• Kan vi ikke snakke om hvor jævlig jeg har det?

    Advarsel - denne bloggposten har snever målgruppe.

    Helsedirektoratet flagger en kampanje om psykisk helse for tiden. Det gjelder å gjøre folk oppmerksomme på hvor mange rundt dem som faktisk sliter med at nevronene i hjernen til stadighet sender elektrokjemiske signaler i spesielt ubehagelige rekkefølger. Folk som ikke er plaget av fiendtlige og destruktive virus eller bakterier, men snarere fiendtlige tanker. Menneskene finnes selvfølgelig overalt, og det er viktig å ta hensyn til at nettopp din bestekompis, lærer eller arbeidskollega kan ha det på nettopp denne måten. 

    Videre lister psykisk.no, som er hjemsted for internettbannerne, en rekke områder som er årsak til eller symptom på psykiske problemer. Skilsmisse i familien, usikkerhet omkring legning, mobbing eller prestasjonsproblemer på skolen (de har også en egen artikkel om "teite foreldre", men vi velger å se bort fra den sosialpsykologiske blunderretorikken). Jeg skal fremme et poeng her.

    Denne listen over mulige årsaker til psykiske problem gjør meg litt usikker. Fordi den skal være så brukervennlig som mulig, er siden lagt opp slik:

    bilde 1
    Hvis ikke ditt problem er på listen, 
    sjekk én gang til om du kanskje er homo.

    Det kan virke som om psykisk.no har tenkt veldig grundig gjennom verden, og laget denne listen over alle mulige måter mennesker kan bli ulykkelige på. Det er en ganske generell og kortfattet liste, men den er også veldig materiell, og jeg blir sittende og undre på om ikke det er en og annen som faller utenfor systemet?

    Hvis vi ser på historiens nedtegnede folkedepresjoner og selvmordsrater, er det et par ting som står ganske åpenbart for oss. Det første er at selvmordsraten synker til bunns hver gang det er krig. Dette antar jeg er fordi enhver krig gir fienden et ansikt, og dermed en bestemt mening til det alltid strebende mennesket. Hvis noen vil ta livet ditt, er din første instinktive reaksjon å løpe, ikke å tenke gjennom om det kanskje passet bra, forholdene tatt i betraktning. Jeg velger å konkludere med at mening og klart definert oppgave tar tankene vekk fra selvmedlidenhet og destruktive tanker.

    Det andre vi ser fra statistikken er at selvmordstall og folkedepresjon går opp rett etter finanskriser (jeg anerkjenner timingen, helsedirektoratet). Tap er altså et nøkkelord, da det henger nøye sammen med menneskets følelse av egenverdi. Dessuten er det tyngre å akselerere et tog som har stoppet; det å begynne å bygge fra ingenting er den største kneika i et helt prosjekt. Omvendt proporsjonalt synker depresjonen kraftig når landet er på vei til å karre seg opp igjen, naturlig nok fordi befolkningen igjen har et mål.

    Så hva er hovedproblemet for ungdom i dag? Sier han at aksjene de tapte hos Lehman Brothers forårsaker mer trøbbel enn usikkerhet omkring kjøttpipepreferanser?

    Overhodet ikke.

    Men jeg vil påpeke en trend som har pågått i en del år nå, og som blir sterkere for hver dag som går. Jeg akter derfor å innføre et flunkende nytt begrep som lyder slik:

    Perspektivinflasjon.

    Perspektivinflasjon, ja. Nå har det blitt repetert også. Det høres riktig så skummelt ut, men det er i sannhet et ord jeg har et ambivalent forhold til. Det er nettopp det som er problemet. 

    I gode gamle dager var det ikke Internett, TV eller radio. Ta for eksempel den tiden i Norge da de fleste var bønder. De gikk til et gudshus og fikk høre hva som var riktig og galt. De lærte reglene fra morsmelk av, og når de vokste opp fulgte hele den delen av verden som de kjente til disse reglene. Å velge yrke, legning, religion, politisk ståsted og liknende var enkelt, fordi det éne valget alltid ledet til forvisning, fangehull eller flammer på et bål. Man levde med et oppdrag og døde når oppdraget var gjort.

    I dagens samfunn vokser vi opp under helt andre forhold. Fra øyeblikket du ser solen lyse for første gang, må du begynne å bygge ditt individ ut av alt det som blir kastet mot deg. Dine foreldre forteller deg mellom to sigaretter hvor farlig og ufyselig røyking er. Mediene lover deg evig kjærlighet gjennom noen filmer, og skildrer utroskap og svik så godt de kan i andre. På skolen lærer du å strebe mot å skape, men også at menneskenes skaperverk er skittent. Du skal ha sex så fort som mulig, men må huske hvor råttent og umoralsk det er. Du ledes mot en fremtid der det er om å gjøre å skaffe seg mest mulig penger, men lærer samtidig at penger er roten til alt ondt. 

    Det er et bombardement av meninger. Ikke én tanke kan du holde, uten at en gruppe mennesker er dedikert til å arbeide mot den tanken koste hva det koste vil. Det er en storm av trosretninger, og du er alltid noens fiende. Det finnes alltid et annet perspektiv.

    Perspektivinflasjon.

    Det er umulig å finne en løgn å forholde seg til, uten at den blir avslørt. Ikke rart man dømte Sokrates til døden.

    En skulle tro det var en god ting. Perspektiv. Vidsyn. Forståelse. Ironisk nok er jeg nødt til å komme med en annen mening på dette óg her i dag. Jo mer du vet, jo mindre kan du sikkert vite, og jo flere valg er du dømt til å angre på. Psykiske problemer i dag er forårsaket av mange ting, til og med "teite foreldre".

    Men ikke tro at alt står på en liste fra helsedirektoratet.

    12 kommentarer

    Stian

    29.apr.2009 kl.02:42

    Dette er grunnen til at jeg slipper alt jeg har i hendene og klikker meg inn på bloggen din når det står at du har lagt inn et nytt innlegg. Selv ikke halvhjertet selvmordsterapi er for følsomt å kritisere for en ordsmed av ditt kaliber.

    Frøken Botten

    29.apr.2009 kl.02:55

    Skulle gjerne brukt noen store ord til å definere teksten din, men hjernecellene mine sovnet rundt kl 21:30 idag. Derfor vil jeg bare si at jeg håper du er en upcomming journalist/forfatter, for da vil jeg lese ALT av det du skriver. Dette er HEFTIG bra.

    Filosofaen

    29.apr.2009 kl.09:32

    Dette er kanskje et av de viktigste filsofiske innleggene dine, Jack. Jeg er stum av beundring, men heldigvis betyr ikke det at tastaturet har stivnet. Dette er refleksjon og spissfindighet på kanskje et av de høyeste nivåene jeg har vært borti, men så leser jeg da også VG Nett på daglig basis.Magnificent.

    ia

    29.apr.2009 kl.10:02

    Dette er et innlegg som virkelig hører hjemme i Diamond's Selected Deviations! Dette gjør det virkelig verdt å vente i flere uker mellom hvert innlegg på denne bloggen - og samtidig fryde seg over at ikke alle bloggere produserer møkk.

    Signe

    29.apr.2009 kl.14:05

    Dette var bra. Jeg er helt enig i det du skriver. Det er flott at de har den kampanjen de har, det mener jeg. Men, de har ikke fått med alt. Man kan ha det vondt av så mange forskjellige grunner!

    Kivle

    29.apr.2009 kl.15:26

    Kjempe jobb. Det er i hvertfall helt sikkert. Var litt sånn gode gamle Jack over denne posten her. Stå på..

    Linda F

    29.apr.2009 kl.15:57

    Kjempeflott blogg-innlegg kiis.. Jeg trengte å lese dette:)

    Åsne

    29.apr.2009 kl.21:10

    Jeg sliter vist ikke med livet. Det var godt at noen kunne fortelle meg det.

    Ida Hufsejeger

    29.apr.2009 kl.22:58

    Jeg skal, som du, fremme et poeng, and here it comes: Det eneste forutsigbare med denne bloggen er at den er forrykende godt skrevet. Jeg skulle virkelig ønske at du seilte opp på topplista for å gi dem som følger med der litt blogg-perspektivinflasjon. Selv om det hadde muligens hadde påført 90% av blogg.no dyp depresjon, som et resultat av at det gikk opp for nevnte 90% at det faktisk finnes folk som fordømmer det vanlige mølet om sminke og Paradise Hotel, hadde du fortjent å være blant topp 10. Nemlig.

    Tj

    04.mai.2009 kl.10:49

    Jeg er imponert. Som alltid. Du klarer å fremme alt på en fremragende måte, og jeg er virkelig glad for at det finnes blogger som din. :)
    Utrolig bra innlegg..

    Vet ikke helt hva jeg skal skrive om det som du selv ikke har sagt...

    Jeg personlig ville klikket på "nei" ruten jeg :)

    Lila Halvorsen

    26.mar.2010 kl.13:50

    marry me.

    lenge siden jeg har skrevet noe her. tragisk egentlig. Du fortjener all ros du får. Du har en helt fantastisk gave til å formulere de mest gjennomførte setninger. noe jeg verdsetter mer enn du aner.

    i think you made my day. again

    Skriv en ny kommentar

    hits