Arkhipelago Empeira

Arkhipelago Empeira #5 - Elsk deg selv!

Det er et par bloggere, sånn rundt, tja skal vi si nesten alle, som praktiserer en merkelig form for beskjedenhet. De later til å være så utrolig misfornøyde med noe de gjør at de bare må legge det ut på interblægg. Og for å unnskylde at de la det ut på interblægg, så sier de saker og ting som:

"Åh, jeg er så dårlig til å tegne!"

eller

"Hihi, jeg suger så jævlig til å ta bilder, lol!"

eller

"Bilde av meg... skulle vært tynnere!"

Vi tolker det som ufattelig høflig. Personen unnskylder sin eksistens, sin psykologiske tilstand, sitt talent, eller sitt utseende. Jeg sier stopp opp og reflekter! Dette er en ondsinnet, egoistisk, og direkte patetisk handling. Hvorfor?

Ved å skrive at du selv skulle vært tynnere, oppnår du at alle som er tykkere enn det du framstår på bildet, føler at de er enda lenger unna et utseende som blir regnet for akseptabelt. Du bidrar dermed til å redusere den kollektive selvtilliten på blogg.no, som etter min mening allerede er alarmerende lav. 

potp0017

Det er mye verre å kalle seg selv for stygg enn å kalle Ulrikke Lund for prinsesse-Ragnhild-liknende (sorry Afterlaugh, kommer ikke over den...). Dette er fordi Ulrikke Lund har selvtillit, stil, og 1304 hjernedøde jenter som kan backe henne opp skulle hun føle seg lei seg en dag. Hun kan bare skrive: jeg er lei meg, jeg er ikke noe pen, og vips har hun flere hundretalls kommentarer som sier det motsatte.

En ting er at en jente som kan finne på å skrive "jeg skulle vært tynnere" alltid vil være i spekteret "passe tynn - underernært". Ingen overvektige jenter skriver at de ville vært tynnere, fordi de enten er fornuftige, sikre på seg selv,  og ikke behøver bekreftelse, eller fordi de har så store komplekser for denne delen av seg selv at de frykter at noen skal svare "ja, det skulle du, din dundresløgge".

På samme måte er det ingen helt talentløse kunstnere uten stolthet over det de nettopp laget, som sier "å, dette bildet er så dårlig og stygt". Hvis man rakker ned på seg selv på blogg, i tegnetimen på barneskolen, eller sågar blant sangelevene på Liverpool Institute for Performing Arts, så er det for å fiske billige støttende kommentarer, som er like mye verdt som en islandsk femøring.

Jeg oppfordrer ikke til å skryte. Ingen liker en skrythals (hvis han da ikke er så kjekk og talentfull som jeg). Jeg oppforder dere til i stillhet å elske dere selv! Hvis du er fullstendig blottet for talent, taleførhet, utseende, sjarm, skrivedyktighet, kunstnerisk sans, intelligens og kunnskap, ja da er du jo det aller vakreste i hele verden, nemlig et blankt lerret.

Det er lettest å gjøre en forbedring dersom du ikke kan noen ting.

Er det noe du tror du aldri kan klare?

(spar meg for: "levitasjon", "å leve uten å trenge oksygen", "å bli like bra som Jack Diamond" og slikt)

Arkhipelago Empeira #4 - Unngå flest mulig begrensninger

Tusen takk for mange fantastiske navneforslag, vinnerne vil bli annonsert i neste videoblogg. Nå har jeg akkurat blitt kvitt den samme gjesten som plaget meg da jeg skrev "the visitor", så jeg er tilbake for bloggvirksomhet fra i dag. I kveld skal jeg kose meg med å svare på kommentarer og greier!

Men nå er det på tide å snakke om andre saker. Jeg fortsetter å lagre min egen livsfilosofi ved å notere ned enda en øy fra mitt Arkhipelago.

For å fungere som menneske er du avhengig av disse tingene:
 
- Luft 
- Vann 
- Mat 
- Gunstig temperatur 
- Kroppskontakt 
- Omsorg 
- Sanseinntrykk 
- Å gå på do

Det betyr at du ikke fungerer like godt i omgivelser der én eller flere av disse mangler, og du er på den måten begrenset.

Det å være en del av en kultur kan gi deg en masse muligheter, både sosialt og materielt. Det kan være naturlig å sammenlikne det med å velge karakterklasse i et rollespill. Men for ikke å miste muligheter i den kulturen du er en del av, kreves det gjerne også en del andre saker og ting, du er altså mer eller mindre pålagt å:

- Kunne drikke alkohol
- Omgås mennesker jevnlig
- Leve et liv det går an å holde en samtale om
- Skaffe anerkjennelse for din livsførsel
- Avhengig av miljø, opprettholde en kleskode
- Ha en tilstrømning av penger til å dekke disse behovene, og den tiden det tar å dekke dem.
- Jevnlig dusjing med dertil hørende dusjartikler
- Jevnlig tannpuss med dertil hørende tannpussingsartikler
- Jevnlig hårtrimming

Noen kompromisser må man gjøre, og det å for eksempel kunne ha en kjæreste, barn, jobb, ektefelle eller kjæledyr induserer mange begrensninger for livet ditt, men dekker også andre behov som er umulige å tilfredsstille på annen måte.

Fordi det skaper avhengighet, som tærer på dine ressurser av penger, helse og aller viktigst, tid, begrenses du ytterligere hvis du til stadighet benytter: 

- Fuktighetskrem 
- Lipsyl 
- Kaffe 
- Snus 
- Røyk 
- Medisiner 
- Skråtobakk (eller andre tobakksmidler) 
- Sentraldempende stoffer (større mengder sterk alkohol, paralgin forte, morfin) 
- Hallusinogene stoffer og psilokybiner (LSD, spiss fleinsopp) 
- Sentralstimulerende stoffer (amfetamin, methamfetamin, GHB, ecstasy, kokain, khat) 
- Opiater (opium, morfinderivater som f. eksheroin) 
- Hasj

Hvis du vil unngå å være et begrenset menneske, unngå så langt det er mulig å hive innpå fra den lista der. Medisiner er jo gjerne nødvendig, men ikke for den minste lille ting. Du skal frykte det som står der like mye som du frykter døden.

Til neste gang:

Hva er du avhengig av?

Arkhipelago Empeira #3 - Ikke ta i bruk andres tanker

Jeg, som alle andre mennesker, er fæl til å gi råd. Nå er jo ikke Arkhipelago Empeira egentlig ment som annet enn en nedtegnelse av min livsfilosofi for øyeblikket, til min egen fornøyelse å lese når jeg blir gammel (dette er altså ikke råd). Saken er at når man leser andres tanker, uansett hvor elokvente og velformulert de enn måtte være, så er det et par ting vi skal være obs på:

-       Et råd kan være formulert i en hensikt. Andre kan ha en agenda med det rådet de gir deg, enten det er sitt eget korstog mot all abort, eller at de kanskje er betatt av samme fyren som deg. Råd er aldri objektive.

-       Tanker på trykk kan være fremstilt feil, og dermed lede oppmerksomheten din utenom viktige aspekter.

-       Andres tankerekker kan baseres på informasjon eller følelser som ikke eksisterer i deg.

-       Grunnen til at du i første omgang lar deg besnære av din nestes aksiom, er antakelig at enkelte av ordene eller temaene utløser spesielle følelser hos deg. Da er du følelsesmessig involvert, og kommer fra det øyeblikket til å forholde deg subjektivt til ideen. 

Hvis du leser, hører eller ser en tanke som du liker, ikke adopter den med én gang. Du kan ende opp med en tankegang som er helt mistilpasset ditt syn på verden og livet. Liker du tanken, forsøk iallfall å tenke den på nytt før du gjør den til din egen.

En kort preken var dette. Til neste gang:

Skal du gifte deg?

Arkhipelago Empeira #2 - Det er en grunn til at du har likt det du har likt

Alle har vi en eller annen grunn kommet til det punktet der vi fornekter noe vi en gang har likt svært godt. Det kan være et band vi hørte mye på, et tv-program som var viktig, en venn, eller kanskje en eks-kjæreste vi ikke lenger vil ha noe med å gjøre. Selv har jeg blant andre disse pinlige affærene på samvittigheten: 


Jeg måtte se Power Rangers hver lørdags morgen (alder 6 år). Selv om de fæle gummiaktige romvesenene var veldig skumle, tvang jeg meg til å oppleve de mektige morfende kraft-oppsynsmennenes koreograferte kampsporteventyr lørdag etter lørdag inntil Turtles overtok på TV3. 

Jeg husker jeg spurte mamma, og fikk vite at "GO" er det engelske ordet for å gå. Jeg var havdypt skuffet over at den kule synthrocksangen ikke hadde et kulere budskap enn at Power Rangersene skulle gå.

Det er ikke flaut, og på tross av alle de gangene opp igjennom tiden jeg har sagt at det semisyntetiske polymerisasjonshælvetet fra planeten Zarkon ikke interesserer meg lenger, er alle de følelsene jeg en gang knyttet til denne serien en del av den jeg er i dag. Jeg har bevart interessen for kampsport, og frykten for slimete romvesener. Jeg er fortsatt tiltrukket av ord jeg ikke kan, men må lære meg ut fra sammenheng, bare at nå er det ikke lenger POWER, MEGA og THUNDER, men kanskje heller JUXTAPOSISJONERING, HERMENEUTIKK og ELOKVENS. Den humorpregede og noe preseksuelle tiltrekningen jeg har mot barokk ondskap, kan nok også i første omgang skyldes denne serien.


Jeg skal ha uttalt at Nightwish var et briljant band (alder 13 år). Denne sangen, "Over the Hills and Far Away", som ikke en gang er laget av Nightwish, hørte jeg på så mye at trommehinnene kan spille den uten input. Jeg husker hele den flåsete teksten på kommando, og jeg har slitt ut hele seks luftgitarer på soloen. Ingen i nær omkrets slapp unna en full gjennomlytting, der jeg detaljbeskrev den utrolige følelsesmessige påvirkningen de forskjellige partiene av sangen medførte i Håkons hode.

Og på tross av alt musikalske frender måtte ha imot Tarja og hennes trubadurer, vandrer tankene fortsatt hen over åssidene og langt vekk til irske værbitte kyster, til drømmen om å ha en drage som kjæledyr, og til sverdkamper mot mørkets mørkeste skapninger; når basstrommen alene akkompagnerer koret frem mot modulering.

Dagens erfaringsøy er altså som følger: Ikke fornekt at du sto opp tidlig hver søndag for å få med deg Pokémon, at du i tre år var stupforelsket i Cecilie S på første rad, eller at det var viktig å late som om man hadde peiling på kjemi. Da fornekter du også alt du har bygget din egen karakter på.

Til neste Arkhipelago Empeira vil jeg vite:

Hvem tar du imot råd fra?


Jeg vil også snart fortelle om et helt fantastisk bursdagskort jeg har fått, men venter til jeg finner et kamera å ta bilder med...

Arkhipelago Empeira #1 - Who is this "God"-person, anyway?

Dette er den første i rekken av mine selvmotsigende integritetsløse aksiomer. 

Hvis ikke Gud har snakket til deg direkte og gitt deg i oppgave å frelse nasjonen eller starte frimenighet og voldta barn eller noe slikt, så har du ingen mulighet til å finne ut om han, hun, eller det eksisterer. Dette bør forklare hvorfor det er bare å gi opp inntil høyere makter selv tar kontakt: 

Siden menneskeheten begynte å finne opp livsløgner da vi innså at vi var dødelige, har vi klart å lage mange hundre milliarder forskjellige religiøse livssyn. Alle kristne har litt forskjellige oppfatninger av hvordan man skal tolke og forstå deres Gud, og de har på en måte hver sin religion. 

Guder har vært og er planter som kan gå, ånder, snakkende elefanter, seksarmede mennesker, dyrehybrider, avatarer, vingede dyr, spøkelser og aliens. Stort tydeligere bevis på at menneskelig fantasi har vært inne i bildet, får du ikke. 

Man tar en ting ut av sammenheng, og tilegner det nye egenskaper; det er sånn jeg lager alle vitsene mine som Jack of Diamonds. Simpelt, menneskelig, gudsforlatt.

Saken er at det er helt ustyrtelig naivt å tro at allmektige vesener som har evnen til å skape noe så komplekst som Universet, noe som står utenfor våre dimensjoner tre og tiden med, har en manifestasjon eller hensikt som er i det hele tatt begripelig for det strengt begrensede mennesket. 

Se for deg at et allvitende vesen skulle overlevere menneskeheten en moralsk regel for hvordan de bør leve.

Prøv å se det for deg en gang til, men denne gangen må du se for deg at vesenet er ALLVITENDE, OMNIPOTENT, OMNIVORENT og OMNIPRESENT. Det er overalt til enhver tid, kjenner alt som skjer, alt som vil skje og alt som har skjedd. Det består av evig kjærlighet, evig nåde, og igjen har skapt og forstått alt fra universets minste kvantemekanikk til blikkene du sendte Nina på første rad i sjette klasse.

Tror du dette vesenet ville produsert noe så håpløst som: "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem"? Den regelen er helt ubegripelig inelokvent.

Du vet ikke hvordan man bygger en TV? Du har ikke nubbkjangs på å skride inn i Universets store hemmeligheter. For all del, prøv gjerne, det er veldig gøy å streve med den menneskelige logiske sans. Det jeg prøver å si er: 

Hvis verden er styrt av en gud som bryr seg med noe så patetisk som menneskene og hva de finner på, kan det knapt være verdig tittelen "gud".


Spørsmål til neste Arkhipelago:

Fornekter du nå noe du likte som liten?

Arkhipelago Empeira - En prolog mot integritet

Följ min blogg med bloggkoll Jeg vil før jeg uttaler så mange femstavelsesord få lov til å advare om at du kommer til å synes den forestående prologen er kjedelig snikksnakk, dersom du får snikksnakk-vegringer hver gang noen sier ordet 'filosof'. 

Jeg anbefaler på det sterkeste at du titter gjennom etter noe interessant, men at du ikke farer over Rubicon uten å ha lest og forstått nevnte prolog. 
plato
Det var en gang at filosofene var våre største moralister. Mennesket kunne velge seg én og stille oss bak denne filosofens tankegang når det skulle forsvare sin tankegang. Tilhørte du Rosseau, var du fanatiker og idealist, men med attråverdige og altruistiske egenskaper. Sto du bak Kant, hadde du upåklagelig moral, men det var nok ingen som trodde på at du VIRKELIG sto bak ham uansett. Sartre lærte oss å forme vår egen tilværelse, og gav oss finitt ansvar for egne handlinger. 

Gjennom tidene har tenkere, filosofer, ikoner og religioner, latt folk kaste ulike åsyn på verden, men i dag er stillingen ledig, damer og herrer! Vi har ingen samtidsfilosofer uten Disney (som er svært så opptatt med den håpløse oppgave det er å lære amerikanere sosialisme) og kollektivistiske trender, fugleflokkens brownske bevegelser i motbør og medvind. 

De neste dagene, kjære leser, skal jeg ikke tilby dere et tredje alternativ, for jeg frykter nok janteloven i litt for høy grad. Jeg skal heller ikke introdusere noen et forslag til livsstil. Men jeg skal rive i stykker et slitent postulat i vårt ensrettede samfunn, og vise alle som tviler hvordan en kan leve livet med 

NO INTEGRITY 

Har du hørt ordet integritet før? Det regner jeg med, ja kanskje særlig hvis du har trasket rundt mine trakter i det siste. Ordet har opptatt meg for en stund, fordi den allmenne oppfattelsen er at vår største dygd er å ha masse av det. 

Integritet betyr at du kan stå for det du mener, altså at du aldri bryter dine prinsipper. 

Dette blir ansett som en god egenskap fordi det kun er svake mennesker som ikke har egne meninger. Derfor anser vi (som et visst temahefte i friskrivningseksamen faktisk nylig antydet) et kompromiss for et tap, og pragmatisme (at man føyer seg) for tegn på svak personlighet. 

Det lå feighet allerede i det Æsop forsøkte å lære oss: "tryggest er strået som bøyer seg med vinden". 

Men hva med den som ikke klarer ha egne meninger? 
Hva med den som vokser opp i en verden der alle våre beslutninger både kan påvises og motbevises? 
Hva med den som tar lærdom av sin egen situasjon og skjønner at det alltid finnes en annen side ved en sak den har bestemt seg i? 
Hva med de mennesker som bare velger en mening på måfå for å late som om de står for noe, fordi de ikke vil bli sett på som ubesluttsomme? 
Hva med de som stemmer i blinde, ikke av uvitenhet, men av visshet om at de ikke kan si hva som gjør det nye styresettet godt, enten det blir sånn eller slik? 
Hva med de som ikke eier integritet? 
Hva med meg? 

Du som ikke tror at våre molekyler er innprentet med spilleregler om godhet og ondskap, du som ikke innbiller deg at universet holder moralske lover som gjelder absolutt og til enhver tid: frykt ikke! Én annen har erfart det samme! 

Fra nå av skal jeg innlede bloggserien om mitt Arkhipelago Empeira: tjuefire erfaringer fra et liv utenom idealismen. 

Til neste gang, er det deres oppgave å svare på spørsmålet: 

Tror du på Gud? 

Evt.: 

Tror du på vel ikke akkurat Gud men du vet at det kanskje ja det må jo være noe mer eller no fordi vi lever jo her og det er jo liksom litt rart å tenke på hvis det ikke skulle være noe?

schoolofathens

hits