Casually Narcissistic

End on a High Note,

Heisann, kjære venner og tilfeldig forbiklikkende.

Jeg kunne lagt ut en lenke til min nye webside, men den ville dessverre ledet dere rett til en glimrende musikkvideo med en rødhåret kjekkas som ikke vil gi deg opp så lett.

La meg bare si at det er koselig å se at det fortsatt tikker inn en kommentar her og der - men som den godeste Mina så elokvent formulerer det:
"hva er det du prøver og komme fram til på bloggne din++ er ikke du litt gammel for og ha blogg?"

That is the shit, guys. 20 år og arkitektstudent. Et håp om å redde Interweben fra dårlig setningsstruktur og lettere til ikke bearbeidet innhold, svinner.

Jeg er tilbake når jeg har noe nytt å fortelle WWW.*
Med vennlig hilsen
Håkon

P.S.: Hvis dere leser XKCD hver dag den kommer ut, kan dere alltid vite at den også blir lest av meg, på en annen datamaskin i verden.
*Det kan gå fortere enn du tror, avhengig av den relative hastigheten til det du tror sammenliknet med den faktiske hastigheten.

Whoa, blogging er vanskelig, ass!

Spesielt når det ikke er mulig å logge på. 

Dette er tredje gang jeg får en lengre tidsperiode med "kan ikke opprette forbindelse med blogsoft.no fordi tjeneren ikke svarer", og det gjør ikke underverker for innleggsraten her på bloggen. Slik oppførsel må jo kalles tjenesteforsømmelse, og er det en ting man gir tjeneren sin sparken for, er det tjenesteforsømmelse.

Og så lurer man på om det er i orden nå, slik at blogging igjen kan fortsette fra eloquentia.blogg.no, men det vet nok dessverre ingen. Akkurat nå blogger jeg nemlig fra en annen datamaskin.

Men... det betyr jo at jeg får mye mer tid til å arbeide med Jenny, hvis casting og auditions er i full gang.

Følg hele prosjektet på:
http://www.facebook.com/pages/Jenevieve-de-Berre/196892900113?ref=nf

Nå må jeg løpe, for skolenettet stenger! Sees om ubestemt tid!

Kjapp oppdatering om Jenny:

Når man gir seg i kast med noe så vågalt som å vie en del av sitt levende liv til å gjøre noe veldig omfangsrikt og fullstendig nytt nesten helt alene, er det lett at man får ganske urealistiske ambisjoner. Jeg forteller verden at jeg driver og lager et dataspill, og opplever at de fleste smiler overbærende som til den illeluktende dommedagsprofeten på Queen Square.

Jeg ville gjort det samme. I helvete, jeg GJØR det samme. Dette kommer aldri til å bli noe ut av, sier jeg. Men det samme sa folk om arkitektbyrået i 5. klasse! Det samme sa folk om de sju spillefilmene som vi skulle produsere på ungdomsskolen! Det samme sa folk om Det Rød-Blå Partiet, som var Hundrings' og mitt eget kvasipolitiske teatersportparti! Romfergen av tre som Jarle og jeg skulle bygge! Å grave til Kina i den store sandkassa! The Liverpool Hidden Theatre! Popduoen Kennedy Project! Rockebandet George! Bokserien jeg har forsøkt å skrive siden jeg var sju! Se hva alt det har blitt til nå?! Hæ?! Hæ?!

Okay, jeg medgir at de fleste av de prosjektene gikk dukken etter kortere eller lengre tid. Men selv om vi aldri ble helt ferdige med noen av disse tingene, har jeg dratt med meg utrolig mange egenskaper og erfaringer fra prosessene.

Naive folk spør ofte hvorfor jeg er så flink til alt mulig. 50% av grunnen er naturligvis at øyet som spør er ukritisk og lettlurt, men den andre halvparten skyldes altså en herlig komplett mangel på bakkekontakt. Dette er jeg stolt av, og det gjør meg lykkelig. Så det så.

Her skulle jeg gjerne sagt at det blir annerledes med spillet om Jennys ville eventyr, men det ville jeg nok sagt om hvert av de forrige prosjektene jeg holdt på med også, helt tilbake til da jeg strevet med å få den trekantede klossen ned i det runde hullet, ikke på tross av, men fordi det ikke var meningen å gjøre noe slikt. Spillet skal skje!

Jeg lovet å holde dere informert om fremskrittene, så her er en standardisert liste over hva prosjektet innebærer, og hva som enda mangler:

Historie
  • Handlingsforløp (100%) fullført
  • Dreiebok (100%) fullført
  • Manus (3%) avventer oppgaveutredning, deadline mandag neste uke

Spillerens oppgaver
  • Objektsliste (ca 90%) deadline tirsdag morgen kl 12
  • Oppgaveutredning (60%) avventer objektsliste, deadline onsdag midnatt

Stemmeinnspilling
  • Karakterskildringer (85%)
  • Utlysning av roller (ca 30%)
  • Auditions (0%) avventer manus
  • Casting (0%) avventer auditions
  • Innspilling (0%) avventer casting

Grafisk design
  • Karakterdesign (8%)
  • Leveldesign (55%)
  • Design av brukerflate (5%)
  • Objekter (0%)
  • Brukerflate (0%)
  • Levelbakgrunner (0%)
  • Grafisk storyboard (4%)
  • Karakteranimasjon hovedperson (1%)
  • Karakteranimasjon biroller (0%)
  • Karakteranimasjon øvrig (0%)
  • Cinematikk (1%)
  • Lip-sync (0%)

Musikk
  • Idé (ca 60%)
  • Programforståelse (ca 80%)
  • Forsøksprosjekter (66%)
  • Komposisjon (4%)
  • Samarbeidspartnere (5%) Circus Maximus er om bord! red. anm.
  • Kapittel 1 (ca 2%)
  • Kapittel 2 (ca 2%)
  • Kapittel 3 (0%)
  • Kapittel 4 (ca 5%)

Programmering
  • Forståelse av grunnkonsepter (100%) fullført
  • Omfangsutredning (ca 80%)
  • Layout brukerflate (ca 30%)
  • Brukerflate (0%)
  • Layout spillmekanikk (96%)
  • Spillmekanikk kapittel 1 (4%)
  • Spillmekanikk kapittel 2 (0%)
  • Spillmekanikk kapittel 3 (0%)
  • Spillmekanikk kapittel 4 (0%)
  • Layout minispill (40%)
  • Minispill (0%)
  • Minispill kampmekanikk (0%)
  • Grafisk samkjøring (0%)
  • Musikalsk samkjøring (0%)
  • Sistehåndsprogrammering (0%)

Betatesting
  • Testpanel (0%)
  • Informasjonsbehandling (0%)
  • Revisjon (0%)
  • Endringer (0%)

Post-production
  • Finansiering (2%)
  • Markedsevaluering innland (0%)
  • Markedsevaluering øvrig utland (0%)
  • Markedsevaluering USA (0%)
  • Utredning (1%)
  • Foretak (5%)
  • Nettsted (0%)
  • Markedsføring (0%)
  • Involvering i massemedia (0%)

...og når alle disse står på hundre, er det eneste som gjenstår å slippe det største arbeidet jeg noensinne har tatt på meg løs på verdenssamfunnet.

Dagens spørsmål, og jeg vil ikke ha noen høfligheter:

Tror du jeg klarer det?

Jeg tenker, derfor ser jeg ikke på Paradise Hotel

Det finnes mye elendighet i verden. Det er besynderlig at det i hovedsak sendes på TV3.

Ashton Kutcher vs CNN

Hvis du har hippocampus i orden har du sikkert fått med deg at den store greia i Amerika for øyeblikket er Twitter. Twitter er en veldig enkel sosial nettverksside der man kan abonnere på livet til andre mennesker - eller rettere sagt 140 bokstaver av det.

En twitter-feed kan se slik ut;

eloquentia (17:33) Just got home from work! That's nice...
eloquentia (17:39) eating tacos with my family :)
eloquentia (17:43) I think I'll have one more :O yum yum
eloquentia (17:46) DAMN, the taco cracked and now there's salsa all over my keyboard!!!1
eloquentia (17:48) Just going to the bathroom, don't think it has wireless reception tho :'( *sniff*
eloquentia (17:51) it does!!! lol, s****ing out the first one now
eloquentia (17:52) BLLLHHRRRRPPPH x( lol
eloquentia (17:52) no toilet paper! i'll have to get creative with the brush thingie

kutchercnntwitter090414mn
Ganske nylig utfordret vår alles kjære rampegutt Ashton Kutcher nyhetskanalen CNN til duell. Målet var å først nå 1,000,000 abonnenter. 

CNN leker ikke nyhetsbyrå slik vi gjør i Europa, og tok selvfølgelig utfordringen. Det viser seg at tredagersskjegget er mektigere enn pennen, for Kutcher gikk i mål langt før CNN, og ligger for øyeblikket på 1,4 millioner lyttere mot nyhetsbyråets drøye 1,2.

En rekke medievitere uttrykker bekymring over at en enkeltperson kan ha høyere stemme på nett enn et nyhetsbyrå, og hevder sin refleksjon ved retorisk å kommentere at siden så mange mennesker lytter til Kutcher bør vi spørre oss hva han egentlig sier.

Dette er egentlig ikke nytt for meg. Jeg tror ikke det beskriver noen ny samfunnsutvikling, men kun et nevneverdig kuriosa ved menneskesinnet. Verdens fremste hjerner forsøker hver dag å oppdage nye egenskaper i selve eksistensens tekstil; et eller annet som kan gi oss svaret på universets gåte. Størsteparten trasker allikevel rundt og krangler om skjeggebaser som sa irrelevante ting om homofile for årtusener siden.

Spillmusikk!

Jenevieve de Berre
Som et par av dere har fått med dere allerede, har jeg den siste tiden jobbet litt med å designe mitt eget dataspill, sånn helt fra bunnen av. Det er fortsatt bare i startfasen, men for hver dag som går tar jeg et nytt skritt, og jeg har lovet å slenge et par fotavtrykk ut hit.

Derfor vil jeg nå legge ut førsteutkastet til spillmusikken på bloggen min i dag. To spor ser sånn noenlunde ferdige ut, og jeg skal skryte på meg at du ikke kunne gjort det så mye bedre med prinsessen og halve kringkastingsorkesteret.


Ascent of the Whale

The Beautiful Quarters of Governor Damokletian

1. Hva synes du?

2. Spiller du dataspill en gang i blant?

3. Hva slags spill liker du best?

Flukten fra Norge

Nå sitter nordmennene fra LIPA her på Torp og venter på avgangen. Jeg reiser med et påskeegg fra Nidar og uten tegnebrettet jeg nylig kjøpte. 

Det betyr bare at de neste ukene ikke skal vies til Jenevieve, men til showmusikk og dansefoten. Jeg har fått invitasjon til London av Hege Kristensen, på den betingelse at jeg viser et move eller to, så ... vi får se når den tid kommer.
 

bilde 2
Dette skal altså være norske talenter.

Ønsk meg god reise, så sees vi i Leverstaden!

1. Vært i Britannien før?
2. Har du mac?
3. Hva leser du for tiden?
4. Synger du?

Helgens fyll? Bloggfest!

Nå skal dere høre. 

Jeg dro tidlig inn til Asker for å sy bunaden ferdig hos den herlige syersken, som er så ubeskrivelig at jeg er sikker på at jeg må ha beskrevet henne for dere tidligere. Jeg har egentlig bare to ankepunkt, som vi på fint vestfoldmaal kalder "lukta" og "skravla", men jeg kan forsikre dere om at en har fått nok av dem begge etter tredje knappenål. Hun har selvsagt en god del flere enn tre.

25172311239377300177n400
courtesy to Hundrings

Etter å ha kjempet meg fri med sterkt nedbrutte kognitive fuksjoner og rester av luktekjertlene dinglende fra den ene neven (jeg tok farvel med henne seks(!) ganger uten at hun holdt opp å prate), tok jeg derfra turen videre til Christiania, der jeg møtte en frisk og opplagt Hundrings, som godtok å være med på shopping for å fordrive tiden. Jeg forlot min nomenklaturmessig billige venn til restene av en Peppespizza og fotografyrket, og kjøpte meg en adskillig dyrere dress.

Og, joda, deres selvutnevnte øyensten var selvfølgelig behørig representert ved helgens bloggrelaterte begivenheter i Oslo By. Fasjonabelt sent, og upåklagelig kledt. 

Så der var Jack Diamond og drakk vin med store navn som Tangen, Borgen og Ørsahl. Jeg danset med Hege Kristiansen og fikk ha Drea Jr. på skulderen til den rapte.*

En skal jo aldri spørre en kvinne om lesertallene hennes, men jeg må innrømme at jeg ikke hadde gjort hjemmeleksa mi hva bloggtopplista angikk. Sorry, Kamilla med K.

Kvelden endte med nach i suiten til Ida Wulff, og Ida Wulff endte med nesa i puta, så jeg rasket endene sammen og tok inn hos LeBouffon for natten. Jeg fór ned til søvnriket, sto opp fra de sovende neste dag, dro tilbake til Macen...

...og skal derfra komme igjen for å anmelde kjoler og andre antrekk! Stay tuned!


*Her kunne jeg også dratt en vits om å klappe svu... men det gjør jeg ikke.

1. Var du på bloggfesten?

2. Hvorfor / hvorfor ikke?

3. Vin eller øl?

Ny banebrytende teknologi kan gjøre penisen din 4 tommer lengre!

Dagens ord kommer fra XKCD, og det er nok det morsomste jeg har sett siden det som skjedde med trekkspillet og den uheldige søringen*.

newcar

*du skulle ha vært der.

Hvordan uttales XKCD?

Photoshoot med Jack, kliss naken!

rontgen
Trykk for større bilde

Har du ofte en av de dagene da milten bare ligger helt feil, og uansett hva du gjør, får du den ikke til å ligge ordentlig? Selvfølgelig får man en slik bad-spleen-day akkurat den dagen man skal ta røntgenfoto. Heldigvis fikk jeg låne litt miltspray av radiologen før vi gikk i gang, og resultatet ble ganske bra.

Slik ser jeg altså ut i thoraxregionen, helt uten sminke, klær og innpakning generelt. Jeg er ganske kjekk! Sånne kragebein ser man ikke hver dag!

Røyker du?

Date med søster Eriksen,

Klokken er 12:00 og deres kjære herr Diamond er på vei til sykehuset for å ta en blodprøve og røntgen av thorax. Jeg føler meg egenlig frisk i dag, men vi har jo bestilt allerede, og da er det høflig å låne bort erytrocyttene mine til gjennomskuelse.

syringeneedle


Noen som vil holde meg i hånden?

Tuesday Night Fever

Kveldsnytt rasker over skjermen her jeg tilbringer Norgesferien med dyne i sofaen og med en feber som får meg til å mistenke at termometret måler i Kelvin. Jeg har fullført søknaden for neste års universitetsstudium, og innser at verden har en sjelden type kreft som heter Nord-Korea.

Hvis jeg enda har noen lesere kvar, er det litt trykket stemning her ved matbordet. Noen av dere klirrer demostrativt med gaflene, andre spiser fort og går fra tidlig. Det forventes at jeg kommer med en unnskyldning, og FNs sikkerhetsråd har gått ut og fordømt min behandling av blogghvilen.

Jeg føler meg som en dritt. Med feber. Et skikkelig varmt og dampende specimen, som knitrer litt i sammenføyningene etter å ha blitt presset ut av et sårt rektum. Snakker han om bæsj? I sin appell om forståelse?

Hva har skjedd, Jack Diamond?

- Ganske mye. 

Nøkkelord er tango, spillutvikling, konserter, tegnebrett, påskefjellet, venner, samordna opptak og denne nylige orthomyxoviridae.

En skulle nesten tro at jeg var litt deppa, her jeg sitter og tenker på feber og fæces, men jeg kommer ikke langt ned på topplista før jeg humrer i tredagersskjegget og vet at det kunne stått mye verre til med meg. Julia Nyland Ørsahl føler seg som en albino, Lars Tangens favoritt gikk ut av Paradise Hotel, og Bea ... ja hun er det jo bare kronisk synd på.

Det er viktig å huske på at de er mennesker, de som oss. Selv om det ikke ser slik ut. Lolz.

Ønsk meg god bedring - i morgen kan det være for sent.

Dear Deer,

Med hagla i fjeset er gode råd dyre for det gode rådyret.

.

Ironic,

Hahahahaha og ha. 

I bandtimene for tiden gjør vi en sang som heter Ironic av Alanis Morissette:


Det er mulig jeg er sent ute med dette, da jeg egentlig ikke har hørt på teksten før. For andre uinnvidde, synger Alanis om en rekke ironiske situasjoner, som for eksempel at man blir frifunnet to minutter etter en henrettelse, at man får en flue i Chardonnayen sin, eller at det regner på bryllupsdagen ens.

Det som skurrer litt, og det er mulig det bare er meg, er at overhodet ingen av disse situasjonene på noen måte kan beskrives som ironiske. Selv ikke små underutviklede planteplankton med sin artstypiske snevre forståelse av semantikk vil være i stand til å erklære noen av Morissettes utsagn som noe annet enn mer eller mindre uheldige.

Trafikkork når du allerede er for sent ute? Det var ubeleilig. Ikke ironisk.

Sann historie: Den amerikanske kommisjonen for Consumer Product Safety måtte trekke tilbake alle sine 80 000 merkelapper for sikre leketøy ettersom de hadde skarpe kanter, inneholdt blymaling, og på flere andre måter var skadelige for omnivore barn - ja det kan man vel si var litt ironisk.

Men det skal være nevnt at når Alanis Morissette kan skrive en hel sang med og om ironi der ironi ikke forekommer, vil det kunne klassifiseres som noe ... ironisk. Til slutt må jeg jo si hun er veldig kul ellers, så det er jo mulig nettopp dette var intensjonen?

Er du ofte plaget av ironi som at datamaskinen ikke virker når du hadde lyst til å bruke den?

Omstrukturering,

Til nå har dette vært en ganske ordinær blogg uten noen særlig form for hensikt utenom egenpromotering. Siden jeg er så utrolig glad i meg selv uansett, virker det mer og mer meningsløst å opprettholde denne bloggen bare for å minne meg på det.

Som et ledd i at jeg driver og lærer meg å programmere, for til slutt å kunne virkeliggjøre et spillkonsept jeg i lengre tid har hatt på tungen, omkalfatrer jeg herved bloggen min til delvis skisseblokk. I tillegg til å kalle folk for stygge ting skal jeg også bruke domenet til publisere noen enkle designutkast og karakterer fra eventyrene til den standhaftige Jenevieve de Berre (første publiserte utkast under).

jenevieve
Mer info om Jenny kommer senere, men jeg kan røpe 
at spillet nok ikke vil bli laget i PowerPoint. Sorry folkens.

Men fra mine geniale prosjekter til andres geniale prosjekter - da vi var små, fulgte vi alle den noe sterile journalisten Tintin gjennom tegnefilmene på NRK eller seriehefter på skolebiblioteket . For et år siden kom det meg for øre at disse spennende historiene nå sto foran den store monetære vekten som heter Hollywood. Det første jeg tenkte, var: "Au, noen drar meg ut i kulda med tang!". Det jeg derimot tenkte da jeg hørte at Tintin skulle bli spillefilm, var: "Jeg håper de ikke ødelegger det!".

The Adventures of Tintin: Secret of the Unicorn skulle bli en 3D animasjonsfilm, regissert av Steven Spielberg, med Peter Jackson også lurt inn i styret. Det skuffet meg først, da jeg mener den originale tegnestilen gjør seg veldig godt for konseptet, men hør på denne uttalelsen Jackson nylig slapp på Variety:

We're making them look photorealistic; the fibers of their clothing, the pores of their skin and each individual hair. They look exactly like real people ? but real Herge people!

Og nå må jeg innrømme at jeg venter spent på en realistisk, motion capture-hyllest til Hergé - og gjenkjenner en "rise in the Levi's", som bandlæreren min sier, jo flere skuespillere som blir annonsert. De tar seg godt med tid for å hindre at denne første i en trilogi ikke skal floppe - filmen ventes ikke på kinolerretet før 2011.

img0103

Hva tror du om en fotorealistisk Tintin? Hawt og nææt?


Adjektivhistorie,

Nå er det igjen dags at jeg spenner på meg voksvingene og går til basketak mot stratosfæren; og dersom jeg er 4% heldigere enn 41 amerikanere som ble jordfestet i New York fortere enn hva behagelig var, skal jeg tilbringe den neste uken innenfor riksgrensa.

Sjansene er derimot høye for at jeg om ikke lenge befinner meg på fjelltur, og der er jeg i godt selskap. Den dramatiske Frode og den vakre Sindre ryktes også å følge med på denne turen, og det gleder meg, naturlig nok. I den anledning blir det fint lite internettilgang på meg fremover. Mange vil kanskje påpeke at det ikke forandrer noe uansett, og det har de naturligvis all rett til å gjøre.

For tiden belemres bloggverdenen med mitt fravær fordi jeg forsøker å lære meg å programmere. Programmering er en av de egenskaper jeg mener et moderne menneske bør kunne, fordi en så stor del av hverdagen kontrolleres gjennom programspråk. Jeg misliker tanken på å styres av noe jeg selv ikke kan tukle med til en slik grad at det er ugjenkallelig ødelagt. Kanskje jeg lærer dere å skrive et lite program eller to? På mac er det veldig enkelt, logisk og ikke minst nyttig(!).

Som et slags ventegodis vil jeg nå appellere til eders høyre hjernehalvdel og sette kreativiteten på prøve. Dere kjenner nok prosedyren:

Det er opp til mine lesere å komme med så mange kule adjektiv som mulig er.

Når jeg returnerer vil jeg ha skrevet en liten historie hvis substantiv flankeres av åpne felt der nettopp ditt adjektiv kan bli satt inn, selv om det kan sette nevnte substantiv i et dårlig lys. Du kan poste så mange substantiv som du vil, men det ville hjulpet meg masse om du nevnte det hele i et innlegg slik at jeg slipper å grave etter bredbåndsforbindelse for å gjøre min egen reklame den kommende uken.

Lykke til med å finne det kuleste adjektivet!

Jack

Jeg skal bli rik!

Her om dagen fikk jeg denne mailen...
_

Dearest,
 
I am writing this mail to you with tears and sorrow from my heart.My name is maditha Dominic Dim Deng, 24yrs old, female and I held from Sudan. My father Lt. Gen Dominic Dim Deng and my mother including other top Military officers and top government officials had been on board when the plane crashed on Friday May 02, 2008. You can read more about the crash through http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7380412.stm 
 
After the burial of my father, my uncle sold my father's properties to one Chin ease Expatriate and live nothing for me. One faithful morning, I opened my father's briefcase and found out the documents which he have deposited huge amount of money in one bank in Burkina Faso with my name as the next of kin. I traveled to Burkina Faso to withdraw the money so that I can start a better life and take care of myself. On my arrival, the Branch manager of the Bank whom I met in person told me that my father's instruction to the bank was the money be release to me only when I am married or present a trustee who will help me and invest the money overseas. 
 
I am in search of an honest and reliable person who will help me and stand as my trustee so that I will present him to the Bank for transfer of the money to his bank account overseas. I have chosen to contact you after my prayers and I believe that you will not betray my trust. But rather take me as your own sister. Though you may wonder why I am so soon revealing myself to you without knowing you, well, I will say that my mind convinced me that you may be the true person to help me. More so, I will like to disclose much to you if you can help me to relocate to your country because my uncle have threaten to assassinate me. The amount is $10.4 Million and I have confirmed from the bank in Burkina Faso. You will also help me to place the money in a more profitable business venture in your Country.
 
However, you will help by recommending a nice University in your country so that I can complete my studies. It is my intention to compensate you with 10% of the total money for your services and the balance shall be my capital in your establishment. As soon as I receive your interest in helping me, I will put things into action immediately. In the light of the above, I shall appreciate an urgent message indicating your ability and willingness to handle this transaction sincerely.
 
Please do keep this only to your self. I beg you not to disclose it till i come over because I am affraid of my weaked uncle who has threatened to kill me. 
 
Sincerely yours,
 
maditha Dominic Dim Deng.

Ord for snø - om inuittenes ordforråd

Det er et populært og velkjent faktum at eskimoer eller Esquimaux har over hundre ord for snø. Og som om ikke det er spesielt nok, så har New Jersey Etymological Institute nettopp avslørt en rekke andre merkverdige observasjoner ved inuittenes ordforråd. En forskningsrapport forteller at eskimospråket har:

  • Femtifire ord for 'sel'
  • Litt under to hundre bøyningsformer av 'kjedelig'
  • Ingen ord for 'stamcelleforskning'
  • Ett eget ord for 'det er den fjerde gangen noen har urinert i stykker iglooen min'

Bokmerking!

En relativt viktig del av å ha en daglig oppdatert tegneserie er at folk er inne og leser den daglig, derfor oppfordrer jeg først og fremst alle til å gjøre nettopp dette. En enkel måte å legge f.eks Power of the Point til listen over daglige gjøremål er å trykke ⌘ samtidig som man trykker D når du har Power of the Point åpen i nettleseren. 

Hvis du er en av de som bruker Windows, pleier ctrl + D være dette operativsystemets stygge ekvivalens til den vakre ⌘ + D.

Grunnen til at jeg bringer dette på bane, er at jeg ønsker regelmessig tilbakemelding på tegneserien. Hvis man synes den er morsom, bør man benytte seg av det vakre reklametilbudet øverst, og kanskje legge igjen en kommentar som verbalt skildrer lattersalvene. Hvis man derimot ikke skjønner vitsen, kan det være en idé å utrykke ens egen uvitenhet blant feedbacken. Kanskje den neste som kommenterer er i stand til å hjelpe deg? Slik er vi alle bundet sammen i livets store sirkel.

Her er været i Liverpool fra i går.


Bokmerker du viktige sider?

Det snær i Liverpool!

Jeg visste jeg gjorde et kupp da jeg kjøpte snøscooter med giret på venstre side.

Power of the Point...

...er endelig tilbake igjen, ett hundre prosent laget i PowerPoint, men nå med en fordel. Jeg har mus. Kjønnsskiftet var nødvendig da touchpad-tegning tok voldsomt mye tid. Jeg tar meg igjen vann over hodet og prøver en daglig greie med disse stripene, og det kommer til å gå litt utover øvrig blogging.

Så vær lojal og les Power of the Point fram til jeg igjen kjører meg i grøfta med den!

Helt utenom dette har Hundrings utfordret meg. Jeg tar vanligvis ikke sånne, men fra akkurat denne karen gjør jeg hva som helst. Oppgaven lyder som følger:
  • Gå til det som hos deg tilsvarer Bilder-mappen
  • Velg den sjette mappen helt fram til du bare finner bilder
  • Velg det sjette bildet
  • Lim det inn i innlegget ditt
  • Fortell litt om det
  • Spre sjukdommen til seks andre bloggere

bilder fra velse 24 006
Kjemiøvelser 2005/2006

Bildet inneholder altså Truls og jeg, der vi boltrer oss på kjemirommet med erlenmeyerkolbe og byrette. Jeg husker ikke nøyaktig hvilken øvelse det var, men det ser ut som om vi har en løsning av saltsyre og vann som vi ikke kjenner forholdet på. Derfor har vi helt den i den nederste kolben, og satt til fenolftalein. 

I det lange røret er det lut, og uten å gå inn på detaljene har nettopp syreløsningen skiftet farge fordi den har blitt nøytralisert av luten. Vi kan ved å sjekke hvor mye lut vi trengte, regne ut hvor sterk saltsyreløsning det var.

Jeg utfordrer:

Pleier du å bli med på bloggutfordringer?

Tegneserier

Webtegneserier tar opp store deler av bokmerkelinja mi, og fordi jeg elsker å dele med andre, skal jeg nå gjengi alle tegneseriene jeg har lest fra bunnen av og opp. Dette er rekkefølgen de har bortover bokmerkelinja, det er bare å begynne å lese fra stripe nr. 1!

M:

m20050303

M er en fantastisk genial norsk stripeserie som produseres av den hengslete, noe piletisk begrensede nerden Mads Eriksen. Serien har røtter i selvbiografien og omhandler altså Mads' fantastiske liv, med populærkultur attåt. Halvparten av stripene er uforståelige for folk uten livserfaring, men heldigvis finnes det et helt forum for folk som ikke fikk med seg poenget i Mads' striper. For øyeblikket går serien i repriser, da fyren har vært syk, og antakelig ønsker å publisere i bladet sitt først.
Det er meningen at M skal være en daglig stripe.

Cyanide & Happiness:

cyanideandhappinessnewrules

Som mange bloggere etterhvert har oppdaget er dette en fantastisk kul tegneserie som drives av fire tegnere med forskjellige streker og samme makabre humor. I mine yngre dager var striper herfra ofte å se på bloggen min, og PotP ble opprinnelig laget ut fra dette strekmannkonseptet. Hverken voldtekter, mord, anoreksi eller Muhammed er for seriøst til å tulles med hos disse gutta.
C&H er en daglig stripe.

Looking for group:

lfg160x60003

Looking for group er en vakker og fargerik fantasy-parodi som har hentet navnet sitt fra et World of Warcraft-meme. I dette online-rollespillet er det en fordel å være del av en gjeng, så venneløse spillere kan fra tid til annen skimtes der de roper "LFG" - Looking for group. Serien er vel mer en historie enn en stripe, men passer alltid på å kaste inn litt comic relief her og der. Sentralt i dette prosjektet står den sadistiske trollkarlen Richard, som dreper barn men er god på bunnen.
Looking for group oppdateres mandag og torsdag.

Ctrl+Alt+Del

20070713

Med et navn alle bitre Windowsbrukere kjenner betydningen av, lager Ctrl+Alt+Del en dagligserie om livet til den videospillinteresserte Ethan. Mye av humoren er knyttet til spill, men det er såpass kommerst at du kan le med, selv om du ikke er en reser bak SixAxis-kontrollen. Siden har en voldsomt stor fanskare og tilogmed sin egen lille biserie kalt CAD-sillies.
Ny stripe får du mandag, onsdag og fredag.

Anders loves Maria

20080104

Anders loves Maria er en stripe hvis hovedfokus ligger på fortelling og ikke humor. Stripen handler om en svensk kunstner som gjør suksess i media men roter det til i kjærlighetslivet. Etter å ha pågått i nesten to år nærmer den seg nå slutten, men du skal få lov til å lese den fra starten av.
Ny stripe kommer litt her og der


The Abominable Charles Christopher

20071205

Den vakreste nettserien i historien, og til tider voldsomt vittig. Den avskyelige Charles Christopher er halvt menneske og halvt utyske, og strever seg stumt gjennom skogen på jakt etter identitet. Av alle dyrene i skogen er han den eneste som ikke kan snakke, men han er stor, sterk og kjærlig og er i ferd med å få et oppdrag.
ACC kommer ut hver onsdag.

XKCD

techno

XKCD står ikke for noen ting, men begynte som en upload av tegnerens forelesningsskisser. I dag er det Internettets aller mest intelligente tegneserie, som hver dag utfordrer deg til å ha fulgt med i mattetimen. Den er vanligvis morsom og veluttenkt, men også til tider romantisk og trist. Jacks favoritt!
Du kan få en daglig dose med XKCD.

Electric Retard

0020a

Electric Retard er en serie for barn, som oppdateres svært sjelden. Stripene er til tider hysterisk morsomme, men bærer ofte et litt kvalmende politisk korrekt preg av at den er laget for de søte små.
Electric Retard har gitt ut 26 striper til nå. Det var 24 i mai.

Hvilke tegneserier leser du?

Hva er unnskyldningen denne gangen, da, Jack?

*kremt*

Heroes. S1 Ep1-24.

Jeg har det ikke lett.

m20070917
m20070925
m20070927

Bartekandidatene!

!Husk at stemmene bare teller hvis dere kopierer favorittbartebildet inn i deres neste blogginnlegg!

Her er de altså, og jeg klarer ikke bestemme meg for hvilke som er de beste, så det blir deres oppgave. Til de av dere som sendte inn flere bidrag, har jeg bare publisert det beste. For å sikre en masse stemmer uten å måtte spamme folk (det har jeg ikke tid til) - stem på din bartefavoritt ved å følge denne enkle algoritmen: 

- Kopier din moustache de préférence inn i ditt nyeste innlegg
- Legg igjen en kommentar her når du har gjort det

Jeg teller opp stemmene og avslører vinneren på torsdag!


03

01

02

04

05

06

07

08

09

10

11

12

13

14

Så da er det bare å stemme i vei, folkens!

!Husk at stemmene bare teller hvis dere kopierer favorittbartebildet inn i deres neste blogginnlegg!

Bartebildekonkurransen,

Nå er det bare få timer igjen av bartebildekonkurransen! Send inn ditt bilde nå!

Jeg er nok ikke en superblogger ... helt enda!

Da jeg drev og satte opp bloggbudsjettet mitt her om dagen tenkte jeg at det kunne være morsomt å sammenlikne min egen reklameinntjening med andre superbloggere. Og du kan tro jeg ble satt ut da jeg så resultatet som graf!
Photobucket
Det kunne faktisk virke som om jeg ikke tjente like mye som de andre!

Selv om jeg kanskje ligger på bloggtoppen i kvalitet, stil, sjarme og slike ting, fikk denne visualiseringen det til å gå opp for meg at bloggen kanskje ikke omsetter for så voldsomt mye. Og siden en superblogger i mine øyne er en riktig så uforskammet rik personasje, så kan jeg jo ikke kalle meg det før jeg har blitt søkkrik!

Etter grundig etterforskning har jeg kommet fram til at det er noe jeg mangler, som de andre bloggerne har. Derfor har jeg bestemt meg for å dra ut på eventyr for å finne den lille tingen som skal gjøre meg til superblogger igjen!

Jeg inviterer selvfølgelig til idémyldring:

Hva kan gjøre meg til en superblogger?

I mellomtiden må dere fortsette å poste bilder til bartebildekonkurransen min!

Sic semper tyrannis?

Mord på deres lepper! Svovel og helvetesild! Her legger jeg ut et helt vanlig satirisk innlegg om nettpirater. Tidshjulet snur en halv radian, og vips knitrer kornmo bak mine leseres øyne!

I et tankeeksperiment gir jeg dere makten over Ida Wulff, hennes domene og alt som hører dette til. Ida Wulff, et medmenneske! Når morgenen så rinner, oppdager jeg til min skrekk hva slags demoner som velter fram fra de skjønne små pikesinn og guttestreker som legger synet på eloquentia.blogg.no. 

Jeg har aldri sett maken til brainstorming - tyveri, personangrep, psykisk vold, imagetortur og latterliggjøring! Spott! Hån! Maktfråtseri! Og ikke bare her, nei! Bloggeren Hundrings gjør nå butikk på sin ondskap, der han framstår som den manifeste despekt og ringeakt!

Jeg sier som Justin: I'm lovin' it!

Jaggu på tide å komme i kontakt med eders iboende sju, folkens! Mørkets time har kommet.

dutycalls

Nå får dere unnskylde meg, jeg har noen foreldreløse til ... middag.

Er du ond?

Splitte mine bramseil, det er pirater på ferde!

Som jeg antar en drøy fjerdedel av mine lesere fikk med seg i går, ble Idawullf.com hacket. Hennes velkledte header ble erstattet med et skuldermerke for organisasjonen Norwegian Internet Defense Force, som hevdet at angrepet var til for å gjøre nordmenn mer obs på internett-sikkerhet, da vi med tiden har blitt sløve.

Dessuten skrev de en personlig melding til Ida om at pepperspray ikke fungerer over TCP/IP.

Logoen hadde de knabbet fra JIDF (og retusjert i paint), som for ikke så lenge siden hacket en pro-palestinsk Facebookgruppe slik at det der sto "Israel rulez!" eller noe i den duren.

Nå er det kanskje jeg som er litt for glad i det ordet bare en tegneseriefigur kan uttale riktig...


...men jeg for min del vil kalle slikt for maktmisbruk. Ikke maktmisbruk i den forstand at man bruker makt til å fremme personlige agendaer, det støtter jeg hundre prosent. Nei, det jeg vil klage på er at disse piratene har brukt makten de hadde over frøken Wulffs hypertekstprotokoller til å gjøre noe som er så fantasiløst at det er direkte søvn-jævla-dyssende!

Hva med å late som om de var Ida for å se hvor lang tid det tok før folk merket forskjell? Stjele facebook- og msn-identiteten hennes med det samme slik at folk etterhvert ikke visste hva de skulle tro om hvem som var hvor?

Hva med å legge igjen spor etter en annen kjendisblogger for å skape en skikkelig intrige i bloggverdenen?

Hva med å bruke kreftene til å bekjempe kriminalitet og ondskap?

Hva med å ta sjampoene hennes som gisler og kreve løsepenger?

Jeg oppfordrer ikke til nettkriminalitet, men jeg prøver jo hardt å inspirere til oppfinnsomhet, her jeg synger mine innoverskuende hymner på eloquentia-domenet. Selv ville jeg blitt direkte beæret hvis jeg ble utsatt for et grundig komplott.

Hva ville du gjort hvis du kontrollerte idawulff.com?

(og ikke svar "gitt det tilbake", det er lov å være litt ond i blant)

Opptak fra førjulskonserten,

Hem'att tel jul,


Kjære leser,

De mest observante av dere har kanskje merket seg at det nå ikke er mange timene til julen ringes inn. I mellomtiden kan alle dere som nå er hjemme for julen nyte familiesamværet, og denne fantastiske låten fra et eller annet sted nord for Sinsen-krysset.

God jul til dere alle sammen!

Klappeland,

n56455506149072053244

Har du vært på konsert før? Det har jeg. Hver dag denne uken har alle bandene på hele LIPA fått sprette champagnekorker etter fullendt ensemble-framføring, og jeg har bevitnet samtlige. Kanskje får vi se en filmsnutt fra vår opptreden her på bloggen om ikke så lenge. 

Jeg har sett mye rart i løpet av denne uka. Noen av elevene er så godt som profesjonelle musikere allerede, med både balansert scenetekke, upåklagelig teknikk og utrimmede herre-bikinilinjer (!). En god del av bandene manglet allikevel det som her i England har blitt så populært å kalle X-faktor (fåes på ditt nærmeste apotek). Som tilskuer tok jeg meg den frihet å granske dem alle etter hva det nå er som skiller et godt band fra et veldig godt. Jeg fant ingen løsning.

Men plutselig ble jeg veldig vàr all denne klappingen.

Vi snakker selvfølgelig om lokale konserter, og det er ikke de største lokalene som er samtaleemne heller. Allikevel er det alltid, ja faktisk fullstendig uten unntak, slik at en eller annen på scenen får det for seg at det her i sangen kunne passe seg om publikum klappet en rytme. 

Det forekommer meg som meget pussig at man aldri gir opp denne ideen - jeg tror aldri jeg har klappet rytme til en sang uten at det har vært uutholdelig pinlig.

Publikum har kommet på konsert for å la noen andre lage musikk til dem, og nå blir de med ett konfrontert med at de selv er nødt til å delta. Fokuset skifter brått fra bandets opptreden til voldsom gruppebevissthet. Her er et par typiske klappe-hendelser:

clappingplanetmercury
1. Det verste som kan skje er at man begynner å klappe uten at noen andre backer en opp. Hvis en befinner seg i denne situasjonen, går de fleste for løsningen der de prøver å gli klappingen stille over i en annen bevegelse. Kanskje de kan klare å lure folk til å tro at de bare frøs litt på hendene, eller (på utekonserter) at myggen er ekstra plagsom i dag. Det kan være lurt å legge til et ekstra klapp utenom rytmen for å understreke at denne klappehandlingen ikke hadde noe med konserten å gjøre.

2. Det finnes også de som ikke gir seg selv om de begir seg ut på soloklapping. Dette er mennesker som går for et image med høy musikknytelses-integritet: så snart de innser at de står alene, fikserer de øynene på gitaristen og later som om det ikke bryr dem overhodet at ingen klapper med dem, da de tilsynelatende er mer inne i musikken enn du og jeg.

3. Uoppmerksomme klappere kan oppleve andre problemer. De joiner gjerne inn på fellesklapping, uten å tenke videre over hva de gjør, men passer ikke på å tone ned klappingen sammen med resten av mengden. Dette resulterer gjerne i at de klapper en stund helt alene, noe som i flere kulturer betraktes som sosialt selvmord. En variant er også at de klapper spektakulært høyt rett etter at sangen har gjort en brå taktendring eller beveget seg ned på et roligere nivå.

4. Noen musikere har hørt så mye på originallåten at de vet hvordan skarptromme-slagene går. Da kan det forekomme at de innfører en klapping som er for innviklet for publikum. Bare tenk tilbake på hvor mye tid du hvert vorspiel brukte på å klappe riktig, når du sommeren 2004 ikke kunne unngå Are og Odins "Klapp klapp". Det ender gjerne med at de som får det til klapper skikkelig høyt kun for å vise at de eier rytme.

Mitt inntrykk er at rytmisk klapping på oppfordring fra scenen forårsaker fryktelig dårlig stemning hvis ikke alle i salen er stupfulle.

Klapper du på konsert?

Tomorrow is gig night

slide1

Kom til Liverpool for å se oss da vel!

Eksamen i ballett og livet på LIPA

n8596703314790054149
d104th

ette er ballettklassens avsluttende positur i dette halvårets koreografi. Dere kan tydelig skimte meg iført en kledelig sort singlet som jeg må vaske før jazzdans-eksamen i morgen. 

Ballett er merkelig nok et av mine beste fag her på LIPA, og det må nok henge sammen med min naturlige medfødte eleganse. Tidlig visste jeg hvordan jeg skulle føre meg glidende over et gulv (ta løpefart og spenne ullsokkene imot), og jeg har alltid foretrukket klær som gir meg bevegelsesfrihet (som de knalltynne Acne-jeansene eller melkekartongkostymet fra barnehagen).

I løpet av dette halvåret har jeg blitt veldig glad i å danse, noe som divergerer voldsomt fra det minimum jeg lå på for to år siden, da jeg alltid ble flankert av en dansejury hver gang jeg snuste på en strobelampe.

Ellers begynner de fleste eksamener å ferdigstilles, og jeg kan røpe så meget som at det har gått jevnt over ganske bra. Karakterene vet jeg ingenting om, da alle lærerne skal få kunne åpne eventuelle smiskegaver over juleferien, før de treffer den endelige beslutningen. 

edinburghcastlecaltonhill

Jeg tar toget til Edinburgh på lørdag for å riste labben med en venninne som jeg ikke har sett på lenge. Når jeg så vender tilbake etter helgen, utgår vanlige skoledager til fordel for fullt fokus fram mot halvårsprosjektet. I år skal vi sette opp et egenkoreografert show med rotfeste i Motown.

Motown er et plateselskap, som hentet navnet sitt fra et portmanteux om Detroit, "the Motor Town". Selskapet utviklet et helt spesielt lydbilde, og satte døren åpen for at ikke bare hvite amerikanere skulle få bygge rede på platesalg. Du har sikkert hørt om Stevie Wonder, Marvin Gaye, Jackson 5 og Diana Ross? Det er Motown.

Dette var et usannsynlig kjedelig innlegg for alle de som ønsker at jeg oppfordrer til å bajsa på Blondinbella eller urinere på UIrikke Lund, men noen ganger må jeg også få lov til å oppdatere folk på at jeg går på en kul skole i Liverpool. Til dere som følte dere truffet av dette avsnittet: 

Jeg oppfordrer til å kommentere med morsomme alliterasjoner om store bloggere dere ikke liker!

- Å klemme kvisene sine på Kenza
- Å tafse på trompeten til Toroborgen
- Å maltraktere Maddi med meisel
- To jack off the Jack of Diamonds

Jeg skal kaste Macen min,

I lengre tid har jeg nå vært Mac-bruker, og siden jeg gjorde skiftet tidlig i februar i år, har abstinensene vært få og kortvarige. 

En av de aller beste egenskapene ved Macen, syntes jeg derimot var at en aldri behøvde å bekymre seg for spyware, adware, malware, ormer, trojanere, virus og andre infeksjoner. Selv ikke hvis en la anker i Piratebay og snuste borti luguber programvare, var ikke vi Mac-brukere utsatt for særlig med trusler: til Leopard, det nyeste operativsystemet til Mac, fantes det nemlig ikke virus. 

De fleste PCer er daglig i fare for å bli infisert med vira. Nei, jeg har ikke tullet med tastaturet, vi snakker definitivt om den latiske flertallsformen for virus, vira. Daglig blir det produsert i overkant av 14 000 aktive datavira for PC, klare til å infisere enhver uforsiktig nettsurfer. 

Nå har det altså kommet et virus til Mac, i form av det mange elsker å kalle en trojaner (oppkalt etter den trojanske kaninen vi kjenner fra Belvederes feilslåtte plan om å innta franskmennenes festning). Tja, det er jo bare ett virus, tenker du kanskje, Hvis det lages over 14000 virus til PC hver dag, betyr jo det omtrent 5 000 000 virus i året, og ett lusent virus til Mac kan jo ikke matche den faren i det hele tatt? 

Jeg skjønner at du tenker slik, men du glemmer å ta for deg risikoen for å bli infisert også. For å få virus på en PC må du faktisk klikke på en link eller oppholde deg på en side som benytter et smutthull i nettleseren til automatisk å laste ned viruset. Det å få virus på Mac, derimot, er skremmende enkelt. 

Det eneste du uheldigvis må komme til å gjøre, er å surfe på vulgære pornonettsider og laste ned videoer fra en slik. Da disse videoene tilsynelatende ikke lar seg avspille i Quicktime eller VLC, så vil maskinen be deg om å gå til et nettsted for å laste ned en avspiller som takler formatet. 

Det er vel ingen som har luktet ugler i mosen til nå? 

Du må så klikke deg inn på denne nettsiden, be om å få laste ned programmet manuelt, og så taste datamaskinens sikkerhetskode for å tillate programmet å åpne installereren. Sånt kan en jo slumpe borti å gjøre når som helst! 

Nei, jeg ser ikke noe poeng i å ha en datamaskin som man ikke kan bruke til å laste ned avspillere for seksuell nedrighet. Mac er fra nå av verdiløst, og min går sporenstreks i søpla. 

Hva med deg? Er dine nettrutiner en trussel for en Mac-maskin?

Vanker du ofte på pornosider?

</sarcasm>

Videoblogg in the making

Etter å ha holdt ut gjennom den siste tidens labre standarder her hos verdens mest veltalende blogger, fant jeg ut at dere fortjener en godbit. En videoblogg er i skriptstolen nå, og det blir som vanlig lagt mer arbeid ned i manuskript og redigering enn i manikyren min (i motsetning til hos visse andre bloggere).

Gled dere!

Tid er strengt tatt et relativt begrep,

Jeg skulle veldig gjerne lagt ut om relativitetsteori i dag, men det har jeg ikke tid til. Assessment (LIPA-eksamener) banker på døra og selve tidens tann har råte i gingiva. Her på blogg gjør jeg ikke så mye annet enn å:

- skrive innlegg
- tegne Power of the Point
- svare på kommentarer

Jeg rekker ærlig talt ikke gjøre alle disse tre i løpet av et døgn, så enkelt er det. Hver dag tar jeg meg selv i å ønske meg en tidsvender så jeg når jeg er ferdig med å skrive på overtid slipper å sette vekkerklokka på mindre enn seks timer. Insomnia har nemlig gitt opp jobben til statisk selvpåført jetlag.

I dag får jeg ikke til noe mer interessant enn en enestående skuespillerprestasjon fra YouTube-arkivet. Hvis noen vegetarianer-troll hadde tryllet min mor om til salat for så å spise henne, ville jeg reagert nøyaktig på samme måte.

Hvilken er den verste filmen du har sett?

Klør det i øyet?

Det hender, når man virkelig kjenner etter, at en legger merke til et par ting ved sin egen kropp som en vanligvis ikke ville ha notert seg. Tidvis blir jeg oppmerksom på at jeg er pent nødt til å svelge nå og da, noe som er utrolig slitsomt og som gjør skolearbeid vanskelig. 

captainhaddock
Jeg husker også svært godt fra barndommen i en av Tintin-bøkene (som for øvrig blir spillefilm i 2010), at den koleriske kaptein Haddock blir spurt om han sover med skjegget over eller under dyna. Han blir liggende våken hele natten uten å slå seg til ro med noen av alternativene:

haddock
Bomber og granater!

For den hobby-antagonistiske er det greit å kjenne til et par slike psykologiske facehuggere, de kan kastes mot dårlige venner i sårbare øyeblikk, mer suksessfulle eks-kjærester en møter igjen, eller i mitt tilfelle - som en liten spøk rettet mot bloggverdenen.

Den oftalmologiske avdelingen på UNIMAS har et webområde med ukentlige morsomme spesialscenarier fremtidige malaysiske øyenleger kan bryne seg på før eksamen. En av disse sakene omhandlet en ni år gammel gutt som klaget over kløe i øyet.

case26c

Det viste seg at en moderlig skruflue hadde valgt denne lille guttens tårekanaler som klekkeri for sine søte små eggser. Hele førtifem levende larver hadde tatt bolig i denne prepubertale indoneserens kranie og omegn. Denne fluelarven er kjent for å være hominivor (eller "menneskeetende" på norsk). Fluen legger egg i øyegropen eller eventuelt godt nedi et åpent sår hos et sovende menneske, og så snart eggene klekker begynner de små skrueformede larvene å ete seg innover. Det er ikke før man i lang tid har gått og irritert seg over litt småkløe bak øynene at de visuelle tegnene på fluelarver kommer til syne i morgenspeilet. Rødsvellen hud, utflod, og etter hvert en eim av råtnende kjøtt fra eget legeme er tegn på at du bør oppsøke lege.

Dagens spørsmål:

Er du helt sikker på at det ikke klør litt bak øyet, der?

Atter en knekt,

Noe av det beste med å ta seg litt fri fra blogging, er at jeg får lov til å belemre deres uttørrede assonanskjertler med den frekke lille catchphrasen "Jack's back!".

n74032527520464549169
Anno 2004: Jack som sitt alter ego, den fryktløse Superdude - her med sin trofaste lærling BlindBoy

Den lange reisen har tatt på, men nå er jeg endelig hjemme igjen bak trofaste tastaturtaster, fullbunkret med nyvunnen kunnskap, gjenoppladet med gode fiskeskrøner, et blikk på samfunnsfenomener som får tyggetobakk til å gå til sak for brudd på opphavsrettigheter, og sist men ikke minst: jeg har fått skjønnhetssøvnen min.

Selv om jeg er en av svært få der er såpass desillusjonert at jeg anser et godt blogginnlegg for å være et det er lagt litt arbeid, tid, og kanskje til og med et snev av intelligens ned i, blir denne asosiale kanossagang en forholdsvis kort og enkel en. Vi hopper over formalitetene og oppsummerer et regulært utbrudd fra min side på denne måten:

- Jeg er utrolig fantastisk
- Mange blogger (særlig de hvis skribenter ikke leser her hos meg) er teite
- Sammensatte ord fungerer dårlig i flere deler

Da var det karaktertypiske sagt, og vi hopper videre til dagens spørsmål, som krever et avsnitt eller to for å sette problemstillingen i riktig lys:

Power of the Point er en helt utrolig vanskelig tengeserie å drive, fordi den ikke har noe konsept. Det gjør den også lite appellerende for andre enn mine faste lesere. Jeg har ikke et fast karaktergalleri hvis historier vi kan følge hver dag (Pondus, Girls with slingshots, Anders loves Maria), og jeg har heller ikke en idéstripe med uspesifiserte karakterer og faste gags (Cyanide & Happiness, Wulffmorgenthaler).

Til nå har hele stripa mi vært alt mulig rart og mye bilder av meg (det kan man jo ikke få nok av), men slik ana/kata-virksomhet er per dags dato ikke en retning det går an å komme noen vei i. Så derfor spør jeg, i den hensikt å høste litt konstruktiv kritikk:

I hvilken retning ønsker du at Power of the Point skal smyge?

Når Jack er borte er det fordi han danser på bordet,

Jeg beklager at det brygges lite i Liverpool for tiden. Jeg kommer til å svare på kommentarer, og til å skrive masse innlegg og Power of the Point og sånn, men nå er jeg på en liten bølge av fest, moro og skolearbeid her borte.

Jeg kommer sterkere tilbake!

Hvilke skapninger vil du ha i din hær?

Hundrings har utfordret bloggmiljøet til den ultimate testen. En kamp på slagmarken ved åtte av alle de oppviglbare monstre vi kan påberope oss å ha kommando over. Jeg er sikker på at dette vil slå godt an på blogg.no da det åpenbart her finnes et overtall av bleike tenåringsgutter som eier flere warhammer-figurer enn ganger de håper på å miste jomfrudommen i løpet av en dag (mange).

Sindre dro kun lettvektere fra Heroes IV som jeg ikke har hatt gleden av å spille ordentlig. Min hær skal inneholde allroundere med sverd, noen ganske fæle magiske smådyr, og et par noe rekordhavende spawnere, alle med det fokus på å sette en støkk i motstanderen:

Desperanter:
Et par kjærlighetssyke desperanter kommer til å være slagstyrke nummer én der de brer et teppe av kjølig stemning og pinlig stillhet over slagmarken. Jeg planlegger å øke angrepsevnen desperantkysset ved å sørge for at disse muntlige krigerne også er smittet av herpes. Dessuten er det ingen av de som står meg i mot som kan tenke hyggelige nok tanker til å mane frem en skytsverge, når de ser hva som tårner opp bak desperantene igjen.

300 spartanere:
Få mennesker kan holde ut dårlig selskap og labre odds bedre enn 300 spartanere, så skulle vi møte veggen er disse karene klare til å sette opp koldtbord i helvete for å snu ting til vår favør. Du kaller det galskap? Gjett hva jeg svarer!

Basilisker:
I mange kulturer blir det ansett for å være heller feigt å drepe kun med blikket, men som hanefødte paddeadoptivbarn har basilisker gjennom tidene gitt blanke i det, og drept allikevel. Skulle selv den allmektige Gud kaste sitt åsyn på en av mine basilisker, var han daud som en kirkerotte.

Crescith:
Når alt er omslukt av desperantenes mørke vil det eneste lyset fienden ser være crescithenes forlokkende haletipp. Etter dette blir det desto vanskeligere å se, ettersom kvasse klør leder blodtilførselen vekk fra de fleste hjerner og ut i friluft gjennom kjappe pulsåresnitt.

Clovey:
En svær jævel til å være nyfødt og forvirret; dette undervannsmonsteret tar ikke atomvåpen for et nei, og bare sengemiddene dens er nok til å ta livet av hvilken vakker birolleinnehaver som du slenger mot dem. En brukbar gledesspreder hos suicidale. 

Cthulhu:
Herr Lovecrafts aller mest fryktinngytende best er det ingen som kan gjøre rede for hvor mye skade kan forårsake. Derfor har vi ham helt bakerst til å kontollere vær og vind og steppe inn med et uventet støt skulle det se dårlig ut for min allerede uslåelige hær.

Alt +1:
Dere trodde jeg lot guddommeligheter hvile på basiliskene? Tenk om igjen! Dette vesenet likner litt på de kristnes Gud, bare at denne er min eiendom. Sterkere er han også, fordi han er én mer awesome i alt, og dermed automatisk vinneren av hele kampen.

Jack Diamond (født Norris):
Selv ikke uendelig ganger uendelig utgjør noen særlig trussel mot det dimensjonsløse begrepet Jack Diamond, så det er naturlig at jeg drar inn meg selv til slutt for å sette kronen på verket. Nå da alle mine enheter har vunnet automatisk, kan jeg bare spasere inn hevet over selve vevverket i universet og pønske ut en sluttreplikk for å understreke at stort mer pwnd hadde det ikke gått an å bli.

Liverpool for nybegynnere,

 
Photobucket


Photobucket
 
Photobucket


Hvordan er byen din?

Hintenburg,

Jack Diamond fikk ikke sove, og skrev heller en sang.
I samme slengen innså han at det var på tide å klippe seg.



Do you know how it came to occur 
that airships were taken off air? 
When I look to the sky,  
I see many things fly;
so why are there no zeppelins there? 
Why are there no zeppelins there? 

The were built on a framework of steel;
hardest sort so as never to rust. 
And through clouds they would soar, 
high as ever before:
such giants must sure be robust,
giants must sure be robust.

Hintenburg went up with pride
and came down in flames;
just like me,
just like me.

And from that day, no zeppelins flew. (sic!)
They failed, so it only seems fair:
no matter the cost, 
just don't place your trust
in that which is made up of air,
in that which is made up of air. 

Hintenburg went up with pride
and came down in flames;
just like me,
just like me

Hintenburg went up with pride 
and came down in flames; 
just like me
just like me

Det største i verden,

Det verste som kan skje med denne bloggen, er at jeg blir inspirert. Inspirasjon dirigeres nemlig helst til min ikke så ubetydelig omfattende og antakelig urealiserbare, livsoppgave:

Å skrive en bok.

Jeg er godt på vei allerede. Har skaffet meg Word og greier!

Det blir dermed ikke noe ordentlig blogginnlegg i dag (torsdag), fordi jeg i går (onsdag) altså var for inspirert til å prioritere med sånt. Det viktigste er at en ny stripe Power of the Point har kommet ut, da! Bli en av hærskarene som hver dag leser min nesten daglige tegneserie - klikk på den vakre og iøynefallende linken på topplinja, eller reklamen på høyresiden i dag - og bli et nytt menneske i farten!

Svaret på gårsdagens konkurranse var selvfølgelig klodrik, og dere som svarte noe annet bør vurdere å få omsorgsperson til å søke om en hjemmesykepleier som kan hjelpe dere med de daglige gjøremål.
_

Hva er den éne drømmen du aldri kommer til å gi opp?

Dagens outfit (for tallerkenen)

Följ min blogg med bloggkoll
mat
Indrefilet £2.50 fra Samson&Samson, champignoner £0.60 og poteter £0.50 fra Christian's Market, tomater £0.65 fra Tesco. Sukkererter fant jeg i kjøleskapet. Hjemmelaget fløtesaus. 20 min + oppvask.

Jeg kommer aldeles ikke til å bli noen mateblogg, selv om det hadde vært en interessant nisje. Tross at jeg har et kamera som i likhet med Kant argumenterer at poteter gjerne kan være blå uten at vi vet det, føler jeg alltid en viss trang til å ta bilde av mat jeg er stolt av. I dag fikk stekeovnen godgjøre indrefilet på en seng av tomat, champignon og sukkererter, som jeg omhyggelig krydret med rosmarin, sort pepper og salt. Potetene koker, og barna de roper oh yeah.

Jeg føler at hver nye rett jeg lager fra bunnen er enda et skritt på vei mot å bli en neo-polymat.

Ordforklaring: NEO-POLYMAT

For ikke så lenge siden, i en tid man kalte renessansen (en tid som var drittlei å høre at den betød "gjenfødelse", så ikke våg å si det), var det et ideal blant høyvelbårne, ofte ensomme menn, å etterstrebe tittelen polymat: altså en som er insanely awesome til å gjøre mye rart. Ettertiden har navngitt folk med denne heller slitsomme hobbyen renessansemennesker (homo universalis).

En av de mest tilrefererte av disse menneskene var Leonardo daVinci, som ikke bare var ganske dyktig til å tegne, men også en effen matematiker, musiker, ingeniør, anatomiker, arkitekt, skulptør, oppfinner, skribent og botaniker. Han var antakelig ganske god i senga også.

En annen slik polymat, (ofte også kalt polyhistor), var Leon Battista Alberti, som faktisk sa noe sånt som at "en mann kan gjøre hva som helst hvis han bare vil". Hans sjåvinistiske kamerater pleide å legge til: "-mens en kvinne kan ta oppvasken". Ikke hør på dem, kjære lesere. De var noen duster.

Renessansemenneske-idealet førte til at alle gentlemen forsøkte med varierende hell å bli kyndige i flere språk, spille musikkinstrumenter, skrive poesi, interessere seg for vitenskap, og attpåtil kunne fekte fra seg, om noen utfordret dem med kappe og lanze.
_

Prefikset "Neo" har faktisk også en betydning utenom Matrix-trilogien, da det er gammelgresk for "ny". Jeg innførte nettopp dette ordet fordi jeg liker å lage egne kategorier på ting. Vi snakker altså om en moderne polymat, som behersker ubehøvlet mange av nåtidens uttrykksformer. Så det er bare å begynne å mestre her, folkens.

 Jeg har satt opp en liste over områder jeg synes en neo-polymat bør grisebanke en ikke ubetydelig del av verden i:

- dataprogrammering
- kampsport
- konversering
- bildekunst
- filmregi
- skuespill
- sang
- selskapsdans
- matlaging
- skrivekunst
- engelsk, fransk, tysk, spansk, mandarin, japansk og latin
- matematikk
- litteratur
- filosofi
- design

Dagens konkurranse, vinn en dekorert sykkelslange!*:

Hvilken av disse er ikke en polymat?

artemis
Artemis Fowl

170pxtenthdoctor
Doctor Who

bond1sea
James Bond

holmes
Sherlock Holmes

fethry1
Klodrik Duck

lecter
Hannibal Lecter

citanuzuki1709
Citan Uzuki

vanhelsi
Abraham Van Helsing

*jeg kaster en terning for hvert riktig svar, og velger deretter et tilfeldig nummer med tre desimaler. Hvis terningen viser dette nummeret, skal jeg personlig dekorere en sykkelslange og sende den til deg. Trekningen er fiktiv.

Jack Diamond vs Blondinbella

Det har kommet meg for øye at svenske Blondinbella liksom er nordens største og beste blogger. Før denne latterlige informasjonen ble brutalt stappet ned min okulare fordøyelseskanal her over internettet, var jeg ganske sikker på at det var jeg selv som tronet der.

Selv om slike useriøse påstander praktisk talt er foruten rot i sannheten, plikter mine premisser meg å ta enhver konkurrent alvorlig. Jeg må derfor straks lære denne min ynkelige fiende å kjenne. La oss sjekke wikipedia:

45e520003228
Her er Blondinbella med en kunde, og kjælegeparden Geppi (som hun måtte avlive da hun trengte ny kåpe)

Blondinbella, født Isabella Börstmark Löwensnask-Fiollensbörg, den 21 oktober, 1990, er en svensk bloggerske som ikke kan måle seg med Jack Diamond. Hennes blogg, "Blondinbellas blogg", som hun startet da hun var fjorten år gammel, er  ifølge bloggportalen Sveriges mest populære blogg. Big deal. Sverige er et drittland uansett.

Etymologi

Ordet Blondinbella er en moderne sammensetning av det gamle norrøne ordet "blot" som betyr offerfest, "þin" som betyr tynt stoff, og "pella" som er en foretrukket abbreviasjon av det å pille seg i eller på nesen. Sammen danner de tre en frase fra Edda-diktet Ståvamål, som ble skrevet av lillebroren til Snorre.[1]

 

Byrði betri

berrat maðr brauto at

enn se mannvit mikit

Lagnað verri

kom se kvinnðr brauto um

enn se blot þin pella

 

Bedre bør

bærer man ikke i bakken

enn myee mannevett

Verre skjebne

kan ikke ramme kvinner

enn om de piller seg i nesen på offerfest fordi de har tynnslitt kunnskap om norrøn skikk

 

Dette regnes som et av tidenes verste romantiske dikt. [2]

Kritikk

Siden hun startet har Blondinbella fått omtrent tusen kommentarer på at hun er teit, og det er omtrent tusen mer enn den mye dyktigere bloggeren Jack Diamond.[3] Dessuten har ingen noensinne sagt til henne at hun lagde en bra video som parodierte Ringenes Herre.[4]


Etter Wikipedias mening er hun ikke en gang i samme univers som Jack Diamond.
______

Wikipedias tale var hverfall klar. Ingen grunn til å bytte over til svenskefaen. Hei! Mens vi snakker om univers... bloggen min har nå delt seg opp i to parallelle univers for tiden:

Photobucket

Power of the Point vil ikke lenger befinne seg her på bloggen, for tegneserien har fått sitt helt eget nettsted, som du kan komme til direkte ved å taste http://potp.blogg.no rett inn i din webleser med de dvaske gulerøttene du kaller fingre, eller rett og slett ved å trykke på Power of the Point oppe på den svarte linja jeg laga sjæl av no' stag som vi kitta etter no' krukker med majones.

Når du har kommet deg over latterkrampen, kan det være lurt å komme seg tilbake til mer hjemlige strøk: da er det bare å klikke på headeren igjen, så ordner teknologien resten. Det kan være jeg har lagt ut en ny stripe nå! Eller nå! Hvem vet?

Har du hørt om denne "blondinbella"?

Leser du blæggen hennes?

Hvitvinsmarinerte lammefiléter med ovnsbakt tomat og salat nouvelle,

Mange av superbloggerne har i det siste postet haugevis med oppskrifter på alt fra nachos til mer avanserte retter som pølse i brød. Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte ta det på - og vips så er jeg her hvor jeg er nå. 

bilde 6

Å lage skikkelig god, sunn, enkel og forholdsvis imponerende mat er ikke vanskelig. Du må bare vite hva du skal kalle ting på fransk.

2 porsjoner

Du trenger:
Filét fra lam, omtrent 450 gram
6 tomater
Ett fedd hvitløk (hvitløkssalt kan godtas)
Pinjekjerner
Sukkererter
Forskjellige typer bladsalat (kjøp en mix, hvis du finner)
Hvitvin
En god olivenolje
Timian
Pepper
Salt
Stekepanne
Ovn
Stekebrett
Kniv
Strømtilførsel

Algoritme for matretten:
1. Sett ovnen på 175 grader
2. Skjær tomatene i fire båter, og fjern knopphullet (hvis du vil ta av skallet, er det lettere etter at du har skoldet dem i springen. Du kan også forsøke å lytte til tomaten til den åpner seg for deg) 
3. Legg tomatene på et stekebrett (samle dem på midten) og hell litt olivenolje over
4. Skiv hvitløksfeddet/stå klar med hvitløssaltet
5. Dryss hvitløksskivene over tomatene, sammen med grovkornet salt og timian
6. Putt det hele i ovnen når den er varm

7. Fjern fettet fra lammefilétene med en kniv, saks eller lasersverd
8. Ha litt olivenolje i stekepannen, sett platen på ca 70% ytelse
9. Legg filetene i stekepannen, dynk dem med hvitvin (ikke mer enn til en vannstand på ca 6 mm), dryss over med pinjekjerner og godt med salt og pepper
10. Snu i tide og utide

11. Skyll bladsalaten, og dander den over to hele tallerkner
12. Skyll sukkerertene, og dander den oppå bladsalaten
13. Ha litt olivenolje over dette igjen
14. Når rommet begynner å lukte godt, sjekk på tomatene
15. Du velger selv hvor stekt du vil ha filétene, så matretten er ferdig på din kommando. Pass på så du steker på høy nok varme, ellers blir de seige.

Riktig svar på forrige oppgave var "Avenue Q". Ingen klarte det fordi dere ikke er så rå som jeg.
Dagens spørsmål:

Ser det godt ut?

Tweak a lil' bit,

potp0013

Åh, Jack, når skal du slutte å redesigne bloggen?
Det nye designet nærmer seg ferdig, og jeg har nå endelig stappet mesteparten av sidelinja opp på tverrliggeren under headeren. Siden blogg.no som alltid er en svulsthodet akkarpuler, var det ikke mulig å skaffe en separat usynlig kategori for PotP-stripa innenfor dette nettstedet. Men ved å følge linken på den tidligere nevnte tverrligger, skal du se at de alle har fått sin egen avdeling på et domene som vokser raskere enn kreft.

Jeg har nå lært meg ikkesårentlite CSS og HTML ved å lese gjennom de hersens lange malene, og finne ut hva det er jeg må slette, kopiere, eller legge til for å få det hele til å se ut som om det gir noen form for mening; nå er det </tålmodigheten>. <------Det var en nerdevits.

 Jack, har du frivillig lagt inn reklame på siden der?
Alle synes vi at reklame er en ulekker, ja kanskje til og med frastøtende egenskap ved en internettside, men jeg bruker faktisk litt tid på denne bloggen her, særlig nå som jeg skal prøve å holde løftet om å ha en tegneserie om dagen. De greiene er tidskonsumerende! Hvis folk til stadighet klikker på reklamene (av genuin interesse, ikke lov til å trykke på dem bare for å støtte meg), så kan det nesten veie opp for all den tida jeg tilbringer med PowerPoint. Folk storma liksom ikke til for å donere pæng, mener jeg...

Jack, snakker du med deg selv i overskriftene?
Jeg har tenkt til å prøve meg på konkurransen til filosofaen.blogg.no - og det ikke for å vinne, men for å delta. Det har seg slik at premien er en date med broren hans, så jeg må nok takke nei om jeg skulle være så heldig å vinne. Både fordi jeg ikke har tid, men også fordi jeg ikke kjører i den fila, jeg bjeffer ikke opp det treet, jeg piller meg ikke i det neseboret. 

If you were gay,
that'd be okay
I mean, 'cause hey 
I'd like you anyway.

Because you see
if it were me,
I would feel free to say 
that I was gay (but I'm not gay)

You can count on me
to always be
always beside you every day,
to tell you it's okay,
you were just born that way
and as they say it's in you DNA, you're gay!

Dagens innlegg hang jo overhodet ikke sammen, så vi skal ha et litt kontekst-relatert spørsmål i stedet.

Klarer du å finne ut hva den sangen der har å gjøre med mitt forrige innlegg?

Penger til veldedighet,

potp0012

Den alvorlige tilstanden til de siste stumpene av gårsdagens videoblogg krever tiltak. For å kunne fokusere 100% av de 1,63% av dagliglivet jeg fokuserer på blogg, er det essensielt at jeg får tankene over på noe annet enn penger (og allmektighet og Miles Davis' fantastiske trumpetering og hun søte på management).

Derfor håper jeg at hvertfall én av de leserne som strømmer innom hver uke, er så fornuftige at de kaster en slant til kollekten oppe på høgre sidan. 

Jeg jobber nå med å drive vekk den sorte bagkrunnen for igjen å inneha en leselig blogg. Neste post på programmet er nok å redesigne hele sulamitten, slik at POTP blir en - hold dere fast - daglig stripe.

Du hørte riktig. Jeg tok meg vann over hodet igjen. Omtrent 20 000 favner, om jeg ikke tar helt feil. Det er mørkt her nede.

Tilbake i Liverpool

Nå har jeg altså forlatt hjemlandet for igjen å ta fatt på en heseblesende skolehverdag, med ny energi og respektable mengder Salt sild i bagasjen. Tross at min muse Eloquentia pakket og dro før jeg ble helt ferdig med videobloggen, røsket det forrige innlegget litt liv i det sovende intellektuelle miljøet her påbloggdåttno. Selvfølgelig ble dette mer eller mindre oversett av superbloggerne, og dette har åpnet et par av mine fasetterte øyne.

Je g lurer på - og dere får unnskylde min naivistiske satire - om superbloggerne kanskje ikke har lov til å skrive om alt de vil. En slags Fedon Lindbergs bloggdiett, der man for å bli en slank og godtatt blogger, må kutte ut karbohydrater og hjernen sin. Hvis det er slik, betyr at det må være noen som kontrollerer dem. De henvender seg altså til høyere intellekter for tematisk rådgivning.

Det gjør meg så sint å tenke på!

Hvorfor har ikke jeg en slik?

Jeg tror jeg sporenstreks skal løpe ut og finne meg en Liverpoolsk bloggmanager. Hmm-manager... kanskje hun søte på management? Kanskje noen med høy stjerne i religiøse kretser? 

HVA VIL SKJE??

Hvem blir Jack Diamonds nye bloggmanager? Kommer Jack til å ha glemt det hele i morra fordi dette bare er tullball for å fylle et innlegg? Hvem er den mystiske kappekledte mannen, og blir Jack noensinne ferdig med boka si?

Finn det ut ved å donere 150 kroner eller vente til neste gang!

YouTube is breakin' me bawls

Har forsøkt å laste opp filmen siden morran.

Videoblogg in the making,

Gled dere, små disipler. Jack Diamond, skal tale til dere snart. Jeg kan røpe at jeg plukker opp utfordingen fra Tone.

Et lite stykke Norge,

14:55 (for første gang på én og en halv måned etter norsk tid) landet jeg British Airways' flåtebærer Boeing 777-200 på norsk jord uten noensinne å ha tatt noen flytimer. Til Scotland Yard sier jeg bare:

catch me if you can copy

Dere aner ikke hvor godt dere har det, her i landet der ingen er høflige hvis de ikke virkelig mener det, landet som er seg selv nok, landet som ikke lider under økonomisk krise, landet der husene er laget av tre og det er flere trær enn hus.

Jeg sitter her og er krampenorsk. Nå har vi sett Beat for beat, Nytt på nytt, Skal vi danse, Senkveld med Thomas og Harald og Golden Goal. Da det ble vedtatt av hele familien at det nå endelig var nok TV, kunne vi hilse på hverandre, etter den lange perioden jeg har vært borte. Vi spiste Freia Melkesjokolade, drakk ekte norsk Coca Cola og diskuterte EU-medlemsskap (EHNÆÆII!).

Vi kan le, men det er utrolig hvor mye ens mor, far og søsken små og familie stor ikke er tilstede og vasker klærne dine når du flytter hjemmefra. Jeg kompenserer med å holde meg for opptatt til å lengte hjem.

Nei, for å være helt ærlig påtar jeg meg en rolle for galleriet nå. Jeg var veldig klar for virkelig å dra ut, da jeg forlot Norges kyst for seks uker siden, og det er jeg egentlig fortsatt. Norsk snakkes det i korridorene på LIPA uansett. NRK Nett TV er gratis, og jeg kan fortsatt dusje så lenge jeg vil. Dette er ikke utflytterliv. Det er ikke å oppleve verden. Jeg tror jeg vil til Algerie og slik som African Queen bli et falkonerende feministikon. Kanskje bør jeg heller dra til Afghanistan, og drive litteraturkremmere ut av hus og hjem ved kritisk journalistikk, slik som Åsne Seierstad. Et annet alternativ er å lure langs Tokyos kyster inntil noen tester kjernefysiske våpen slik at jeg kan bringe død og fordervelse til en allerede stresset by, i mine mer eller mindre velmenende forsøk på å redde den fra kjempelarver, slik som Godzilla bare i sin originale filmsetting har prestert å gjøre hele tjueåtte ganger. Han fikk en stjerne på Walk of Fame.

Drar man så kort som til Liverpool, risikerer man å ta Norge med seg i de lusne ti kiloene med håndbagasje som Ryanair later til å tillate kostnadsfritt. I år er ikke året jeg møter fattigdom på nært hold for å vende tilbake med fire pekefingre mot norske sossegutter, året jeg får kjenne på båndene som binder en fremmed kultur sammen og lærer å like Tadsjikistans svar på Espen Eckbo, eller året der jeg bryter det vestlige samfunnets grep om mitt sinn fra bitterkald søvn på steingulvet i et nepalesisk fjelltempel.

Dette skriftmessige interludium til tegneserier, etterlater ingen varige spor i min fremtidige bloggkanon. Det er langt mer en oppramsing av dagens hendelser på innsiden av min pannebrask. Til de som ikke kunne brydd seg mindre:

Hvor lenge har du vært borte fra familien din før?

Har du egentlig skjønt denne?

Jeg er ferdig med enda en PotP-stripe, men glemte den uheldigvis igjen på LIPA-serverne som er stengt for kvelden. Derfor blir det en klassiker-stripe i dag. Og for å fylle overskriftens hensikt tar vi den på engelsk: 

potp0011

I morgen reiser jeg hjem til vakre norge for å besøke tanter og venner og et og annet søskenkryp. Gleder meg vilt til dette, og i mellomtiden spør jeg:

Hadde du egentlig skjønt denne urgamle vitsen før jeg presenterte den på engelsk i dag?

No more mister nice Jack,

potp0009

Haha, kjønnssjåvinistiske vitser er festlige, sjølv om de ikke representerer meningene til Jack of Diamonds, hans samarbeidspartnere eller deres sponsorer.

Men jeg skal fronte et lite poeng om blogg.no allikevel. Det finnes mye bra skriverier her, dydige, reflekterte, hyggelige, høflige og sjarmerende mennesker er blant brukerne som daglig klikker inn og gir av sin egen personlighet for vår underholdnings skyld. Men jeg tror ikke det lyder fjernt for min alltid intellektuelt priviligerte leserskare når jeg påpeker at det dessverre også figurerer en del mer eller mindre mentalt dysfunksjonelle, håpløst underutdannede, og ikke minst øredøvende, timpani-trommende og sirene-skringrende kjedelige blogger. Et par av nevnte blogger er ikke så rent lite populære, heller.

Hundrings har vært en fantastisk ressurs på denne fronten. Hans usminkede anmeldelser av store bloggere har skapt litt fart i sakene her på blogg.no. Selv har jeg forsøkt å forholde meg nøytral.

Jeg pleier å bla nedover 'Mest aktive'-lista og slenge inn kommentarer til blogger jeg liker. Det kommer jeg til å fortsette med. Men jeg pleide også å kjippe inn en kommentar til blogger jeg likte mindre også, sånn for publisitetens skyld. Jack Diamonds navn prydet utsagn som:

"Neida... du er ikke feit når du har gått ned siden fødselsvekten din!"

"Åh ja det palestinaskjerfet var et veldig stilig og originalt plagg!"

og

"Helt enig med deg, assa, matte og religion og sånn er såå teit å ha på skolen!"

Men nå er den tidsalderen moden for en antitese. Skal jeg bruke tid som blogger, skal det være tid som gir meg noe, så jeg annonserer fra i dag at hvis jeg titter innom nettopp din blogg for å kommentere, er det ikke av medynk eller ønske om kommentarer, men fordi jeg lurer på hvordan det går med en blogg jeg liker. Frykt dog ikke hvis jeg glemmer deg. Selv den store Jack Diamond er ganske distré.

Og nå skal jeg be dere om å gjøre noe som kanskje er svært vanskelig:

Nevn tre (3) blogger* du ikke liker, og begrunn svaret!

*Merk: Blogger. Ikke bloggere. Skal ikke ha noen form for personuthenging her. Ikke skriv at Jack Diamond er en arrogant dust, men heller at innleggene hans er arrogante dusteinnlegg.

Hell, it's about time!

potp0008

Joda, det begynner å bli en gammel nyhet nå, men det er like fullt slik at den en gang så lille dataspillprodusenten Blizzard har en hang til melodramatikk.

Det var den 19. mai 2007 at et knippe spilljournalister troppet opp i en kinosal i Seoul i Sør-Korea uten helt å vite hva det var de gjorde der. Med halvinteresserte øyne så de en dataanimasjon av noen lys som slo seg på og åpenbarte et futuristisk rom. De så en tykk jerndør åpne seg på finurlig vis, og nærbilder av en mann i mørket bak døråpningen. Han røykte sigar, og fra det lille de kunne skimte, var han en tøffing.

"Vin Diesel?", tenkte én. "Et nytt spill?", tenkte mange. "Vin Diesel som actionhelt i et nytt spill?", tenkte resten. Nå var mengden litt mer interessert enn til å begynne med, selv om de færreste hadde forhåpninger om at de de neste fem minuttene skulle komme til slite med å stagge en erigert buksejunior.

Med lenker om bena tråkket den halvnakne og muskuløse mannen inn i det mørke rommet. Kameraet ble igjen utenfor mens døren lukket seg. Det ble stille. Uten å understreke stemningen mer skiftet det neste klippet til mannens føtter, som etter tur lot seg senke ned i to plattformer. Med uventet hurtighet og mekanisk presisjon låste et par metalliske sko seg om mannens ankler og maskinen i rommet våknet til live. Et par av de skarpeste journalistene dro kjensel på noe ved utformingen av skoene. Hva kunne det være?

Jernene ble løst fra mannens føtter, og plattformen han nå var naglet til løftet ham til det lille rommets sentrum. Og mens to mekaniske armer grep om håndleddene hans fra oven, lurte et par av tilskuerne på om de kanskje skulle stikke og spille MarioKart på den nye wii-konsollen, i stedet for å kaste bort tid med dette ambisiøse tullballet.

De skulle snart sette nunchuken i halsen.

For en turbin satte fart i maskineriet som omgav mannen, og fra alle kanter strømmet disse kalde stålarmene mot ham og bearbeidet hans legeme med den største presisjon. De kapslet inn dette mennesket i blå metallplater og blankpussede ryggvirvler. Armene fór fra og til og strammet skruer, der det trengtes, og festet avanserte tekniske innretninger der slike hørte til. Og da kablene endelig slapp hans dypblå exoskjelett i en sky av flytende nitrogen, hadde salen mistet sine kjever så de hang apatisk og dinglet der hvor halshuden stoppet dem. Alle kjente denne fotsoldaten og hans 8mm C-14 Impaler Gauss Rifle. De hadde møtt ham for ni år siden, og aldri glemt ham siden. 

Svette sildret nedover hundre panner når en damestemme annonserte at marinesoldatene øyeblikkelig skulle samles for drop. Det var faen meg på tide at de lagde en oppfølger til denne ubeseirede kongen av strategispill i vår tid. Blizzard lager et Starcraft nummer II.


Har du spilt StarCraft?

Det kyniske mennesket,

Appreciation is a wonderful thing: It makes what is excellent in others belong to us as well.

Voltaire

Abusive behaviour towards blog

Om ca en time lander mine bestekompiser her i Liverpool for å besøke meg. Jeg lar venner komme foran blogg.

Og i går lot jeg høstballet på LIPA komme foran blogg.

Å sove lenge i helgen kommer vanligvis foran blogg også.

Når jeg tenker meg om, kommer det meste foran blogg. Jeg mener, den er jo bare tidsfordriv.

Ja, jeg vet jeg sa at jeg elsker deg, blogg, men du måtte vel skjønne at jeg ikke mente det? Du er mest for ... gøy.

Der, jeg sa det! Du er bare et leketøy for meg! Tenk det, Hedda!

Åh herregud, begynner du å gråte også nå.

Du er så utrolig naiv! Slutt å grine, det kler deg ikke.

Du vil ikke gjøre meg sint, du husker hva som skjedde forrige gang!

Patetiske internettside, jeg drar på puben og drikker meg full.

(og når jeg kommer hjem så er jeg sentimental og gråter og sier at jeg angrer, jeg angrer sånn og jeg mente ikke det jeg sa, og så kan jeg blogge igjen så mye jeg lyster til jeg på ny går trøtt av bloggen og finner ut atjeg vil holde på med andre ting)

Calamitous charpoyage #2 - THE CORPSE BRIDE,

(det er fortsatt motforestillinger mot at disse innleggene blir lest av familiemedlemmer og småbarn, lover barnevennlige skriblerier i morgen)

233170main

En kan gjøre mange feiltrinn i senga. Her er et par:

HUN: - Jeg vil sitte oppå.
HAN: - Okay, bare prøv å ikke legge all vekta ned med en gang...

HAN (feller buksene)
HUN: - Oi.

HUN: - Åh, Jonas!
HAN: - Mmh. Lind... Lovise..! 

HAN: - Åh
HAN: - Åh
HAN: - Åh
HAN: - vent...
HAN: - Faen.

HUN: - mmmmknm
HAN: - Hva?
HUN: - Kondom!
HAN: - Har du?
HUN: - mmmså klart, bare gå ned i kjelleren, der finner du en trehodet hund, den blir søvnig hvis du spiller musikk for den, så ta med denne fløyten. I det neste rommet finner du en kiste, som er låst med en rubiks kube. Så snart du har løst den, kan du åpne kisten og hente nøkkelen til det neste rommet, der utfordringen er å se over regnskapet til tre mindre internasjonale aksjeselskap. Feilene i regnskapt danner tallkoden til låsen på rommet med labyrinten. Da er det bare å finne midten, der det ligger en portefølje med en tur/retur-billett med nsb. Kondomene ligger under en av bryggeplankene ved fisketorget i Bergen. Kom kjapt tilbake, vil ha deg nå!

HUN: - ...hmmmm, ja! Og liker du dette?
HAN: - Nja... det gjør litt vondt.
HUN: - Åh unnskyld unnskyld unnskyld unnskyld..! Det var ikke meningen å ... går det bra med deg?
HAN: - Ja, herregud, ingen skjede skadd! La oss bare fortsette!
HUN: - Åh, nå føler jeg meg såååå dum! Unnskyld! Det var virkelig ikke meningen å gjøre det, jeg tenkte... unnskyld, ass!

HUN: - Au, for faen!
HAN: - YEAH! Who's your daddy now, little bitch?
_

De fleste vil være enige om at slike situasjoner er pinlige under dyna. Men det er ett mistak som overgår alle andre. Jeg skal ikke nevne helt nøyaktig når dette var, jeg tar meg den frihet å forandre litt på omstendigheter og tider for å unngå ubehagelige klumper i halsen hos uheldige innslumpere. La oss bare definere dette som "i løpet av tredje klasse".

Det er på tide å trekke fram etymologiordboka. For alle som ikke er kjent med begrepet, skal jeg nå skrible litt rundt ordet "apati". Apati kommer fra det gammelgreske ordet "ἀπάθεια", eller "apatheia" som er satt sammen av nektelsesprefikset "a-" og ordet "pathos" som betyr følelse. Apati er altså et synonym for følelsesløshet.

Men pathos har også sneket seg inn i norske ordbøker gjennom det engelske "passion", til det norske "pasjon". "Pasjon" er det jeg vil kalle en dårlig unnskyldning for at man ikke kom på synonymet "lidenskap". En apatisk person, gjør etter denne sammenlikningen, en lidenskapsløs handling, hin hengir seg altså ikke til oppgaven. Det finnes naturligvis forskjellige grader av apati.

Dette fruentimmeret hadde trent hardt for å skaffe seg sin grad:

Jeg hadde ikke opprinnelig planlagt å tøye madrassfjærene, men hun tok initiativet til å droppe søvn den natten. Medgjørlig som jeg kan være på den fronten når alkohol er involvert og man ikke har så mye annet å gjøre, stemte jeg celloen til et forspill. Vi gutter har jo rykte på oss for å hoppe rett over disse, men for min egen del er det mellomkorporlig eksperimentering og oppdagelsesferd som er det viktigste. Somme stunder kan the ol' in-out rett og slett være overflødig, synes jeg, og det utføres i så fall av ren høflighet og tradisjon.

Jeg kan ha mistolket. Det skjer til stadighet. Det kan hende hun var sliten og ville gjøre seg fort ferdig. Men det rimte ikke i mitt hode, da jeg kunne sverge på at hun ikke sluttet med å si "fortsett". På meg virket det heller som om hun aldri noensinne hadde opplevd et forspill, og ikke skjønte hvorfor jeg lot vente med å komme i gang med the real thing. Jeg gjorde noen siste forsøk på å dra liv i det jeg ville kalle inkarnert apati, før jeg til slutt gav opp og gikk i gang med det monotone. Har noen triks på lur der også, tenkte jeg.

Hun ledet vel ikke an til misjonærstilling, var vel mer sånn at hun ikke var til å rikke fra misjonærstilling. Frosset i misjonærstilling. Jeg tok sats og sparket fra og - vel... hun lå like dødsstille. Etter et par minutter merket jeg interessen svinne, ettersom nekrofili ikke er min greie. Begynte å trekke meg ut, men da var plutselig armene i bevegelse og holdt meg igjen. Fortsett. Javel. Jeg begynte å føle meg teit, der jeg prøvde absolutt alt for å få en liten hoftebevegelse, en muskelsammentrekning, en omfavnelse, hva som helst!

Jeg er veldig sjelden konfronterende overfor slike ting, men til slutt gav jeg opp. Jeg satte håndbakene i madrassen og er enda sjokkert over at jeg faktisk stilte det spørsmålet alle en gang før eller siden kommer til å ønske å stille:

"Du. Kjære.", jeg sukket ufrivillig, "Har du gjort dette før?"
"Ja, jeg har det!", hun bet seg i leppa og fortsatte: "To ganger!"
Jeg smilte melankolsk og knøt øyebrynene mens jeg gjorde meg en eller to tanker om hennes tidligere partner og hvordan han antakelig var av de som fant oppblåsbare damer mindre brysomme enn de virkelige.

corpse bride
Hun hadde én tydelig favorittstilling - den vitruviske mannen av Leonardo daVinci

Og nå, alle barn, kommer moralen i denne historien:

En kan gjøre mange feil i senga, men den verste av dem alle er å ikke gjøre noen ting.

The Jedi Gym,

Fordi draumeskip utnyttet spørsmålsrunden til å kritiserer min for tiden noe avslappede holdning til den ikke navngitte boka som jeg uten respekt for moderasjoner vil si det er min livsoppgave å skrive, skal jeg vie denne kvelden til å pludre med å skildre de på ingen måte saktmodige hendelsene som forpurrer den fortapte gutten Michaels systematiske livssyn. Dette forhindrer igjen mine planer om å skrive om både ditt og datt, så for å sikre at deres dag også i morgen blir meningsfylt, skal jeg presentere dere for verket til en svært grundig komiker, som opererer innenfor en sjanger jeg er altfor glad i.

Mine damer og herrer: mockumentaren om et noe spesielt treningssenter:


Jeg sverger ved at dette er en av YouTubes beste vidoer.

Til neste gang hadde det vært fint om alle som har vært på kloden lenge nok...
...GIR ET KORT REFERAT FRA DERES LIVS VERSTE SEXOPPLEVELSE
(Jeg skal matche hva som enn blir presentert i kommentarboksen, det er et løfte).

Hell no, Kitty!

Jeg venter fortsatt en dag for å spare opp riktig mange spørsmål. Inntil i morgen: kjør på med spørsmål om hva ditt hjerte måtte ønske å vite om Jackie.

Mens vi venter skal jeg fortelle om mine opplevelser med en viss hvit katt som har funnet hjerteveien til premoderlige jentesinn og kule avantgardister med fire lag undertrykt yin og Peter Pan-komplekser. Jeg skal fortelle om min fortid med Hello Kitty.

hellokittypainting

Det begynte da jeg fikk mitt første Hello Kitty-viskelær i en alder av seksten. Jeg skulle bare låne et hvilket som helst viskelær fra sidemannen min, da jeg plutselig satt med en helfigur av den søte kattungen i hånden. Den dagen dro jeg ikke rett hjem etter skolen, jeg tok bussen til byen og brukte opp alle ukepengene på Hello Kitty-effekter fra Norli. De var jo sååå søte! Jeg følte meg tilfredsstilt, men det skulle ikke vare lenge.

De første par ukene gikk det bra. Jeg kjøpte meg en hel del Hello Kitty-utstyr, men brukte aldri mer penger enn det jeg hadde. Men etter en tid merket jeg at de vanlige dosene ikke var nok for å stille min tørst etter Hello Kitty, og jeg begynte å låne penger og lyve om at jeg trengte dem til andre ting. Jeg fant på en masse unnskyldninger: at jeg skyldte penger til utlendinger, at jeg trengte det til hasj, eller at jeg måtte betale til skolemelkordningen. Herfra gikk det bare nedover.

hellokittyassaultriflethumbnail
Min første AR-15 Hello Kitty Assault Rifle

Pengene strakk ikke til for å kunne holde meg oppdatert på alt som det kunne trykkes Hello Kitty på, så jeg begynte å trekke på gata. Jeg forsøkte å gjøre karriére som gatemusikant da jeg traff på Pablo. Pablo sa at jeg kunne jobbe for ham, og han ville gi meg så mye Hello Kitty som jeg orket. Alt jeg behøvde å gjøre, var å smugle noen Hello Kitty-ting over svenskegrensa. Overlykkelig over å ha funnet løsningen, sa jeg at jeg gjerne kunne bli med på dette.

Pablo sa at Hello Kitty-hundene som tollvesenet bruker er trent til å snuse opp kvalmende rosa jenteprodukter, så for å få dem over grensa måtte jeg svelge dem. Vel over i Svinesund skulle jeg finne leiligheten til Marco, der jeg skulle bli til Hello Kitty-produktene kom ut naturlig. Marco ville så gi oss pengene. Jeg skulle dra sammen med en jente som vi kan kalle "Anna".

hellokittyvibratorpinkthumbnail
Vi fant heldigvis en annen kroppsåpning for vibratoren.

Det var på nippet at Anna og jeg kom over brua, for tollerne stoppet meg og tok meg inn til avhør. De ville ta røntgen av magen min, men jeg nektet, og sa jeg var gravid. Det kunne skade fosteret, sa jeg. Pablo hadde sagt jeg skulle si det.

De slapp oss ganske motvillig inn i Sverige, og til slutt fant vi leiligheten til Marco. Han var der sammen med to andre menn. De var ekle, og snakket om oss på svensk. Jeg vet ikke hva de sa, men det var sikkert slibrige ting. Anna ville gjøre seg ferdig, og gikk inn på badet den kvelden, for å trykke ut glitterpenner, øredobber, blyantspissere og Gud vet hva annet de hadde fått henne til å svelge. Jeg gikk og la meg på et slitent teppe som vi hadde fått tildelt. Jeg husker jeg kunne høre skrikende stemmer fra ute på gaten, av og til avbrutt av en skuddløsning. Jeg følte meg elendig men måtte til slutt gi etter for søvnen. Jeg krøp sammen i et hjørne og lengtet etter Hello Kitty.

hkcoke
Hello Kitty-kokainen var blant de dyreste av Hello Kitty-produktene jeg var avhengig av.

Dagen etter våknet jeg ganske tidlig, og fant ut at Anna fortsatt ikke hadde lagt seg i rommet vi skulle sove i, så jeg reiste meg opp og tittet raskt igjennom leiligheten. Det var ingen der, og det så ut som om Marco og de andre hadde dratt av gårde i all hast. 

Jeg gikk inn på badet. I vasken lå en haug med Hello Kitty-effekter. En jernaktig eim nådde neseborene mine, og jeg så plutselig at gulvet var stenket med blod! Strimer av rødt strakte seg oppover badekarskanten og lugget i dusjforhenget som stillestående røde flammer. Jeg ble grepet av panikk; jeg ville skrike, men det kom ikke en lyd! Jeg styrtet ut i oppholdsrommet. Skjelvende grep jeg det jeg fant av penger ved skrivebordet, stablet jeg meg bort til døra og låste meg ut. Jeg løp ned den første trappeavsatsen, med ble tatt igjen av kvalmen på halvveien, så jeg nærmest veltet de siste metrene og spydde så snart jeg var kommet ut på asfalten. Oppkastet var nesten blankt, for jeg hadde ikke kunnet spise noe de siste dagene før jeg skulle dra. Kun noen striper av rødt blod og et par tre viskelær vitnet om hva som foregikk i fordøyelsessystemet mitt nå.

Med pengene klarte jeg å skaffe en Hello Kitty-leilighet i Stockholm. Jeg solgte kroppen min, og måtte kjøpe stadig nye Hello Kitty-ting for å kunne holde ut fornedrelsene som jeg ble utsatt for blant lukkede dører i en av Sveriges verste byer. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg var nær ved å dø flere ganger.

hellokittyhouse
Her var det jeg dag ut og dag inn lot sjelen råtne i Hello Kitty-stæsj

Imens hadde min storesøster i Norge drevet en omfattende kampanje for å finne meg. Politiet var blitt involvert, og de hadde fått tak i både Pablo og Marco. Marco kunne de sikte for drapet på Anna, men Pablo måtte de la gå inntil videre. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde sittet i leiligheten min, ruset på Hello Kitty-produkter, da noen plutselig banket på. Jeg kunne ikke si om det var natt eller dag, så fjern var jeg fra omverdenen. Jeg åpnet ikke.

Det banket hardere.

Til slutt braket døra opp, men jeg var for dopet til å kunne reagere. Det kunne ha vært min død; men det var min redning.

En mann som bodde i oppgangen min hadde sett søsteren min på nyhetene og åpenbart sett familielikheten. Han hadde varslet svensk politi, og før jeg visste ordet av det satt jeg på avrusning og avventet transport hjem til Norge.

Jeg hadde fryktet at familien aldri ville se meg igjen, men de var tvert imot overlykkelige for å ha
meg tilbake. Det tok meg seksten måneder ved Gaustad psykiatriske senter for rosavrusningsbehandlinger, før jeg igjen kunne omgås vanlige mennesker. 

Nå lever jeg et forholdsvis vanlig liv, jeg har en jobb jeg er fornøyd med, og har et hjelpeapparat som sjekker hvordan jeg har det én gang i uka. Men suget etter Hello Kitty er der fortsatt, og selv om jeg er flinkere til å stå imot det, vil det aldri forsvinne helt.

Jeg var heldig. Hver dag dør ti andre som ikke er det.

Med Diamond i sikte,

Da er den klar. En lenge etterlengtet videoblogg, som jeg brukte altfor kort tid på å spille inn og altfor lang tid til å redigere. I fremtiden kommer nok dette til å bedre seg betraktelig. Final Cut-tips mottas med takk.



For den late eller flashfattige leser kan vi summere opp videobloggen med at jeg ønsker å få så mange rare spørsmål som mulig fra dere, slik at jeg neste gang (eller evt. neste gang der igjen) kan vie noen kilobyte med råtekst til å stille deres hunger etter kunnskap om mitt blod og legeme.

Det er din tur til å spørre: hva lurer DU på om Jack Diamond?

WELCOME TO MASTER CLASS

Og velkommen til min ny-designede blogg!

Jeg driver og lager videoblogg nå, men bruker et helvetes lang tid på å skjønne meg på Final Cut Express, som er et snev proffere enn det gyselige iMovie. I mellomtiden, skal jeg fortelle dere om master class.

De fleste av dere som titter innom har opplevd videregående. Dere husker kanskje at det fra tid til annen kommer en c-kjendis eler annen trafikkskadd person til skolen for å snakke om bruken av setebelte i tunneler eller liknende. På Greveskogen var vi tilogmed så heldige at vi fikk besøk av selveste Lars Bremnes i en midttime. 

larsbremnes

Med lydutstyr fra wienerklassisismen, og en lydmann som var enda litt eldre, skulle Kari Bremnes' bror opptre på skolen som en gang var hans egen. Et litt romantisk skue var han, med gitaren på snei alene på en scene, og med et publikum som spiste, pratet, ropte, forsøplet og på ingen måte enset at noen spilte musikk for dem. Bremnesen ble sint og ropte at det er uhøflig å prate når noen opptrer. Publikum svarte at det var uhøflig å spille musikk når de forsøkte å spise.

Her på LIPA er det litt annerledes. To timer en gang i uka er for oss viet til kjente og etablerte musikere, scenekunstnere og dansere. På tapeten de siste tre årene har vi hatt blant andre:

john hurt
John Hurt, som dere kanskje kjenner fra Trier-filmene Manderlay og Dogville, som skurken i V for Vendetta, 'faren' til Hellboy, Ollivander i den første Harry Potter filmen, eller som stemmen til Aragorn i 1978-tegnefilmen om Ringenes Herre. Pluss et par tusen andre titler.

melc
Melanie Chisholm, som mange av oss enda husker som Sporty Spice

220pxloureed100
Den ikke så ukjente sangeren og Velvet Underground-låtskriveren Lou Reed

tracy chapman
Fire ganger EMMY-vinnende Tracy Chapman

rickman
...og en eller annen dude som kaller seg Alen Ricman eller et eller annet. Han var visst her i fjor. Aldri sett ham før, jeg. Spilte i noen filmer, tror de heter "Sven Toddy", "Har du potter?", "Låve-aktuelt". Bare ukrainske b-filmer antakelig. Vennligst ikke tiss i buksa, Sindre, jeg vet du vil.

Ikke for å skryte eller noe alts... vent, jo. Det er for å skryte. Men det er også for å innlede et anti-klimaks, fordi jeg vil gjerne gi et inntrykk av forventningene jeg hadde til vår første master class i går. Vi skulle prate litt med Mick Head, som slo gjennom som sanger med the Pale Fountains, og senere har spilt i både Shack og the Strands.



Her er han med Jean's not happening - The Pale Fountains.

Her er han slik han ser ut i dag:


Det var mildt sagt ganske flaut å sitte i atriet og høre på den stupfulle og avdankede indie-rockstjernen stå på scenen og fornærme enkeltpersoner etter utseendet, kommentere hvilke jenter han syntes var fine, synge sanger han ikke kunne teksten på, og stoppe sangen for å be om at vi skule være bære over med ham når han nå kom til de høye tonene. Til slutt veltet han mikrofonstativet og vi fikk gå en halvtime før. Etter klassen fikk jeg dette e-brevet:

Dear All,

Thank you for your patience at today's master class, and I can only apologise for what was, to put it mildly, somewhat a mess. But I suppose the lesson in all of this is that even the mighty fall: what was once a truly great songwriter has somewhat lost his way.

Spørsmål til i morgen:

Jeg er enda bare halvferdig med designet mitt, hva mener du jeg kan endre enda litt til på?

Contemplating new design...

Please wait

Stereotype herremenn,

Okay, etter et par dagers eksessivt alkoholkonsum er jeg ikke på druen fredag kveld, og har følgelig tid til å spre mine velvridde setninger utover norske weblesere igjen. Og det jeg skal snakke om er engelskmenn, i hovedsak den ungdommelige typen.

Jeg vet at mange av mine lesere er kvinner. Vi tar på oss generaliseringsbuksene, og sier at en ikke ubetydelig del av disse har et rykte på seg for ikke å mislike denne fyrens ytre kvaliteter:

davidbeckham

De som regner seg blant den intellektuelle eliten av min leserskare, og som attrår litt mer skal vi si høyverdige estetiske verdier, kjenner kanskje igjen tittelfiguren fra Oscar Wildes roman, Bildet av Dorian Gray, som skildres som den ultimate menneskelige skjønnhet der han lar seg feste til lerret ved kunstneren Basils hånd. I filmen som kommer ut i 2009, portretteres han av jenteromsfavoritt Ben Barnes, som vi sist husker som Caspian fra den forrige Narnia-filmen:

8885

I den teoretisk så stilige, og utførelsesmessig flåsete "League of Extraordinary Gentlemen" spilles en superskurk-versjon-Dorian Gray av Stuart Townsend.

doriangraylxg

Er du av de som ikke lar seg vippe av pinnen når logisk sans og usannsynlige odds står i veien, så kanskje du også leter etter en slik britisk kjekkas allerede. Jeg vil foreslå et tiltak: Hold deg på 30 mils avstand fra Liverpools kyst for å øke sjansene maksimalt. For her, baby, finner du bare disse typene:

Hooligans

thisisengland1

Hooligans er ikke de lyseste fettstiftene i barnehagen, og de kommer i absolutt alle aldre fra 0 til 100. Den korte klippen blotter et redskap som er effektivt til nedskalling av forbipasserende, men som ikke mestrer et ordforråd på mer enn syv. Tre av hvilke er varianter av "fuck". Du ser dem på gatehjørnene med neven repetativt plantet i skallen på Everton-fans.

McLovin

mclovin2

McLovin utgjør i sine mange varierende populariteter, drøye 70% av britisk mannlig ungdom. Den platte brune sveisen, det bleike ansiktet, den skjeve ansiktsformen, de mysende øynene (bebrillede eller ikke) og det framtredende dentalhælvetet som er tilfeldig plassert lik klærne dine blir tilfeldig plassert på gulvet ved senga når du kommer hjem stupfull klokken fire om natten ... alt er likt! Noen av dem, er populære gutter, som plystrer på de stilblinde jentene som går forbi på gaten. Andre har nærmere McLovin-personlighet også, og smiler fett mens de tenker på det de ikke vet hva er, men kjenner nedentil at de burde få gjort snart. McLovins er generelt hyggelige og hjelpsomme, som riktige gentlemen, men herregud hvor de ser ut!

Neseape

aboutcover

Neseapen (Nasalis larvatus), er genmodell for resten av den britiske befolkning. Jeg tror det er andre folkeslag som er mer kjent for utpregede snyteskaft, men her nede hender det titt og stadig jeg må hoppe over en snute eller to, når folk snur seg. Nytter ikke å dukke under, da engelskmenn flest ikke akkurat kan skryte på seg tidligere basketkarriérer. F

or den Jack-besøkende leser kan jeg opplyse om at LIPA-studenter faller utenfor disse kategoriene, av en eller annen merkelig grunn.

Dagens spørsmål:
Skal jeg lage videoblogg neste gang?

Kick ass dance moves

Min andre skoledag åpnet med dans i Paul McCartney-atriet. Det var tredjeårsstudentene som hadde øvd inn en helt eksplosiv forestilling. Jeg har sett et par-og-tyve danseshow som seg hørte og burde den gang da jeg var sammen med en dansende pike. De var ganske flinke. 

Allikevel klarte bachelorelevene i dans her i Liverpool på fire minutter å få Heges Jazzballett til å se ut som dette:

325297093a9f8c6ec44

Men det er nok skryt om andre. La oss gå over til å snakke om undertegnede: Som et naturlig resultat av en gang å ha en dyktig danserinne som kjæreste, var aldri utestedsdansing min greie. Hun kom alltid med sine fjørten dansende venninner, og hvis jeg noen gang gjorde mer enn å bikke litt på hodet i takt med musikken, sto de klare med negativt nummererte poengtavler og hånflir. Så jeg danset aldri.

Det ble natt og det ble morgen tredje dag, og vips var jeg singel. Og atten, ikke minst. Som en skadeskutt and veltet jeg ut på mitt første dansegulv i håp om å vinne selvtillit blant de fulleste av de fuleste. Et år har nå gått siden den gang, og jeg har i tillegg til en russerevy, også gjennomgått en russetid.

Her borte har jeg nå vært ute på byen fire dager på rad. Og danset. Blant blant andre dansere; nesten profesjonelle sådan. Og stålsett dere, for her kommer det som er jævlig kult. Ikke mindre enn åtte (8) ganger, har jeg, deres kjære narsissistiske Jack Diamond, blitt:
- kommentert som at jeg formodenlig går danselinja
- spurt om jeg går diploma i dans eller om det er bachelor-grad jeg tar
og
- forespeilet folks oppriktige sjokkerte reaksjon som følge av at jeg ikke var der da danseklassen hadde opprop

Det er så selvtilfredsstillende som noe kan være, ass.

Jeg lover at det neste gang blir stereotype engelskmenn. Lover. Måtte bare si dette.

Danser du?

Warlord!

Skulle egentlig ha viet dette innlegget til les Hommes Bretagnes oui mercaux, men det er visst ganske vanskelig å takke nei til å dra ut på byen her, ettersom det er det eneste britene egentlig gjør på kvelden. Will get back to ya!

I mellomtiden kan dere kose dere med denne fantastiske YouTube-filmen. Nyt i HD.


Spørsmål som er ment å skaffe kommentarer:

Hvor er det rareste stedet du har hatt en hyrdestund:

FAME!

keyartfame

Første dag på skolen var innrulleringsdag. Jeg fikk møte de andre LIPA-gjengerne, som bestod av rundt nitti folk fra 28 nasjoner. Darren lot oss dessuten få vite at vi var de nitti av rundt 5 000 søkere som hadde sluppet inn på skolen i år. Ikke rart de slapp inn deres kjære blogger Jack Diamond! 

Anyways har jeg faktisk begynt å kalle meg Jack, men sliter litt med å huske å snu meg når folk roper etter meg. I dag ble det offisielt da jeg skrev Jack Diamond på navnelappen. 

Kjedelig innlegg i dag, altså, men jeg skal ut og feste om 5 min. I morgen skal jeg skissere britene for dere. Der er det mulig å legge inn et par dype skildringer, antar jeg... I mellomtiden: Hva er deres meninger om britiske gutter/jenter?

En kjølig start

Da jeg ankom Liverpool hadde jeg bare det mest nødvendige i hende, og jeg installerte meg selv i studenthyblene til Unite. Her var romslig og rent, men også rimelig tomt, og jeg innså snart at den bagasjen jeg hadde latt bli igjen for cargo-oversendelse inneholdt alt av lakner og dynetrekk og håndklær og hva jeg enn kunne ha brukt som pledd. Jeg fant ut at for å kunne sove på den nakne madrassen, måtte jeg sove med klærne på. 

En halvtime senere fant jeg ut at for å kunne tilbringe natten i det kjølige rommet, måtte jeg ta på meg flere klær. Og lange ullunderbukser på både ben og armer. Etter drøyt tjue minutter omfavnet jeg frostgudene med madrassen oppå meg i stedet, og jeg tok til takke med å overleve til neste dag. 

Jeg våknet skjelven og kald etter Aurils omfavnelser, med snyta trykket ned i et sjal, et håndhånkle om skuldrene, og føttene oppi veska mi. Det var uten tvil min kjøligste opplevelse noensinne, og jeg fløy sporenstreks ut neste dag på leting etter en god, varm dyne.

thumbnatsufloor

Jeg skjulte den rotete sveisen under en sixpence, og bega meg ut i Liverpools gater så snart butikkene åpnet.
Jeg kjøpte: 
- bestikk 
- adapter 
- den fancy papptårn-lampa portrettert over 
- glass 
- vinglass 
- svær dyne 
- to puter 
- dynetrekk og putetrekk 
- kleshengere 
- barberhøvel 
- barberskum 
- L'Oréal System Professional Hydro Shampoo (N3-9000X, Ge-force Power Edition VCK Hydraulic Action) 
- Voks og annet snæcks. 

Så begynner skolen på fredag, og min natt i Zamhareer inspirerte meg til å finne fram denne sangklassikeren til min innrulleringsopptreden. Så var det bare å lære seg dansetrinnene:


Jack Diamond sikter mot stjernene!

Kjære leser, 

For øyeblikket når jeg nye høyder med Ryanairs avgang til Liverpool. Bevæpnet med et rivende intellekt, min trofaste MacBook Pro, 56 svært dyre kilogram bagasjeovervekt i klær og sko og for øyeblikket ingen tannbørste, forlater jeg altså trygge gamle norske havner til fordel for et studium av sang på Paul McCartneys egen skole Liverpool Institute for Performing Arts. Paul og jeg ble enige om dette da han var innom på kaffe sist. Han drikker for mye kaffe den gutten, altså. 

Jeg er litt bedrøvet, fordi det var en ting jeg glemte å si til de jeg etterlater på et marinbiologisk studium i Krødsherad, på villmarkslinja med ekspedisjoner til Daudemyrene, og de av dere som enda sutter på totten hjemme hos mor og far. Jeg glemte å si: 

SO LONG, SUCKERS!

Selv om flyet nå snart skal lande, går veien bare videre opp fra nå av. Jeg har bestemt meg for å bli en stjerne. Jeg slo det opp, og fant ut at det var jævlig vanskelig å skape en selvopprettholdende hydrogenfusjonsreaksjon uten å legge om kostholdet drastisk, så inntil videre snakker vi bare en stjerne i overført betydning. 

yoursign

Jeg har ikke så mye peiling på hva man må gjøre for å bli en sånn stjerne enda, men jeg er sikker på at YouTube og sladrepressen har noen herlige tips. Jeg vet allerede at jeg må ta sikte på å dra på bruderov i Vegas, bruke en levende hund som håndveske, miste mobiltelefoner med avslørende bilder og film, og generelt velte meg i skandaler til en eller annen sangviniker tar meg av dage. Og samtidig legge det hele ut på internett, slik at den knekten dere har lært å kjenne og elske, blir tilgjengelig for den ganske planet. 

Følg med, så skal jeg vise dere hur man blir større enn Statoil! 

LET THE GAME BEGIN! 

Dagens spørsmål: Har du noe tro på detta her?

Diagnose,

Jeg er klar over at bloggen min til tider kan ha vært useriøs, men nå har det kommet til et punkt der jeg må be dere legge fortiden til side, og lytte til meg. Det har kommet noe i veien: jeg har et alvorlig problem, og bare dere kan hjelpe meg. Dere, kjære lesere, er de utvalgte.

Jeg stoler på deres dømmekraft, og jeg må få så mange som mulig til å bidra.

Tidligere denne måneden ble jeg diagnostisert med kronisk nomismatisme, en uhyre sjelden personlighetsforstyrrelse som tvinger meg til å samle på interessante navn.

I den anledning vil jeg utlyse en konkurranse der det er om å gjøre å komme med forslag til interessante navn som kan inngå i samlingen min.

Alle de som kommer med et brukbarn interessant navn til samlingen, vil få sitt eget navn opplest på en merkelig måte i min neste videoblogg.

For en utrolig bra premie! Og det er for en god sak! 

Her kommer noen regler:

1. Navnet må ikke være i bruk av halve Norges befolkning, unngå: Ola, Kjell, Petter, Sofie, Line, Kristine.

2. Navnet bør helst kunne uttales, unngå: Xbrptlk, Garnawrrawragnagh.

3. Navnet bør helst ikke være cheezy wannabe-Tolkien-navn fra WoW-karakteren din, unngå: Nathedriel, Lúrien, Dar-Kûain, Kothrogh.

4. StarWars er også tabu, unngå: Sebulba, Jabba, Skywalker, Darth Siddius.

5. Navnet kan godt ha bakgrunn i litteraturhistorien, eks.: Werther, Begriffenfeldt, Coriolanus, Shylock.

6. Navnet kan både være av utenlandsk eller norsk språktone/opprinnelse, eks.: Frikk, Amaryllis, Lefèvre, Trevor.

7. Navnet har større sjanse hvis det har en kul symbolsk betydning, eks.: Eloquentia (fra lat. eloquentia - evnen til å formulere seg elegant og følelsesbetont for å indusere overbevisning hos andre).

8. Det kan være et fornavn eller et etternavn, og gjerne begge deler, hvis du finner noen som lyder bra sammen, eks.: Arian Hvasterbekk, Elisabeth Daudfall.

For de av dere som ikke gidder å delta, har jeg lagt ved denne ganske geniale You Tube-videoen, som gjør "The fast and the furious" til en bra film.

DE 9 SHOPPEVETTREGLENE

shopping logo tss
Som en følge av en kommentar til et innlegg, kom jeg i skade for å produsere denne listen over hvordan en skal te seg fornuftig når en besøker risikoområder som 5th Avenue, New Bond Street, eller andre shoppegater nær deg.

Værs'go, her er de ni shoppevettreglene:

1. Legg ikke ut på shoppingtur uten inngått fottøy. 

2. Meld fra hvor du går, men sørg for at ingen får kjøpe de samme plaggene. 

3. Vis respekt for været og ta deg inn på café om nødvendig. 

4. Lytt (bare) til erfarne selgere. 

5. Vær rustet mot høye kontooverføringer selv på korte turer. Sørg for å vite når butikkene er åpne den dagen du skal shoppe. 

6. Husk kort og kontanter. 

7. Shop ikke med Lene (så går det deg godt og du får leve lenge i landet)  

8. Det er ingen skam å putte en Cubus-pose oppi en fra Loro Piana eller Lanvin. 

9. Spar på kreftene og la kjæreste eller venner bære posene om nødvendig.

Jeg har fått lappen!

Og denne gangen er det ikke noe sortbeltesertifikat som kommer i posten etter seks uker, nei nå snakker vi ekte vare!

Æ villa ler mæ å kjør bil, ja, det va itj tvil:
æ hadd bildilla. 
Æ låg klistra te eit ratt, las teori te langt på natt, 
og æ drømt at æ fór og trilla 
Og så kom den store dagen, og æ ha så vondt i magen 
Men æ toppa ti mæ'n tretten-fjorten pilla 
Og du verden, det gikk fort, ja, plutselig va det gjort 
Og æ sto der med eit førarkort

Da vi var ferdige med førerprøven, sendte sensor dessuten med meg en video av vår lille ferd. Dette var første gang veisentralen hadde lagt ruta til Liberty City, så vi var litt påpasselige med å holde oss til den lokale kjørekulturen. 


Men hva med deg? Har du lappen?

Herrebunad!

I dag hadde jeg tenkt å blogge relativt tidlig, og da om et utall gode animasjonsfilmer. Noe kom i veien.

Vi tok nemlig en snartur til Asker, der vi skulle ta de første målene til min nye bunad. En øst-telemarker med korte bukser, beige jakke, og egensnekra hals- og mansjettbroderier. Slik det var lagt opp skulle det hele ta drøyt tre kvarter, det gjaldt å måle rygglengde armlengde, skulderlengde, brystmål, livmål, og benlengde og -bredde.

Men x-faktoren var syersken. Hennes stue var i et lite anneks et stykke unna boligen; og det må ha vært en betingelse før bryllupet, for jeg vil ikke kalle det en overdrivelse å karakterisere henne som en noe egenrådig samtalepartner.
449pxjuggsmovie

Skapnerder husker kanskje Juggernaut fra den siste X-men-filmen, det er han som ikke kan stoppes når han først bygger opp momentum.

250pxjuggernautprojectgutenbergebook11921

Dere er kanskje ikke så kjent med opphavet, den såkalte "Car of Juggernaut", en murtis-vogn som inderne kjørte under Ratha Yatra-prosesjonen til ære for Krishna-avataren Jagganath og hans storebror inkarnert som Subhadra og Baladeva. Prosesjonsvognen hadde nemlig ikke for vane å stoppe hvis noe eller noen skulle være så uheldig å stå i veien.

Min bunadssyerske var hyggelig, men hun var altså samtalekunstens ekvivalens til Jagganath-vognen, og når mamma og jeg etter to timer hadde lurt oss bort til døren som et følge av kommentarer av typen:
 - "Åh, nei, nå må vi vel få oss litt i magen!"
 - "Jaja, vi skal ikke oppholde deg hele dagen!"
 - "Det virker som om vi har alt i boks, da!"

...da kom hun på at vi hadde glemt å ta enda et par mål. Det var nesten som om hun hadde dem i bakhånd skulle vi klare å komme oss unna!

Etter tre og en halv time, der to og tre-kvart ble tilbragt med høflige nikk, smil og falske lattersalver fra vår side, kom vi oss endelig ut. Dammene utenfor hadde tørket inn, den nye motorveien var lagt ferdig, staten hadde innvilget fire byggesøknader, og flygende biler hadde blitt standard transportmetode over hele verden.

oesttelemarkherreogbarnlarge

Men uansett, det er en liten pris å betale for å sikre meg denne lille dagens outfit. Jeg gleder meg til neste syttende mai!

1. Har du bunad?

2. Synes du bunad er like sexy som jeg?

Det siste spøsmålet har to betydninger, skulle jeg mene...

Prinsessen og frosken

Hold på hestene folkens! Lad sablene og fyll krutt i kaninene! Det har nemlig kommet meg for øre at vi i løpet av 2009 vil bli servert en flunkende ny Disney-tegnefilm!

Og vi som trodde alt vi fikk se av bevegelige streker fra den kanten var "Kim Possible", "den amerikanske dragen" eller liknende tredjerangs tulleserier på Disney Channel. Vi som trodde at det eneste som nådde kinoskjermene av animert hygge fra nå av ville være Pixars Disney-sponsede atomkappløp med Dreamworks og Fox. Vi som troddegenierklærte Glen Keane (look it up, ignorant) var blitt omplassert til rollen som Brille i barnesklia i Disneyland Tokyo.

Vi som trodde det ikke bodde Prinsesser i New Orleans!


Jeg har gjennom litt vingeklipping av ymse konsernsjefer og uskyldige kidnappingssituasjoner klart å true til meg en del informasjon om den kommende filmen, og det ser ut til at vi skal støte borti det urgamle eventyret om hvordan en stakkars prins en dag våknet opp med en i samlivsøyemed litt uheldig trang til å spise små flygende insekter uten kniv og gaffel. Det som kan befri ham fra hans amfibiøse fengsel er et kyss fra en vakker prinsesse, så da er det jo bare for ham å vente til neste gifteklare blåblodige anurafile flickan skal komme deisende forbi. Skulle bli en enkel sak for klistertunga.

I eventyrene slipper vi gjerne å vente lenge på mirakler, og slik blir nok moralen i denne historien at man må ofre noe for å oppnå både sinnsmessig transcendens og en brukbar sengepartner. For dere med enstavelser på treningsstudio forkortes det gjerne som: "NO PAIN, NO GAIN (du tjener ikke noe i Frankrike hvis du ikke har et brukbart brød".

Kontroversielt nok regjerer nettopp dette kongehuset fra French Quarter i jazz-byen New Orleans tidlig på nittitallet (vi vet jo at monarkiet går dårlig sammen med den amerikanske drømmen). Det er nok en dromedar å svelge for sørstatere som hadde noe med Tom Robinson å gjøre, det at prinsessen også ser ut til å være afroamerikaner. Heldigvis heter hun ikke Katrina.

Jeg skal ikke være den andre til å spekulere om Disney kanskje sender kommende amerikanske valgdeltakere et stalltips når de lar sin fiktive regent være svart, uten at det gjør meg eller de forente statene den minste skade. Så får vi bare håpe at Tiana får en animasjon verdig en ekte prinsesse.

Nå er det din tur til å få ordene på trykk under mitt domene:

Hvilke tre Disney-filmer liker du best?

Toppen av isfjellet,

Enkelte ord i språket vårt fungerer som en allmennfaglig kunnskaps-utløser. Gjennom mange års skolegang er det er par ting som absolutt alle mer eller mindre dagvåkne nordmenn har fått dyttet i seg av informasjon. 

Det blir gjentatt og gjentatt og gjentatt som interessante fakta - trivia - så mange ganger i alle våre læreverk, vår barnelitteratur, og samtaler med voksne, at det ikke er mulig å assosiere objektet denne informasjonen hører til, uten også å tenke på informasjonen selv.

Det mest kjente eksempelet er isfjellet:

iceberg

Det går virkelig ikke an å si "isfjell" uten at noen ønsker å skyte inn at nitti prosent av det skjuler seg under vann. Som om det var et tabu å la ordet isfjell ligge uten å oppgi tilleggsinformasjonen. Som om folk anser deg for å være dum hvis ikke du nevner at du allerede vet det. Og hvis noen andre sier det, så er du pliktig å kore informasjonen sammen med dem.

Her er et par andre hemmelige fakta som de fleste kjenner til:

- Da Titanic ble bygd, så sa de faktisk at det skulle være umulig å senke det.
- Øynene til flyndra er faktisk på samme side av kroppen når de er voksne, men ikke når de er barn.
- Hitler var faktisk halvt jøde (dette er et falsum, han var heller ikke kvart jøde).
- Coca Cola inneholdt faktisk kokain før.
- Hvis du legger en tann i et glass brus over natta, går den faktisk i oppløsning (også et falsum: den blir litt brun og stygg).

Visste at om lag (9/10) av et isfjell skjuler seg under vann? 

Det gjør alle andre også, så hold kjeft.

No Blog Today

No blog today, my text has gone away
The readers stand forlorn, 
like symbols of the dawn 

No blog today, 
it seems a common sight 
But people passing by 
don't know the reason why 

Why can't they create
a better system now 
That saves what i write, 
save ending all my dreams 

But all that's left is a song so dark and lonely 
A horrid drawback for your lovely Jack of Dimes
Becomes a shrine when the connection fucks up only  
Just two up two down

Faen som jeg jobba med det innlegget.

Spørsmål:

Hvor lenge synes du der er forsvarlig at blogg.no venter med å innføre autolagring av utkastene våre?

Seriøst, hoder må rulle!

I morgen har jeg bursdag,

...og det er på tide å sette kalendrene våre til år 19 e.H.

internationalfireworks3bclear

Det blir nok ingen vanlig bursdag for meg, ifølge den gregorianske kalenderen, som pleide å være de facto tidsregning i vestlige land før jeg ble født, ville dette vært den åttende august i år nummer 2008, altså den 08.08.08. Dette blir selvfølgelig behørig feiret over hele verden.

800pxolympicflameatopeningceremony

En annen spesiell ting som skjer i morgen er jo at OL-seremonien i Kina setter i gang de 29. olympiske sommerlekene til ære for meg.

masswedding

Mange velger også naturligvis å bruke denne lykkens dag til kjærlighetens metallvirke, det er selvfølgelig Hymenaios' lenker jeg refererer til, og giftemål som sådan. Det blir et svare strev å vie så mange mennesker i veltalenhetens navn, men sånn er det å være en folkets tjener. Heldigvis tar ikke massebryllup så lang tid, det er å hilse på alle gjestene som ofte kan bli et slit.

450pxvijayanagara

Men selv før jeg ble født har det vært noe mystisk med den åttende i åttende - allerede i 1509 valgte representanter for det Vijayanagaranske folket akkurat denne dagen til å krone sin nye keiser Krishnadeva Raya, som for all ettertid skulle bli kjent som det Vijayanagaranske keiserdømmets største keiser. Den utrolige sammenhengen der er det nok ikke så lett å bortforklare som en tilfeldighet, uansett hvor lite overtroisk en er...

Hvert år velges det noen få heldige mennesker som får den ære av å overrekke en gave til meg. Antakelig er dette høytstående mennesker som mamma og pappa, og de som kommer i bursdagen min, etc. Det er ikke at jeg tar meg selv høytidelig eller noe, men til spørsmålet i mitt i dag kan du jo dagdrømme om at det er du som får lov til å komme i bursdagen min og gi meg en gave:

Hva er den ultimate gaven til the Jack of Diamonds?

Kunstpause

catcaravaggio01antonraphaelmengs001
michelangelo pieta

Dagens outfit!

Jeg kan jo'kke bare sitte inne og blogge heller... Ble fornøyd med denne kombinasjonen av tee til 50 spenn fra H&M (den Marimekko-ripoff-greia), og den skinnhellige jakka Thea prakket på meg. Nå skal jeg ut og male byen grønn-, blå- og hvitstripet.

Ikke legg merke til vanngeværet i bakgrunnen.
bilde 5

En sexpartner på tegnefilm,

I dag blir det to innlegg. Småbrødrene stakk av med Nintendo DSene sine, så jeg får ikke reddet Prinsesse Zelda i dag heller. Stakkars, hun ligger sikkert alene under dekket på det spøkelsesskipet og savner en sterk mann i grønne klær som vet å føre touch screen-pennen; misforstå meg rett.

thelegendofzeldaphantomhourglass1small
Vi er på vei, Linebeck og jeg!

Jeg stilte for kort tid siden et spørsmål om hvilke tegneseriefigurer bloggfolket helst ville krøpet til køys med, og folk var ikke sene med å svare de mest latterlige ting:
 
Kama sutra med Langbein:
"Gosj, jeg glemte visst dong!" 

Trikot-sex med Fantomet:
"Ikke kyss meg før jeg har tatt en frisk, på skolen kalte alle meg for ånden som går."

Foursome med de mindreårige Powerpuff-jentene - "Er den ikke veldig liten?" "Vi har sett mange monstre som er større!" "Jeg syns den er OK, jeg!"

Bomping med sexleken Tigergutt:
"En Tigergutt er jo fantathtithk,
og jeg er den enethte her;
med hode laget av gummi,
og hale thom laget av fjær.
Jeg bumper og humper og thkumper og dumper og
Pam-para-pam-pam-pam
Men når en Tigergutt er thå fantathtithk,
thå trength det ingen fler. 
Tigre er jo thå thøte, 
tigre er jo din venn,
når alle de andre er sjalu, 
det er da jeg thier igjen og igjen:
En Tigergutt er jo fantathtithk, 
en Tigergutt er jo thå flott,
de hopper og dumper og tøyther,
det har du thikkert forthtått.
De bumper og humper og thkumper og dumper og
Pam-para-pam-pam-pam
Men når en Tigergutt er thå fantathtisk,
thå trength det ingen fler,
thå trength det ingen fler!"

Men serriøst. Alle som har sett en episode eller to av japansk animasjonstegneserier har skjønt at poenget med å bli tegneserietegner er at du får lov til å sette dine egne drømmedamer til lerretet. Det finnes faktisk egne pornofilmer laget i tegnefilm! Hvem jobber som tegner for noe sånt?

Flere av de vanlige tegneserietegnerne må også sitte inne med ganske mange vulgære tanker, for det er mye rart som slipper ut på den gjengse TV-skjerm:



Dere husker den litt skeive skurken James fra Pokémon? Her er han altså med silikonbryster. Det er litt som når man har sagt litt for mye, og fortsetter å holde på konseptet for ikke å tape anseelse, men uansett hvor proff innpakningen blir, er utgangspunktet  som galest.

Så får vi le av at resultatet da gjerne er originalest.

Forrige gang spurte jeg hvilken tegneseriefigur dere ville hatt sex med. Dagens spørsmål er:

Hvilken tegneseriefigur tror dere vekker nysgjerrigheten mest hos meg?


Den som gjetter riktig først, vinner jackpoten, som er en twixsjokolade.

Jeg er antakelig gravid!

pregnancyportrait

For ca. to uker siden var jeg på byen, og etter å ha overnattet borte, skjedde det uunngåelige. Problemet var at jeg de siste dagene etterpå har vært litt kvalm, og nå tror jeg at jeg er gravid. Selvfølgelig kan jo kvalmen ha andre kvalmende årsaker, men det er ikke bare kvalmen som har satt meg på sporet...

...jeg har ikke mensen, lenger, heller. Kan faktisk ikke huske sist jeg hadde det. Dessuten er jeg konstant sulten, ja, det føles som jeg spiser for to.
 
Du synes kanskje det er rimelig sprøtt at JEG har blitt gravid, jeg som ikke en gang har fylt nitten år; men jeg forsikrer dere, det kan ikke være noe annet! 

For en underlig følelse det er at det er noe som lever et eget liv inni meg. Har ikke hatt den følelsen siden jeg hadde bendelorm i fjerde klasse...

Tilgi meg for at jeg trodde du var homo!

På fredag var jeg ute med noen venner, og siden Le Bouffon er en slik, var sannsynligheten ikke minimal for at han var en av de deltakende; vi hadde rødvinskveld hos Amateur.

n82466540235723969357

Jeg har funnet ut at man kan lime inn bilder, og limer derfor inn dette blinkskuddet av heftig dans med Amateur på kastellnatt på Slottsfjellfestivalen, uten at det har noe med zaken å gjøre.


Dagen gikk med hornmusikk, og jeg fikk hetta da jeg presterte å kjøre en trebit på drøye 7 millimeter inn i hælkjøttet. Vondt var det ikke, men jeg hater å få flis i foten. Noen tok bilde av meg der jeg satt bakoverlent som Havfruen ved Langelinie og pirket hull i min Dwitchook med en provisorisk desinfisert nål.

- Amateur og Amaturum konkurrerte om anbud på jobben: "jeg synes faktisk at sånt er GØY!", ropte de i kor.
- Tikk viste seg fra sin blondere side: "Jeg tror ikke du kan bruke en nål, den vil jo bare brekke mot hælhuden," sa han. Hadde det vært så vel, hadde jeg nok ikke fått en flis i det hele tatt.

Til poenget. Frode bor i Stokke. Det sier kanskje ikke noe for mange av dere; la meg bare dvele lenge nok til å nevne at det nok er en grunn til akkurat dette. Stokke er en gudsforlatt plass. Det går ikke noen buss dit hvis de vil hjem om kvelden, nei! Den må de laga sjøl, av no' majonesposer som de har klipt høl i to hjørner på, også legger de posene i no' dåser som de har laga av snerken på kakao'n til han jøden som eide fabrikken.

Til poenget, nok en gang: jeg ynket meg over den lille Baffoon, så jeg sa han kunne sove over hos meg.

La oss nå skifte åsted. Hjemme hos min far, har farmor vært på besøk en stund. Hun er en hyggelig dame som ikke er langt unna nitti år gammel, som akkurat har vært på mobilkurs og lært seg å sende meldinger, men som aldri noen sinne har kunnet betjene noen form for transportmiddel. Ikke en gang sykkel.

Hun er stolt av sitt barnebarn som gjør det så bra på skolen og slikt, men er såpass konservativ at hun murret litt da pappa fortalte at det hendte jeg hadde med piker hjem etter å ha vært ute. Pappa brukte hele dagen derpå på å forklare henne hvordan det hang sammen at jeg den natta plutselig hadde dratt med Frode hjem. Da jeg kom hjem fra jobb ble jeg møtt med en tårevåt bønn om at -

-jeg skulle tilgi henne for at hun hadde trodd jeg var homo.

Og siden jeg lot mye av denne teksten foregå mellom linjene, forteller jeg nok en gang, svart på hvitt, at jeg tross min hang til shopping og matlaging, ikke huser homofili eller homoseksualitet som egenskap. Ikke fortalt fordi det ville være fælt om folk trodde det, men fordi det ville være feil. 

Makeup-tips for menn!

Mange av dere har lurt på hvordan jeg klarer å se så bra ut: hemmeligheten er å vaske vinduene jevnlig.

2x skarptromme + cymbal

Jeg har enda ikke gitt opp å forsøke å bli en superblogger, og denne gangen har jeg tatt opp tråden med makeup-tips, slik som både Marie Amanda og Ida Wulff har gjort før meg. Her er en liten video der jeg viser dere hvordan dere kan bli like kule som jeg.

Jeg vil råde Sindre fra å se denne videoen. Det er ikke kødd. Ikke gjør det, du blir bare sur i morra, Sindre. Det er nemlig ikke bare én gang videoen inneholder ord som rimer på "krutt".



Kategorier,

Gotham City

Batman Begins slutter omtrent sånn:

garyoldman180

   "What about escalation?" Gordon asked. Like all rhetorical questions, it needed the proper answer. Bruce knew the answer was a question:
   "Escalation?" he heard himself repeat, in the deep distorted voice of the Batman.
   "We start carrying semi-automatics, they buy automatics," Jim Gordon explained, something was clearly on his mind. "We start wearing Kevlar, they buy armor-piercing rounds."
This was a conversation with a destination. 

darkknightrooftop

   "And..?" Batman pressed, to further the process, Jim cut him off.
   "And you're wearing a mask," Gordon said, while walking slowly towards Bruce, "and you're jumping off rooftops. Now, take this guy," he continued, while ransacking his portfolio with his eyebrows raised, "armed robbery, double homicide. Got a taste for theatrical, like you. Leaves a calling card."
    Jim was now handing him a playing card in an evidence bag. Bruce took it and flipped it over. It was a regular joker card.
   "I'll look into it," the Batman promised, as he turned around and started for the rooftop. He came to a halt for Gordon's voice:
   "I never said, 'Thank you.'"
   Before the Batman let his body fall to the mercy of his wings and cape, his guttural voice left a ring in the aging police officer's ears, "and you'll never have to."
There was a gust of wind. 

Slik var det altså at trøbbel kom til Gotham City, og det var virkelig en forferdelig opplevelse å se det hele utfolde seg i "The Dark Knight" som hadde premiére i natt. Forferdelig fordi jeg følte det var i min egen by at denne Jokeren var løs.

Dere vil ikke høre om filmen; dere vil ikke lese om filmen; dere vil gripe fatt i den som står ved siden av dere akkurat nå og se filmen. Nå, med én gang! Ingen tid til å lese flere blogger!

Forresten har jeg ikke lenger besøk og vil være tilbake på nett som vanlig i morgen. Kanskje snakker jeg litt om sandslott, om Sverre Bjertnes, om duden som skulle forsikre seg om at vi ikke tok bilder, eller om et eller annet annet som jeg innbiller meg at bloggverdenen vil høre om. Inntil da:

Hvilken superhelt ville du vært?

The Visitor

Jeg har besøk av en venn som jeg har kjent lenge, faktisk har han bursdag på samme dag som jeg. Den 8. august. Jeg forteller dere dette fordi jeg vil se hvor mange som legger merke til denne datoen, noterer den i dagboka si med hjerter rundt og husker på meg og tenker på meg i all evighet og forever.

Jeg har bursdag den 8. august. To spørsmål:

Hvor mange av dere kommer til å notere det i dagboka?

Hvor mange av dere har dagbok?


Siden denne plagsomme vennen er i veien, får jeg ikke vært sosial og sittet på datamaskinen hele dagen, så jeg publiserer denne som plaster på såret.
pool

Prompemannen og de andre festivaloriginalene,

Hvis man følger litt med hos den pretensiøse og selvopptatte metabloggeren Jack of Diamonds, ser man raskt hva slags innlegg som får prestisje. Innlegg som har ordet SEX i tittelen skaffer selvfølgelig en del oppmerksomhet, men også populært er innlegg som parodierer andre bloggere.

lunatic

Det tredje herr Diamond vinner på, er sine barokke humoristiske skildringer av folk som er ekstra stygge, uhygieniske eller på annen måte gjerne fanger hans oppmerksomhet i nevneverdig grad. Dere husker kanskje:

- Nesehårmannen
- Rumpesprekkmannen
- Dansemannen

Dette er fordi jeg tror bloggere i hovedsak er slemmere og mer skadefro enn andre mennesker (for eksempel spedbarn).

Slike originaler kalles gjerne byoriginaler og maler bybildet levende med sine sprelske karakteristika, men saken er at på festivaler dukker det gjerne opp mange fler av dem, såkalte skaporiginaler, som bare er midlertidig lost in space. Her er en anmeldelse av de forskjellige festivaloriginalene på Slottsfjellet:

Karius
2
Karius har allerede skaffet seg anerkjennelse hos bloggeren hundrings, som ofte beskriver fyren som mindre tiltalende. Det var ikke noe spesielt med Karius' oppførsel, han så bare ut som en krysning mellom en stygg studiomikrofon og kjønnshåret til Jonah Hill.
Alt i alt hadde denne originalen ikke de kvaliteter som skal til for å underholde festivalgjengere, utenom sin redselsfulle fremtoning. Det holder til en toer, men kommer nok aldri til å slå an.

Urin-Ulf
6
Urin-Ulf er et kjent ansikt for mange tønsbergensere allerede, der han ofte er å treffe på bussterminalen til VKT (som i fjor ble vernet som et viktig hekkeområde for byoriginaler). Vanligvis opptrer denne forholdsvis høflig, men akkurat i disse festivaltider satte han opp et forrykende show på bryggekanten.
Som David Copperfield tryllet Urin-Ulf fram en vanndam fra ingensteds, og vi kunne se det var ekte saker, for det rislet nedover beina hans da han samlet inn flasker fra nærliggende søplekasser.
Underholdningsverdien i denne opptredenen var upåklagelig - en klar sekser.

Prompemannen
4
Tittelholderen til dette innlegget sto foran meg på Freddie and the Casual Rap Orchestra-konserten. Bandet har jo hatt en historie med å tiltrekke seg særinger, som for eksempel rumpesprekkmannen som vi alle har problemer med å glemme.
Dyr har til alle tider kjent fordelene med kjemisk krigføring. Jeg har hørt at prompemannen ble forlatt som liten gutt i skogen i Sør-Canada og ble oppfostret blant skunker der. Til daglig spiser han bare bønner og ertestuing, for å holde sulfidnivået oppe.

Prompemannen oppnådde sitt mål og distraherte oss fra flere av de beste låtene, men taper litt på at han egentlig bare hadde et kort å spille på. Den gode utførelsen rekker til en firer.

Burlesque-dama
3
Under det mye omtalte og lite akkrediterte Burlesque-showet den andre krystallnatta på Slottsfjellfestivalen, fikk vi nærkontakt med én som hadde sett litt for mange show av denne typen, og gjort dette til en livsstil. Det er ganske typisk for jenter som søker etter å være spesielle, at de velger en tilfeldig nisje og innbiller seg at de er eksperter på dette området.
Denne dama hadde ifølge henne selv sett alt som var å se av Burlesque-show over hele verden, og visste nøyaktig hva det var som ble gjort galt. Og hun kunne gjort det så mye bedre at det var ikke til å holde ut hvor mye bedre hun var i burlesque.

Et interessant fortellerinnslag var nå dette, men ble litt ensformig i lengden.

Neste gang skal jeg fortelje om da jeg ble sjekket opp av en homofil bergenser, og inntil da:

Har du noen gang blitt skjekket opp av en person av samme kjønn?

UTRO

Det er noen som elsker.
Det finnes de som hater.

Alle mine følelser er etterlikninger av disse inhumane reaksjonsområdene. Jeg kan ikke si at jeg hater utroskap...

...men det ligger blant mine topp 10-jævlig-dårlig-gjort-handlinger.

Dette forbauser sikkert et par av dere, som til nå har trodd at Jack Diamond er en hensynsløs og integritetsfattig type. Det forbauser kanskje også de som tror at han er en billig og løssluppen kar som godtar det meste bare det er inngått med hans samtykke.

Slik er det ikke.

I kveld danset jeg lenge med en jente på kastellnatten på Slottsfjellet. Vi danset kult og annerledes, og pratet en masse sammen. Hun var dansk, og jeg var betatt. Plutselig fikk jeg vite at hun hadde en kjæreste i Oslo. Jeg følte jeg hadde begått et alvorlig overtramp, selv om handlingen var svært svært liten.

Siden alle Norges kjendiser har stilt opp med sine meninger, spør jeg:

Hvor setter dere grensen ved utroskap?



Neste innlegg skal handle om dette...

The Mountain Castle,

Åkei, det er sånn det skal være:

Jack of Diamonds publiserer videoer av seg selv, sexinnlegg og liknende = 30 kommentarer


Jack of Diamonds publiserer en novelle som utfordrer intellektet og tar et oppgjør med forutinntatthet = 6 kommentarer


SLOTTSFJELLFESTIVALEN:

Jeg står her på slottsfjellfestivalen og prøver å unngå den irriterende stemmen til Kathrine. Hun er mongo. For dere som ikke har brukt 1240 kroner på festivalpass, skal jeg med min nå kvasielokvente festivalpenn servere dere Slottsfjellet rett inn i egne stuer.

deLillos '85:
SKUFFA!

Kent:
Tåligt bra.

National Bank:
Dette må jeg høre mer på..!

Super Family:
Wohoo!

Kaizers Orchestra:
Jeje.

Slottsfjell burlesque:
For mye usexy modeller, for lite burlesque.

Freddie and the Casuals:
***har en egen evne til å tiltrekke seg de verste fansa ever, eget innlegg dedikeres snart til...
PROMPEMANNEN***

Lars Winnerbäck
Svenskefaen som hadde sans for musikk

Og det var alt for denne gang. Jeg gidder ikke blogge hele festivalen, da, kjøttpiper!

TEAM TEATIME - Norges morsomste sketsjetrupp

Disse kryptiske ord har i lang tid prydet lista over lenker her hos bløgg.nø. Frykt ikke, for alt vil bli forklart dere!

Jeg har allerede uttrykt min hang til ikke å drikke te, med det har aldri hindret meg i å gå sammen med to av Norges kuleste og smarteste hoder for å lage komedie:team teatimes logo
Med denne overdådige logoen skal sketsjeprodusentene erobre verden. Og være hjemme igjen til tetid. Det hele begynte da den fingerferdige Truls og jeg selv gikk sammen om å lage en film til et skoleprosjekt i religion. "Dåpen" er altså også tilgjengelig på Tubbie, og som underholdning er den kraftig undervurdert etter egen mening. Trykk på navnene for å se videoene, og husk å rate og kommentere!

Dåpen

Her får du se Truls' bare kyllingbryst, du får se Noah som iherdig pengeinnsamler, verdens mest dramatiske vannspøk, en spruteglad Johannes døperen, et diskotek bestående av et laken og at mamma slo lyset av og på (som virkelig ser ut som et diskotek) og ikke minst får du oppleve kanskje det særeste intervjuobjektet på denne siden av Alfa Centauri, Ragnar Gohjerta, begynne å gråte av emosjonelle årsaker.

Brødrene Brå Imageformidling

4
Dette er et dybdeintervju av den gjengen som står bak de aller mest nedrige reklamene som blir spilt på lokal-TV, det antiinnovative reklamebyrået drevet av brødrene Benjamin, Vilhelm og Lars-Magnus Brå. De sikter høyt, og har faktisk kjøpt inn hele Office-pakka, så ikke kom og snakk om at de ikke er proffe. Liker du karakterkomedie, synes jeg denne er genial, men det skal sies at vi spilte uten manus. Image er jo alt!
http://www.youtube.com/watch?v=aApxxpMXj6M&feature=user

Vitsen som ikke var morsom

3
Dette er en presentasjon av meg selv, og hvor fælt jeg synes det er å leve i en verden der folk har så mange færre rammer å spille på at de ikke forstår mine intellektuelle vitser. At grunnen kanskje var at vitsen bare ikke var morsom, har jeg enda ikke innrømmet.
http://www.youtube.com/watch?v=B72r1zmmfXM&feature=user

Banneforbudet

Dette er klart Team Teatimes største suksess. Då den gamale skula Sindre og eg gjekk påo, Presterød Ungdomsskole, innførte forbud mot spitord og banning, måtte vi bare lage en sketsj på det. Gled dere til å se en hel skokk med barneskoleelever bevitne inspektør Søren Kvislings spennende banneord-liste i situasjonstro omgivelser.
http://www.youtube.com/watch?v=hG6gL5mRFFo&feature=user

Cockfights - vinteridretter

b1
Det er opp til deg å bestemme hvem som er best av Team Gjersøe, Team Grading og Team Marcus når Team Teatime arrangerer sine berømte cockfights! Når det er tetid, er det ingenting som er bedre enn en real konkurranse. I Cockfights skal gutta i Team Teatime gjøre hva de kan for å slå hverandre i forskjellige idrettsgrener.

I "vinteridretter" er det om å gjøre å gå best mulig skiløp baklengs, slik at det når det er spilt forlengs blir seende minst mulig dumt ut.

Grenene det konkurreres i er:
Diagonalgang
Staking
Slalom
Fristil/skøyting
http://www.youtube.com/watch?v=ZTA4jnDhBd8&feature=user

Cockfights - sommeridretter

2
I "sommeridretter" har turen gått til Greveskogen idrettspark, og det er fortsatt om å gjøre å gå best mulig baklengs.

Grenene det konkurreres i er:
100 m
110 m hekk
Lengdehopp m/tilløp
http://www.youtube.com/watch?v=C-7RS9yAQSc&feature=user

Du finner også flere av videoene i god kvalitet på www.tagmedia.no/teamteatime

Fire dimensjoner med ABBA!

Dere har hørt om 4D-filmer? 

Det er et tåpelig konsept, i tillegg til 3D-film, har de lagt til effekter som lukt, vannsprut og liknende for å gi filmen en ny vri. Finnes på alle oppblåste temaparker med respekt for seg selv. 

Vel, i dag så jeg den nye ABBA-filmen, Mamma Mia, med slike effekter. Jeg hadde en dame ved siden av meg som luktet tung parfyme, det matchet antakelig veldig lukten av morens L'Amitié Fatales som stadig var å se dansende på et bord. Salen trampet selvfølgelig også det ristet når det også ble trampet på lerretet, og da gutta dro ut for å seile kunne jeg sverge jeg kjente lett sprut fra et sugerør som slapp ut av en ukonsentrert munn. 

Sist men ikke minst hadde vi en med Downs sittende bak oss som kunne imitere Pierce Brosnans klomsete synging med et par velplasserte "Gah!". Jeg merket meg at de alltid var kjappe med å gi am backup-vokal hver gang han hadde en solorolle. 

mamma

Det skal være sagt at filmen var fantastisk. Kanskje best var "The Winner Takes It All", og gud jeg hadde aldri ant at Meryl Streep i tillegg til å være en av de beste skuespillerne som er, også kunne synge! 

mammamiastill2

Men, uansett hva hundrings måtte mene, historien var syltynn. Og det skal den være i en sånn musikal. Sindre var furt hele veien bort til bilen fordi jeg nevnte det, men COME ON! En datter har aldri møtt faren sin, men til bryllupet sitt inviterer hun morens tre gamle flammer i håp om å kjenne igjen én av dem. De tre single mannfolka finner seg hver sin dame og alt er fryd og gammen. 

Vinneren tok alt, vi takket for musikken, og jeg er sikker på at de alle tjener penger, penger, penger.

hands

Så skal det være sagt at da jeg forlot kinoen, hadde jeg en aldri så liten trang til å holde noen i hånda. 





Det ble ikke Sindre.

Mundan hyrdestund

Da var det på tide for den fryktløse Jack Diamond å kaste seg ut i et nytt sexeventyr og evaluere sengetilstandene på blogg.no. Denne gangen har jeg anmeldt vanlige bloggere. Grasrota på blogg.no.

tetraopes tetrophthalmus mating

Vi begynner rett på:

sODDfashion - http://soddfashion.blogg.no/
I idylliske omgivelser på Inderøy har sODDfashion opptrådt i tospann i senga fra siden de kom i riktig alder. Dette er en spennende variasjon for alle som bare har opplevd tradisjonelt samkvem med mann og kvinne, men desto mer en utfordring. Det kan til tider bli litt slitsomt å underholde to på én gang.
Til tross for at de ofte fokuserer på hverandre, er jentene er veldig opphengt i å stille spørsmål som ikke har noe med det en driver med å gjøre, noe som kan bryte magien litt.
Terningkast: 4

TurThea - http://turthea.blogspot.com/
Det første Thea hilser deg velkommen med er hvor mange som har besøkt hennes tempel fra før. For noen kan kanskje dette være pirrende, men jeg må si at 2232 sexpartnere (tallet da jeg stakk innom) kan virke litt slutty.
Mye av sexen er også selvsentrert, og all stønning og erotiske kommentarer foregår på dialekt, som kan være distraherende for en østlending.
Terningkast: 2

Iselin tar a' - http://iselintara.blogspot.com/
Iselin er blogspotter, noe som i seg selv gjør henne litt utilnærmelig. Sex med Iselin varer sjelden lenge, hun er en tro forkjemper for kjappiser. Det skal nevnes at det vi får oppleve er av svært høy klasse, men vi kunne ønsket at det varte litt lenger.
Terningkast: en sterk treer

Kristin Apeklatt - http://kristinapeklatt.blogspot.com/
Kristin har ikke så ofte sex, og hennes glansperiode (tok du den, Frode?), eller nærmere bestemt hekketid, var over da våren tok til. Men hvis du er en tålmodig type er dette en rype det er verdt å vente på, for hun er dyktigere enn mange på sin alder, og er både leken og åpen. Det er vanskelig å evaluere en så fraværende blogger, men utifra det jeg fikk snusen av før hun inngikk sølibat, scorer hun høyt.
Terningkast: 5 - når hun er der

Twoface - http://twoface.blogg.no/
Twoface er en opptatt blogger med sans for postmoderne sexkunst. I stedet for å ha vanlig sex med opphisselse, forspill, akt og avslutning, hender det hun hopper over en av delene for å være annerledes. Dette er absolutt en spesiell og interessant måte å fare fram på, men det passer ikke for alle og enhver. Heldigvis har hun en som er akkurat så lite barokk som henne selv.
Terningkast: 4

Tikk - http://tikk.blogg.no/
Tikk er som Kristin også en litt fraværende blogger, og dette innleggets eneste mannlige evaluerte. Avataren min kunne fortelle meg at han kanskje litt lett lar seg rive med, men at han har noen artige påfunn som en aldri vil finne andre steder.
Tikk er også en reflektert og omsorgsfull sexpartner.
Terningkast: 4

T for Tango♥ - http://tft.blogg.no/
Tove er en vakker blogger som har forsøkt seg som frøken Norge-deltaker. Dermed er hun et must for en som er på jakt etter skjønnhet. En skulle tro at hun da kanskje ble liggende på rygg og hvile på utseendet, men denne jenta har mer å komme med også i senga.
Et lite minus er det at det ofte er veldig konvensjonelt det som praktiseres.
Terningkast: 5

Det var alt for denne gang, dere får ta kontakt hvis det er flere jeg skal anmelde... men det blir et par innlegg til neste gang. Må lade opp den gamle skyteren, vet dere...

Verdens morsomste blogger...

...er nok ikke meg. Jeg skal innrømme at jeg har et blogg-ideal. Han utbroderer sine opplevelser på rim, med treffsikker stemme, til et av verdens mektigste gitarspill. 

Det sies at han en gang dro på besøk til USA, og meldte seg på verdensmesterskapet i gitarspill i Nashville.

Han vant.

Internettet er ikke hans medium, for Øystein Sunde har hatt platekontrakt siden han slutta med Sjæddåvs. Dette er fyren som er opphavet til min humor; fra jeg var fire år gammel har jeg sunget med på alt han har spilt. 

1966392img966373
Verdens morsomste blogger.

Tror du meg ikke? Her er: 

Modællfly og radiostyrt

Î
(sangen får du ved å trykke på navnet)

Her er en sang om å bo i Trondhjem og fly radiostyrt motorsag på besøk i Odalen med altfor stort modællfly:

Kameraten min e fra Trondhjem by, 
han e svai i ryggen og flyr modællfly, 
han hører hva du spør om, men han svarer borti natta, 
han ser ut som en Caravelle som akkurat har tatt av. 

Og like sikkert som det går mot vår, 
så kommer'n på besøk hvert annet år. 
For et ene året bruken'n modællfly', 
det andre må' n reparere...

...garasjen sin og sånt. Og for en måned siden fikk jeg tellefon 
fra kameraten min fra Lamoooen. 
Jeg hørte hva'n spørt'om, men jeg svarte borti natta, 
han mumla om no' greier som han ikke skjønt' et skvatt av.
Han sa: «Æ veit at du har motorsag,
 og sjøl så har æ ei gammel Krag 
og et moddææællfly bak i bil'n, 
som koinn træng dem begge dellan.»

Dagen etter var haga'n stinn 
av motorsag og børse, bensin og gin 
og et modellfly som var det største jeg hadde sett. 
Det gikk en ripsbusk under vingetippen 
og minst fem kilo pottetgull i cockpiten. 
«Detta går til helvete,» sa jeg, og jeg fikk rett. 

Han sa at flyet var en «Cherokee», 
jeg sa: «Samma faen, bare det er kjerra di! 
Det ser ut som den trenger en Rolls Royce Merlin.» 
Da tok'n motorsaga mi og borra fire høl i'n, 
og så surra'n fast til Cherokee'n 
og så monterte?n propell og fylte bensin 
og ga motor'n en dram og tok resten sjæl, 
og så b'ynte'n å dra i snora. Ptttrrr! 

Da sku' du sett det ble liv i røra, 
matjorda sto som ei skodde rundt øra, 
og madammen ropte: «Øystein, hva er'e du gjør!»
Ja, hva skal en stakkar si, så jeg smilte og vinka 
mens staudene skvatt og jordsmonnet minka, 
og kona tok fuggel?n og bikkja og strøyk på dør. 

Men da letta flymaskin' 
mens'n spøtta flammer og hosta gin. 
Det hørtes som finalekamp på Ullevål Stadion, 
da sa noen bak meg: «Æ har glæmt å skru på radio'n!» 
Jeg sa: «Gi nå beng i NRK, og se å få ned den flymaskinen nå!» 
Men den trengte visst ikke hjelp til det, for det greide den helt aleine. 

Først flaksa'n med vinga som Colargol, 
og så tok'n en innvendig baklengs roll. 
Da b'ynte jaggu sideror og høyderor å flass' av, 
og noen strødde i buksa, for jeg hørte at det vassa. 
Da tok kameraten min Krag'en sin og tømte magasinet i Cherokee'n, 
og det som en gang var flymaskin kom ned som et fange ved. 

Kameraten min er fra Trondhjæm by, 
han er svai i ryggen og flyr modællfly. 
Han hører hva du sier, men han bare går i svime. 
Han maser stadig vekk om at d' er noe han må lime. 
Og kona mi ha'kke sagt et steinsens ord, 
nå er det fjerde uka ved hvert vårt bord, 
og ingen av naboene hilser mer, 
og i morra kommer takstmann.

XERXES - SEX REX

Haha, det var jo et festlig palindrom.

Anyways. Bloggeren Hundrings har begynt å anmelde andres blogger. Jeg fikk en femmer. Helt OK, det altså. Trekk for design og at jeg henter mine bilder fra Google Image Search. Dette er selvfølgelig fordi Sindre bryr seg veldig om å lage sunne og slanke fotografier, gjerne tatt på skrå, nå som han har funnet ut hvordan han skal lage dem. For meg er det jo ikke viktig i det hele tatt.

Hundrings' stunt har brakt ham rett til topps, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det samme. 

khajuraho11

Det, samme, men enda mer kontroversielt. Jeg vil i stedet forsøke å anmelde hvor gode/dårlige de store bloggerne er i senga. De siste dagene har jeg flydd landet rundt og hatt sex med mange single, kvinnelige bloggere. Siden jeg ikke er en forkjemper for utroskap, har jeg mått ty til eksterne vitnesbyrd der andre har stått i veien mellom bloggeren og meg selv.

Dessuten er jeg hetero, og har følgelig latt andre gjøre jobben for meg der hannbloggere har vært i bildet.

Mine damer og herrer, la oss spille...

Hvem er best i senga på blogg dått enno?


Kenny89 - http://kenny89.blogg.no/
Kenny er ved første øyekast en hensynsløs sexpartner, men den store selvtilliten skaffer ham en voldsom fordel som dominator under akten. Her er det mange spennende stillinger, og han tar seg tid til å prøve ut alle. Denne karen kan nemlig være følsom på bunnen.
Et lite minus er det at han hele tiden snakker om eksene sine.
Terningkast: 5

Drea - http://drea.blogg.no/
Drea vet hva hun driver med, og hun vet hva som skal til for å tilfredsstille den enkelte. Rollespill er en særlig interesse, og hun er både nøye og leken. Hun går heller ikke av veien for å ta sin partner i lære, og gå grundig igjennom hvordan man skal gjøre det bedre.
Det hender at hun er litt fraværende, da.
Terningkast: 6

SINNSYKE ANDRÈ - http://andresolvang.blogg.no/
Andrè irriterer seg veldig over mye rart, og gir uttrykk for dette også under akten. Dermed mister han ofte konsentrasjonen og det blir veldig korte seanser.
Til gjengjeld skal det sies at Andrè virkelig slår til i blant med et knakende godt parti, og han er en god samtalepartner efterhånden.
Terningkast: 3

Hundrings - http://hundrings.blogg.no/
Hundrings noe så skjeldent som en kontrollerende romantiker. En hyrdestund med Hundrings kan bli magisk, så lenge du lar ham styre hele showet.
En særlig plage er det at han hele tiden skal ta bilder av deg. For meg som ikke liker fotografier hørtes det ut som et stort skår i gleden.
Terningkast: 4

Feil - http://feil.blogg.no/
Feil er kanskje blogg.nos sprøeste sexpartner. Som mann må en finne seg i alskens festlige kommentarer på prestasjon hele tiden, og hun er hele tiden ute etter å teste ut "hva som skjer hvis jeg gjør sånn". Dette gjør at man kommer sterkere og mer øvet ut av det selv, men kanskje at en også føler seg litt underlegen.
Har du en hemmelig trang til å le under akten, er dette bloggeren for deg.
Terningkast: for spesielt interesserte

Ida Wulff - http://www.idawulff.com
Ida er ifølge hennes kjæreste skikkelig bra. Han turte ikke si noe annet.
Terningkast: 6?

TOROBORGEN - http://toroborgen.blogg.no/
Toroborgen er kjent for å lage video av sine private anliggenheter, derfor er det viktigere for ham å ha fokus på hva som ser bra ut, enn hva som føles bra. Men Toro har selvironi så det holder, og du er alltid underholdt hos ham.
Terningkast: 5

Jack of Diamonds - http://eloquentia.blogg.no/
Det er veldig tydelig at mr. Diamond forsøker å være alt. Han prøver å være både sofistikert, morsom, verdensvant, eksotisk og utholdende, og lykkes med dette i større grad. Han er veldig opptatt av å få bekreftet seg selv, og dette kan en med hell utnytte for å få guddommelig behandling. Det viktigste for Diamond er forspillet.
Dessverre kan det bli litt for mye av det gode noen ganger, og dessuten er han kanskje litt frosset i mønstre.
Terningkast: 5

Maximilian og venner - http://maximilianogvenner.blogg.no/
Maximilian lover bort både seg selv og andre, men til nå er det hele skuffende.
Terningkast: 1

Så blir den store finalen: Hvem skal jeg anmelde neste gang? 

Chris Crocker, en Ambivalens

Bloggeren Ambivalent var tidlig ute med å fortelle meg at gærningen som tar opp Britneys kamp ved å appellere til hvermanns empati eller ... sympati, faktisk er en skuespiller. Jeg hadde ikke gjort researchen min, så hvis dette stemmer...
...then I can kiss my hermeneutical ass good bye. Da har jeg tapt slaget om tolkningsevne.

Hvis den fyren la fra seg kameraet, dro av parykken, og tørket sine falske tårer med kald nonchalanse etter det innlegget, må jeg ha vært svært lettlurt i gjerningsøyeblikket. En naiv, ondtroende* tilskuer.

Har ambivalent rett, og jeg vederstyggelig feil?

Striden kan bare avgjøres gjennom Wikipedia, som kan fortelle oss at ingen av oss har gjort en blunder. Eller begge, for den saks skyld. En ambivalent sannhet, altså. Vi er utsatt for det en regissør vil kalle type-casting. Chris Crocker spiller slik, fordi han er slik.

Det er genial komedie. Det er salgbart for mange millioner. Det er karakterskuespill på sitt beste. Han lever en karakter. Gir aldri slipp på illusjonen. Slik kan vi aldri tolke oss fram til om han er hverken sånn eller slik, for hans tanker er hans egne.

Så er spørsmålet: hva er egentlig mine tanker? Lager jeg en liknende illusjon av å ha latt meg lure av Chris Crocker? Personlig tror jeg ikke det. Nei, jeg tror jeg tenker på å ta meg et glass brus; jeg er skikkelig tørst.

2008kungfupanda002

Hu hei, for en film, jeg la bokstavelig talt og helt alvorlig merke til at smilemusklene hadde sittet fastlåst i latterposisjon gjennom hele filmen. Folk som ikke ler seg skam i hjel av dette må seriøst vurdere å ta en snartur inn i sitt eget sinn og gjenopprette blikkontakt med barnet i seg.

Okei, et par for mange av slåsseteknikkene innebar at objekter eller karakterer ble utsatt for pandamagens elastisitet, men ellers var det bare pur moro.

Så dagens spørsmål. Hvem av dere skal finne på å se denne?

darkknight

________________________
*Godtroende - person som tror så godt om folk at han lar seg lure når de har onde hensikter
  Ondtroende - person som tror så ondt om folk at han lar seg lure når de har gode hensikter

Leave Britney alone!

Det er mulig jeg er veldig sent ute med dette her, men dette hämskt tragiske tilfellet av menneskesinn måtte jeg bare formidle til mine trofaste venner her på blogg.no.

Jeg kan virkelig ikke tro at det går an å bli så emosjonelt engasjert over presseomtalen av en artist, at man tar absolutt alle konvensjonelle normer for god oppførsel og kaster ut av vinduet på den måten. Helt un-fucking believable.

Det beste er når Chris Crocker bestemmer seg for å true.

"Leave - Britney - alone - right - now!"

Han signerer at han mener det ved å si:

"I mean it."

Det var nok lurt, for jeg var litt usikker på om alt fram til da var bare sånn ... du vet, sånn som en slumper til å si.



Her er teksten.

And how fucking dare anyone out there make fun of Britney after all she's been through! 

She lost her aunt, she went through a divorce, she had two fucking kids, her husband turned out to be a user and cheater, and now she's going through her custody battle. All you people care about is readers and making money off of her. 

SHE'S A HUMAN!

What you don't realize is that Britney's making you all this money and all you do is write a bunch of crap about her. She hasn't performed on stage in years. 

Her song is called "Gimme More" for a reason, because all you people want is MORE MORE MORE MORE MORE!

LEAVE HER ALONE! 

You're lucky she even performs for you BASTARDS. LEAVE BRNEY ALONE! Please..! 

Press talked about professionalism and said if Britney was a professional she would have pulled it off no matter what. Speaking of professionalism when is it professional to pubicly bash someone who's going through a hard time? LEAVE BRITNEY ALONE! Please! 

*hulk*

Leave Britney Spears alone right - NOW! 

I mean it.

Anyone who has a problem with her, you deal with me, because she's not well right now!

*hulk* *gråt*

Leave her alone.

Marie Amanda's confession and my Kansas City shuffle,

Jeg trodde virkelig jeg hadde funnet løsningen da jeg tok veien til Lan-Go-Blogh. Jeg trodde Marie Amanda var mester av bloggkunst, at hennes evner som blogger oversteg alle andre nordmenns villeste drømmer. 

Jeg hadde hørt at hun kunne lage videoblogg med bare tankekraft, at hun fikk en kommentar hver gang hun blunket, og at hun aldri har mistet innleggene sine halvveis mens hun skrev dem. Dette, mine damer og herrer, er løgn! Skitneste, mørkeste løgn! Hun har enda ikke svart på søknaden min, enda jeg har sunket på mine knær i bønn, og i dag fant jeg et spesielt innlegg på bloggen hennes. La meg få trekke ut noen ord og setninger:

   "(jeg har) ennå ikke har tjent en krone på dette (...) jeg svarer på generell basis utfra hva jeg har lest andre bloggere har fått til"
   "(intervjueren fikk meg til å fremstå) som en som allerede har tjent penger på dette. Dette var jo bare helt feil(..)"
   "Jeg er ingen ekspert på reklame og definisjonene på begreper som Produktplassering"
   "Alle kommentarer (...) blir fra nå av stoppet før de kommer ut på nettet"
   "Jeg er (...) en leverandør (...) for (...) Coca Cola"
   "Dere (...) bør (...) slippe (...) å lese (...) bloggen min"
   "Jeg har avsluttet (...)"

Hva skal en stakkar gjøre når ens helter går til grunne?


NUMA NUMA

Mens vi venter på at Marie Amanda skal svare (hvis du er her Marie, så er det en melding til deg på innlegget under), vil jeg fortelle om en mislykket vits.

Jeg jobber i en klesbutikk. Den liker faktisk å kalle seg en herreekviperingsbutikk. Det er fordi vi i motsetning til billige kjeder selger klær som ikke ser ut som ferdigsydde gardiner etter én vask og vi finner dresstørrelsen din uten å gjette.

Vi pleier også å forsøke å holde hyggelige samtaler med kunder. Det gikk ikke i dag.

En gråhåret og litt recessiv mann kommer inn døren, og får blikkontakt med undertegnede
    "Hei," hilser han mutt, og jeg spør om han har behov for assistanse, sir.
    "Ja, jeg skulle hatt et belte," svarer han, og løfter hodet.
    "Det er nok mulig å ordne," smiler jeg og peker ut retningen, "beltene henger opp trappen der."

Jeg følger ham bort til stativet der beltene henger, og spør hva slags belte han er ute etter.
    "Tja, jeg skulle nå hatt sort belte." 
Jeg føler meg frimodig nok til en spøk, og frågar vedkommende om han er ute etter sort belte i lær, eller sort belte i karate. Samtidig holder jeg uten å tenke over det opp to forslag til belter. Et som er blankt, og ett med litt mer tekstur. Mannen ser nøye på beltene, og sier:

    "Er det noen forskjell på kvaliteten på det i karate og på det i lær?" spør han oppriktig. 
Jeg blir helt tatt på senga og svarer at, jo, nei, det var en spøk, man kan ha sort belte i en kamps... å blås. Nei, sier jeg, det er bare litt røffere i teksturen, ser du.

    Mannen gikk ut av butikken i den tro at han hadde kjøpt et sort belte i karate. Snakk om feilslått vits.

Anyways, siden vi er inne i så gode Disney-vibber, why don't you try it with one of my favourite songs?

The Office of Abuse

I min streben etter å skape meg saftige bloggfiender åpner jeg herved fornærmelseskontoret. Henvend deg til meg på dette innlegget, og jeg garanterer en saftig fornærmelse i retur. Sug balle, din satans barnestekende Brundtlandpuler.

Du kan også nevne om du vil ha fornærmelsene:
    - Sendt til en annen blogger (jeg kan utgi meg for å være deg, eller forklare at fornærmelsen var bestilt av deg)
    - Pluss ekstra seksuelle referanser
    - Uten religiøst krenkende ord og uttrykk
    - Relatert til et innlegg


"Harry" seems to be the hardest word!

JEG ER UTE ETTER Å PROVOSERE DERE! Alle superbloggere har en hærskare av kommenteurs som vil fortelle dem hvor selvopptatte og teite de er. Det verste jeg har blitt kalt er "Harry", og i den anledning har jeg laget en sang:

Jack Diamond - "Harry" seems to be the hardest word

What have I got to do to make you hate me?
What have I got to do to make you swear?
What do I do when a viewer likes me,
and I wake to find it's not because he's scared?

What do I do to make you loathe me?
What have I got to do to be a turd?
Do I really have to fuck your lover,
'cus "harry" seems to be the hardest word..!

It's lame, so lame,
it's a lame, bad situation:
hate never frequently occurs.
I'm mad, and sad,
- why can't we fight a little?
Oh it seems to me
that "harry" seems to be the hardest word!

Hvorfor Jack Diamond har en bedre blogg enn morra di, forsøk 2.0

De store bloggerne i Norge har for lengst besøkstall som 2 000 og 3 000 hver dag. Dette er, contrary to popular belief, ikke fordi de skriver om hva slags sminke de bruker. Det er fordi de skaper en karakter. Vi får stadig innblikk i karakterens liv, og bloggen fungerer dermed som en uendelig såpeserie. De gode bloggerne averterer seg selv, de oppdaterer ofte, og de svarer alle som henvender seg. I tillegg til alt dette, er de svært gode på å provosere.

Ingen av de store bloggerne slipper unna uten hatkommentarer. En må hates for å elskes. Bare sjekk sida til Marie Amanda, hver fjerde kommentar er av typen "Det ekke no synd på deg din dRITT".

Jack Diamond vil gjøre det samme. Han har plass nr. 24 på mest aktive blogger-lista, og akter ikke å gå og legge seg før han har blitt nummer 23!

Han er fryktløs. Han er uredd. Han har lite å finne på på en søndagskveld, og nå skal han svare med å eksperimentere. Dette innlegget skal være et nedrighetens pandemonium av alt som gjør at forbipasserende velger å smette innom eloquentia.blogg.no. Jeg ser kanskje søt ut, men brøler som en løve.


Dette er min plan for hvordan jeg skal bli en superblogger.
- Fornærme leserne
- Holde liv i pågående "gags"
- Spørsmål der du får følelsen av å ha en betydning for mitt personlige liv (eller min karakters utvikling)

Først må jeg være kontroversiell og skape en tsunami av hat mot meg selv. Jeg prøvde i forrige innlegg å rakke ned på publikumsfavoritten te, men folk tok seg ikke så voldsomt nær av det. Nå skal jeg heller forsøke med en ytring:

Det er nemlig slik at jeg mest sannsynlig har hatt sex med moren din. Og i så fall var hun ikke så flink at det gjorde noe. Okay, forspillet var ok, så jeg hadde tatt ha igjen, liksom, men hu var ganske mye slappere nå enn før hun trøkka ut deg for å si det sånn!

Hvis jeg, mot formodning ikke har hatt sex med moren din, så er det fordi hun er feit og stygg. Hun er så feit at hver eneste fjert hun slipper har et navn hos det europeiske værsenteret.

-

Men jeg må heller ikke glemme at en ekte superblogger holder liv i pågående gags. Vær så god, Power of the Point #0006!

0006
00062

Den aller mest publikumstrekkende egenskapen ved superblogging er superbloggernes evne til å la nettopp du få ta del i deres hellige liv. Ved å stille spørsmål om hvordan de skal farge håret, hva de skal blogge om neste gang, eller hva de skal ha til middag, kan DU som leser ha en innvirkning på karakteren du følger med på. Interaktiv såpeopera, hvor gøy er ikke det?!

Nå er altså opp til dere:

STOR AVSTEMMING: Hvilket av disse bildene av meg er mest sexy?

ENDA STØRRE AVSTEMMING: Hvilket av bildene bør jeg bruke som profilbilde på bloggen?

1

2

3

4

5

6

7

n72019106711471114064

hits