februar 2009

Historien om de bannlyste bloggerne på det karikerte nettstedet blogg.no!

(Jeg har måttet kutte ut noen av bidragene da visse personer ikke kunne styre seg; listen ble derfor rotet til gjennom nettstedet http://www.random.org/lists/ slik at alle sammentreff er uten min påvirkning)

Det aller mest søppelbøttetømmende som noensinne kunne skje, skjedde i de lystbetonte dager, at den genuine keiseren Rafiq Charania lyste ut at han ville samle alle de potensielle bloggerne i det brautende landet Norge. Derfor bygde han sin åpenbare bloggportal der de ivrige bloggerne kunne samles under dette utrydningstruede domene. I dag kjenner vi nettstedet som blogg.no.
 
Mange kule bloggere har kommet til siden den gang, og noen bloggere ble mer barske enn andre. Aller mest tøff var nok den blå Ida Wulff, hvis lidenskapelige innlegg ofte bar preg av opplyste konkurranser og skildringer av hennes egne stinkende opplevelser. Det hendte tilogmed at hun la ut en euforisk oppskrift eller to.
 
Rafiq lagde også den sosialdemokratiske bloggtopplista, som skulle vise noeyaktig hvor innlysende og milde folk syntes de forskjellige bloggene var. Øverst på lista lå de mest opphøyde bloggerne, tett fulgt av mer allmenne blogger. Mange bloggere ble mandige av aldri å komme opp på lista, og sendte hysteriske klager til blogg.no. Selv i dag har folk heller avslappede meninger om det spiseforstyrrede konseptet. Dette kan være fordi tilsidesatte personer som den slangeaktige Lars Tangen og den nihilistiske Ulrikke Lund figurerer der oppe (de er noen av de mest rasistiske mennesker som vandrer rundt på to ben i dag). Selv den suverene Maddii har dukket opp her fra tid til annen, enda de fleste evige bloggere mener at hun har like kverulantiske innlegg som de rike glamourmodellene. Det er jo nesten ikke forskjell på de stoiske samfunnskommentarene som den velformulerte Helene Rask og den nedrige Linni Meister kan finne på å sette på trykk på de avlyste sidene sine.
 
Selv begynte jeg å blogge i mars i fjor, og har har aldri ytret satanistiske ord om nettstedet. Jeg annonserte meg tidlig som den mest storetåsugende bloggeren, men det var nok fordi jeg har litt for kosmetiske tanker om meg selv, som den magiske personen jeg er. Da jeg begynte var flinke bloggere som den apatiske Hundrings og den dagligdagse Drea veldig populære, og det har holdt seg ganske stabilt siden den gang. Drea skriver mange patetiske innlegg om det tyske barnet som hun nylig fødte, mens Hundrings nøyer seg med å kritisere de mange bortglemte bloggerne han støter borti. De fleste synes nok han kan skrive ting som er for majestetiske for bloggen, men til gjengjeld legger han ut mange narsissistiske bilder.
 
Jeg har lært mange ærlige bloggere å kjenne. Den kravstore Ole Wombat og hans sprudlende kjæreste, den giftige Julie Aida, holder koken fortsatt. Den brystfagre Merci Beaucoup har også laget en veldig stødig blogg. Hun er et av de mest sadistiske mennesker jeg kjenner. En annen som virkelig imponerte meg, var den eloquente Teller, som frivillig leste gjennom alle de løkaktige innleggene mine. Det hjalp på det spinkle egoet mitt! Blant de mer tunge bloggere har vi for eksempel den avstumpede Afterlaugh, hennes hårete venninne Hufsejakt og hennes mer musikalske lillesøster Tone; men ganske møllspiste har også den nære Amanda REDHEAD og den litt modige Arkivet vist seg å være. Jeg må jo si at de hyklerske påfunnene til den lumske bloggeren Filosofaen også morer meg nå og da.
 
På listen over utenomjordiske bloggere tror jeg nok at den mest vulgære er Vebjqrn. Dette er mest fordi han skriver avdankede innlegg, men det kan også ha med det melete utseendet å gjøre. Det er nok flest lyse jenter som leser den fjellturreisende bloggen hans. Hva vet jeg? Jeg er den mest furtne bloggeren, men kjenner jo ikke til alle de oppfylte detaljene. Han er jo ofte flankert av den olympiske Sn0rre og den nakne Åzniboy. De kan alle ved første øyekast virke som noen sjødyktige folk, men snart ser man hvor menstruerende de faktisk er.
 
Å nevne alle de naive bloggerne på nettet kan nok ta lang tid, så jeg må nok begrense meg til å snakke om de som har vært mest vitebegjærlige den siste tiden. Vi har den akademiske Fredrikke Dorothea Bolette, den oppspiste Huong, den seksuelt tilbakestående Acinofox, den repetative SmileTime og den alltid så feministiske Idelsy. Den febrilske Mister Lille-Skribent er jo også verdt å nevne, men da må man jo ikke glemme den suspekte Emilija eller den pedofile Marey.
 
Jeg kjenner en del serviettbrettende bloggere også. Jeg har jo allerede nevnt den reisende Hundrings, men følger også med på mange av den bæsjete Lebouffon sine påfunn; for tiden driver han jo og forsøker å overbevise verdens mest kvisete skuespillerskoler om at han er den mest sykdomsinfiserte skuespilleren de kan få tak i. Jeg tror vi alle kan si oss enige i at vi håper han presterer like groteske auditions som hans langtekkelige talent skulle tilsi. Andre bloggere jeg er stolt av å kjenne inkluderer den belyste Griffus, den bunnløse Talatuten, og de nå avdøde bloggerne Harald (han bloggete), Feil (hun som skrev så labre kommentarer), og den fortreffelige Håkon (han med det pessimistiske navnet). Jeg vil jo ikke si at disse var like verdensledende som den bedritne Kivle, men noen fordeler skal det være å kjenne meg også, da.
 
Nye, knudrete bloggere strømmer hele tiden på. På de siste bananspisende innleggene mine har jeg fått kommentarer fra både den mongolide Signe, den nyresyke Kristina, den halvfete TrineNesse (hun har sant nok skrevet grusomme ting en stund), den sene Hanne (en av de mer horete) og den ubrukelige Birgitte. Den dype Tine the Great legger også igjen sine tilbakestående kommentarer, men noen av ordene er for skumle til at jeg kan nevne dem.
 
Nå som vi nærmer oss slutten, må jeg uttrykke pietistiske unnskyldninger til den overernærte Mandig, den drektige Lulla HK, den sørlandske JUNE, den faste Ragnhild, den elendige Kristin, og alle dere andre som ikke ble nevnt i denne nokså horrible historien. Dere er dessverre usedvanlige, men samtidig elastiske nok til at jeg tenker vidunderlige tanker om dere ellers.
 
Kroppsfikserte hilsener
Jack "den søte" Diamond

Adjektivhistorie,

Nå er det igjen dags at jeg spenner på meg voksvingene og går til basketak mot stratosfæren; og dersom jeg er 4% heldigere enn 41 amerikanere som ble jordfestet i New York fortere enn hva behagelig var, skal jeg tilbringe den neste uken innenfor riksgrensa.

Sjansene er derimot høye for at jeg om ikke lenge befinner meg på fjelltur, og der er jeg i godt selskap. Den dramatiske Frode og den vakre Sindre ryktes også å følge med på denne turen, og det gleder meg, naturlig nok. I den anledning blir det fint lite internettilgang på meg fremover. Mange vil kanskje påpeke at det ikke forandrer noe uansett, og det har de naturligvis all rett til å gjøre.

For tiden belemres bloggverdenen med mitt fravær fordi jeg forsøker å lære meg å programmere. Programmering er en av de egenskaper jeg mener et moderne menneske bør kunne, fordi en så stor del av hverdagen kontrolleres gjennom programspråk. Jeg misliker tanken på å styres av noe jeg selv ikke kan tukle med til en slik grad at det er ugjenkallelig ødelagt. Kanskje jeg lærer dere å skrive et lite program eller to? På mac er det veldig enkelt, logisk og ikke minst nyttig(!).

Som et slags ventegodis vil jeg nå appellere til eders høyre hjernehalvdel og sette kreativiteten på prøve. Dere kjenner nok prosedyren:

Det er opp til mine lesere å komme med så mange kule adjektiv som mulig er.

Når jeg returnerer vil jeg ha skrevet en liten historie hvis substantiv flankeres av åpne felt der nettopp ditt adjektiv kan bli satt inn, selv om det kan sette nevnte substantiv i et dårlig lys. Du kan poste så mange substantiv som du vil, men det ville hjulpet meg masse om du nevnte det hele i et innlegg slik at jeg slipper å grave etter bredbåndsforbindelse for å gjøre min egen reklame den kommende uken.

Lykke til med å finne det kuleste adjektivet!

Jack

Jeg skal bli rik!

Her om dagen fikk jeg denne mailen...
_

Dearest,
 
I am writing this mail to you with tears and sorrow from my heart.My name is maditha Dominic Dim Deng, 24yrs old, female and I held from Sudan. My father Lt. Gen Dominic Dim Deng and my mother including other top Military officers and top government officials had been on board when the plane crashed on Friday May 02, 2008. You can read more about the crash through http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7380412.stm 
 
After the burial of my father, my uncle sold my father's properties to one Chin ease Expatriate and live nothing for me. One faithful morning, I opened my father's briefcase and found out the documents which he have deposited huge amount of money in one bank in Burkina Faso with my name as the next of kin. I traveled to Burkina Faso to withdraw the money so that I can start a better life and take care of myself. On my arrival, the Branch manager of the Bank whom I met in person told me that my father's instruction to the bank was the money be release to me only when I am married or present a trustee who will help me and invest the money overseas. 
 
I am in search of an honest and reliable person who will help me and stand as my trustee so that I will present him to the Bank for transfer of the money to his bank account overseas. I have chosen to contact you after my prayers and I believe that you will not betray my trust. But rather take me as your own sister. Though you may wonder why I am so soon revealing myself to you without knowing you, well, I will say that my mind convinced me that you may be the true person to help me. More so, I will like to disclose much to you if you can help me to relocate to your country because my uncle have threaten to assassinate me. The amount is $10.4 Million and I have confirmed from the bank in Burkina Faso. You will also help me to place the money in a more profitable business venture in your Country.
 
However, you will help by recommending a nice University in your country so that I can complete my studies. It is my intention to compensate you with 10% of the total money for your services and the balance shall be my capital in your establishment. As soon as I receive your interest in helping me, I will put things into action immediately. In the light of the above, I shall appreciate an urgent message indicating your ability and willingness to handle this transaction sincerely.
 
Please do keep this only to your self. I beg you not to disclose it till i come over because I am affraid of my weaked uncle who has threatened to kill me. 
 
Sincerely yours,
 
maditha Dominic Dim Deng.

Haters,

Å være en jævla drittsekk mot folk man ikke kjenner er en fornøyelig aktivitet som kan gjøre en grå dag riktig så interessant. Det er ikke så ofte jeg går opp i synet på mennesker på grunn av etnisitet, rase, kjønn eller legning; her er det meste grei skuring. Religiøse mennesker har jeg et 'leve og la leve'-forhold til, da det er liten vits i å diskutere med de der setter følelser som aksiom. Jeg hisser meg også heller sjelden opp over musikksmaken din.

Så hva slags slo skal en stakkars bloggende måke kaste rundt på svaberget i den hensikt å la fisken spjette litt? Jeg tror det har blitt nevnt før i dette området, men Oscar Wilde skrev - som sant er - at det minst overfladiske du kan fokusere på er utseendet.

Vi tar det en gang til for dere som gjerne oppfatter setningskonstruksjoner slik det passer dere: 

Det minst overfladiske du kan fokusere på er utseendet.

Hvis du klarer å like en heit dame, på tross av at flere uønskede kromosomer har hindret hjerneutviklingen hennes, og at hun trøbler med å sjelne enkle figurer fra hverandre og må ha assistanse på toalettet, da er du dedikert til skjønnheten. Hvis du mener Josef Fritzls største synd var stavefeilen på visittkortet, eller hans tre år med åpen skjortekrave, er du så dypt nede i integriteten din at overflaten strengt talt ikke kan være synlig. Det er overfladisk å bry seg om personligheten.

Men jeg sier ikke det er greit å plage folk for et utseende de strengt tatt ikke kan noe for. Det er faktisk sjofelt, nederdrektig og fører i beste fall til et forstyrret selvbilde. Nedover på listen over bivirkninger, finner vi slikt som apati, spiseforstyrrelser og selvmord.

28075821233606680558n800

Ta for eksempel Moldes store stolthet Lars Tangen. Et velkjent og velinnsmurt ansikt (skjønt ... ansiktet har vel kanskje aldri sett dagens lys) for enhver som bikker hodet på skrå og sjekker blogglista nå og da. I et nylig intervju hevder han at der i kriker og kroker av hans sosiale nettverk gror en del "haters". Folk som kaster et blikk på hans fotografiske forsøk på humanoid framtreden og ytrer fortvilet sin synkende tiltro til verden med nidviser om "skrotinger" og "tøsemikler" og utilrådelig bruk av solpudder.* 

Lars hevder det ikke går inn på ham (selv om han innrømmer flere spiseforstyrrelser enn bare sminke i maten), og trøster seg kanskje med at det nok er et nødvendig onde ved at verden er stor og alle har internett. Han kan også trøste seg med at moderlige kvinneskikkelser på 13 ser hvor modig han er som tør å stå fram (eller framstå) som han gjør.** Jo, Lasse har opplevd et par haters. Jeg tvivler ikke.

Men hva er det som gjør at denne litt tragikomiske oppmerksomhetsprostituerte femtenåringen som kom mer høylytt ut av skapet enn noen skeiv eller halvskeiv jeg har hatt gleden av å møte, vekker villdyret hos oppegående nettsurfere, og morsinstiktet hos prepubertale ekshibisjonister?

Blir Lars Tangens forkvaklede utseende et bilde på at samfunnsrollene er i endring? Vi har et utdannelsessystem som viser oss en logisk konstruert verden, og som trener oss i å utføre de handlinger som systemet belønner; men så snart vi har historisk og psykologisk referansemønster nok til å tre ut i verden og kaste et kritisk blikk på en tabloidavis, ser vi at logikk ikke styrer verden lenger. Vi er i den memetiske tidsalder***, samfunnsbarometrene er innstilt på barn, og de tenkende sjeler som har satt seg utenfor og observert festen en stund, bemerker seg med gryende gru dette lille tankemønsteret:

- Samfunnsånden retter seg etter de voksnes preferanser
- Tretten år gamle barn er de nye voksne
- Livet etteraper kunsten
- Kunsten speiler samfunnsånden

Vil verden gå i barndommen?

Fåglarna vet. Men det er sikkert at det hjelper lite på herr Tangens rent bekymringsverdige utseende at du eller jeg tar på oss sarkasmebuksene og kilevinker i hans generelle retning. På den annen side er det er en deilig ventil for frustrasjoner en måtte sitte inne med. 

Og for å være helt ærlig går det vel ikke å påføre så mye mer skade der...

*faktisk kommentar: "HERREGUD, DU E FÆÆÆÆÆÆÆÆL"
**faktisk kommentar: "fin side, bra at du tør å skille deg ut!"
***dette har jeg lyst til å skrive om senere, men ikke forvent noe


Dagens spørsmål:

Er Larsiboi fææææææææl eller modig som tør å skille seg ut? 

Ord for snø - om inuittenes ordforråd

Det er et populært og velkjent faktum at eskimoer eller Esquimaux har over hundre ord for snø. Og som om ikke det er spesielt nok, så har New Jersey Etymological Institute nettopp avslørt en rekke andre merkverdige observasjoner ved inuittenes ordforråd. En forskningsrapport forteller at eskimospråket har:

  • Femtifire ord for 'sel'
  • Litt under to hundre bøyningsformer av 'kjedelig'
  • Ingen ord for 'stamcelleforskning'
  • Ett eget ord for 'det er den fjerde gangen noen har urinert i stykker iglooen min'

Bokmerking!

En relativt viktig del av å ha en daglig oppdatert tegneserie er at folk er inne og leser den daglig, derfor oppfordrer jeg først og fremst alle til å gjøre nettopp dette. En enkel måte å legge f.eks Power of the Point til listen over daglige gjøremål er å trykke ⌘ samtidig som man trykker D når du har Power of the Point åpen i nettleseren. 

Hvis du er en av de som bruker Windows, pleier ctrl + D være dette operativsystemets stygge ekvivalens til den vakre ⌘ + D.

Grunnen til at jeg bringer dette på bane, er at jeg ønsker regelmessig tilbakemelding på tegneserien. Hvis man synes den er morsom, bør man benytte seg av det vakre reklametilbudet øverst, og kanskje legge igjen en kommentar som verbalt skildrer lattersalvene. Hvis man derimot ikke skjønner vitsen, kan det være en idé å utrykke ens egen uvitenhet blant feedbacken. Kanskje den neste som kommenterer er i stand til å hjelpe deg? Slik er vi alle bundet sammen i livets store sirkel.

Her er været i Liverpool fra i går.


Bokmerker du viktige sider?

Det snær i Liverpool!

Jeg visste jeg gjorde et kupp da jeg kjøpte snøscooter med giret på venstre side.

Power of the Point...

...er endelig tilbake igjen, ett hundre prosent laget i PowerPoint, men nå med en fordel. Jeg har mus. Kjønnsskiftet var nødvendig da touchpad-tegning tok voldsomt mye tid. Jeg tar meg igjen vann over hodet og prøver en daglig greie med disse stripene, og det kommer til å gå litt utover øvrig blogging.

Så vær lojal og les Power of the Point fram til jeg igjen kjører meg i grøfta med den!

Helt utenom dette har Hundrings utfordret meg. Jeg tar vanligvis ikke sånne, men fra akkurat denne karen gjør jeg hva som helst. Oppgaven lyder som følger:
  • Gå til det som hos deg tilsvarer Bilder-mappen
  • Velg den sjette mappen helt fram til du bare finner bilder
  • Velg det sjette bildet
  • Lim det inn i innlegget ditt
  • Fortell litt om det
  • Spre sjukdommen til seks andre bloggere

bilder fra velse 24 006
Kjemiøvelser 2005/2006

Bildet inneholder altså Truls og jeg, der vi boltrer oss på kjemirommet med erlenmeyerkolbe og byrette. Jeg husker ikke nøyaktig hvilken øvelse det var, men det ser ut som om vi har en løsning av saltsyre og vann som vi ikke kjenner forholdet på. Derfor har vi helt den i den nederste kolben, og satt til fenolftalein. 

I det lange røret er det lut, og uten å gå inn på detaljene har nettopp syreløsningen skiftet farge fordi den har blitt nøytralisert av luten. Vi kan ved å sjekke hvor mye lut vi trengte, regne ut hvor sterk saltsyreløsning det var.

Jeg utfordrer:

Pleier du å bli med på bloggutfordringer?

hits