mars 2008

Anmeldelse av en anmeldelse!

Russerevyen har premirt, og Tnsbergs Blad gjennomfrte som vanlig en real obduksjon, slik de av en eller annen grunn bare har bestemt seg for gjre med amatrproduksjoner, og ikke med de profesjonelle. Bare litt paradoksalt, men ikke kritikk, alts; det er mye fokus p konkurransen mellom revyene, og avisen tjener penger p skrive om ting som folk vil vite om.

Revyen vr fikk en femmer, og det er konge! Femmeren hadde derimot en unaturlig plassering, omtrent spass at jeg fikk flashbacks til Extra Joker Nord. Femmer'n ble flau og snek seg ut p sida, det var enkamuflasjefemmer!Festlig, men kanskje litt pussig?

Selve anmeldelsen var vel og bra. Den begynte saklig, men hang seg forsvidt opp i enkeltbeskrivelser av numrene, slik at det ble en del ddpunkter.

S kommer vi til: the punchline!

Jeg skrev egenhendig en sang om Harald Langemyhr som trafficking-mogul. Basert p Tnsbergs Blads egne skriverier om karen. Men hva ser jeg? Nummeret er nevnt to ganger, vel og bra, men samtlige beskriver det som et spark i baken til en viss Anders Langemyhr? Var det ikke nettopp Tnsbergs Blad som introduserte herr Langemyhr til media? Uprofesjonelt alts.Av en eller annen grunn blandet nok den gode journalist sketsjen om Langemyhr med den om FPU-leder Anders Maier ("Ta en flyer fra Anders Maier!")

Innsatsvilje: ***
Bilder: ****
Ordtilfang: ***
Korrektur: *
Overskrift: *****

Alt i alt, en grei prestasjon. Sluttkarakter: 3.
_________________

Over til noe annet enn syt og klag, det frer jo bare til ubehag. Men hva skulle det vre? Jo n skal jeg fortelle om en teateropplevelse jeg hadde for et par mneder siden.

Jeg dro til Oslo sammen med min etter hvert ganske gode venn Frode. NSB kom dessverre tidsnok*, men selv om det innebar at vi mtte ta neste tog, forpurret det ikke vre planer om spise en bedre middag i Tigerstaden, fr vi spaserte til Det Norske Teater.

dodencollage1
Stine Mari Fyrileiv (bakerst) er vakker og heltemodig som Antigone.

Dden i Teben! Et dramaturgisk mesterverk fra antikkens Hellas. Fdt av Jomfru Sofokles, pint under yoga og pilates; sto derimot opp fra de dde tredje dag, denne gangen i Jon Fosses glimrende pennestrk (og ungarskeJnos Szsz' regi). Sangerne var stdige som fjell. Skuespillet var fantastisk, srligStine Mari Fyrileiv i rollen somAntigone, og Sverre Bentzen som sjlve Oidipus. Beste jvla teateret jeg har sett noen gang.

N skal jeg skrive videre p boka mi. I morgen er atter en blogg!
_____________________
*Forsinkelser er ikke noe en m klage p. Da har man en god unnskyldning, samtidig som man rekker tog, fly eller buss.

Encore!

Da er frste revyforestilling gjennomfrt, og den gikk over all forventning! Woohoo! Yay us! Noen mindre lydtekniske feil, men jeg snvla ikke bort n linje, og det teller bra... S fr vi bare hre om Hundrings og frk. Wulff har noen pvirkningskraft p anmeldelsen i tb i morra, for jeg begynner grine hvis vi fr en toer.

Og blogg er hyst ndvendig! Jeg har lovet morosame historier og det skal det bli, men frst en liten appell:

N er det nesten utsolgt for billetter, s det er mulig vi setter opp ekstraforestilling p sndag - kom og se den!

Vel vel... Jeg har jo vurdert legge ut et klipp fra revyen, det har jeg ikke ftt tak i enda, men den som venter p Godot, venter aldri for lenge, som jeg pleier si.

Haha, revyfesten, ja. Det var 21 stykk mer eller mindre heterogene mennesker fra revyen som skulle til meg og se Disneyfilmer og kose oss litt. Jeg lagde mat, min desiderte favorittrett til glede for nye lesere: columbusmarinerte laksefilter med hjemmelaget kryddersmr, dampet broccoli og amandine-poteter. Til 21 mennesker (applaus!). Til fisk nt de fleste av oss selvflgelig hvitvin. Noen tok seg vel egentlig ikke tid til nyte den en gang, for de var fine i farta allerede da vi var ferdige spise. Jeg kommer n til bruke pseudonymer til glede for alle som ikke vil ha navnet sitt skrevet med rumpesvette her p bloggen min.

Vi begynte ganske rolig, med at Geir, pianisten i revyen, satt ved pianoet og holdt nskekonsert med allsang p grensen til holmgang. Praten gikk lett rundt lokalet, og den frilynte Anne-Lise, som ikke har komplekser for noenting whatsoever, gjorde det til et periodisk fenomen flashe bakdelen. Dette var den rolige begynnelsen.

S brakte helvete ls. Alle danset til lyden av singlende glass, og snart var det duket for "flasketuten peker p". Frst pekte den p Mette, som mtte kline med Trine. Etter flere drye innlegg (fotslikking fant sted, og et kjnnsorgan eller to var hvertfall utenfor sin rettmessige plassering, veit jeg) landet den p Emilie, og dmte henne til mtte sitte helt stille mens Andreas skulle spytte p henne. Spytte henne i trynet, liksom. At slikt l latent i mine venner hadde jeg aldri drmt om. Og det er mer. Emilie ville ta hevn, s da jeg kom tilbake fra ha kostet opp noen glasskr, fant jeg tre jenter i en klynge over Andreas. n holdt armene hans nede, en annen dro ned buksa hans, og den tredje trykket en 1,5 liters flaske som hadde inneholdt Coca Cola godt opp i det stedet sola vanligvis ikke burde skinne (for anledningen hadde den og alle andre derimot fritt innsyn). Jeg kastet Cola-flasken uten rre den tynne enden.

Og folk turnet i stolene. Og kastet ting. Og spydde.Selv om broccolien var rosa av rdvinsinntak var den fortsatt gjenkjennelig der den boltret seg i tre fine hauger utenfor p brosteinen.Minstemann p femten slokna i sofaen og vknet til sin forferdelse med Anne-Lises rumpeballer godt brettet rundt ansiktet. "Hjelming" kalte de det!Slike fester har jeg gjennom mitt hvertfall delvis fornuftige liv klart styre unna, og n var den plutselig hjemme i min egen stue! Mette sovnet p vei ut fra do.Karl og Anne-Lise skulle tisse i kryss, noe som endte i at Anne-Lise fikk teste temperaturen p urin. Vi s aldri noen Disney-film.

Labor Post Epulum, og jeg klarte jo selvflgelig glemme lukke et vindu, samt verandadra, da jeg etter ha vasket og ryddet ferdig hastet av grde til revyvelse dagen etter. Min far var ikke overmte glad for finne ut det akkurat. Jeg skjnner ham.

Men p sndag er det teppefallsfest, og denne gangen ikke hos meg ... jeg skal nok f min hevn..!

N er allikevel klokken tolv, det er spkelsestimen - jeg trenger svn, folkens, mer fra meg en annen gang! Vi sees p revy!

Wideruss

Melder bare om at hyppigheten p blogginnlegg har falt drastisk den siste tiden p grunn av forberedelsene til Wideruss-revyen. I og med at denne spilles fra torsdag til sndag, ser jeg ikke noe poeng i gjre om p dette med det frste.

Jeg kan nevne at mine neste innlegg kanskje kommer til handle om:
  • Russerevyen og hvordan jeg flte det gikk (hvem vet, kanskje fr jeg tak i et klipp eller to?)
  • Drlig stand-up, og jeg snakker selvflgelig om stand-upen p russeballet, som alle syntes var morsomt, men som jeg skal forklare med enkle ord og illustrasjoner at faktisk SUGDE.
  • Revyfesten forrige onsdag da unevnte personer gikk amok i min stue (vi snakker glassknusing, mbelturning, spytte p hverandre, hjelming (jeg kommer til utdype) av en femten r gammel gutt, og en colaflaske som ble brukt som analdildo).
S gled dere, selv om ventetiden kan bli lang.

Hva skal jeg hete i r, da?

Jeg er veldig glad i skryte av at jeg har kommet inn p sanglinja p LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts), skolen som ogs er kjent som Paul McCartney-skolen, og alts en av verdens best renommerte institusjoner for scenekunst. Bloggen er selvflgelig en ypperlig anledning til gjre nettopp dette, og denne gangen skal jeg kamuflere min uhemmede stolthet i form av en slags konkurranse.

For det har seg slik at skolen ligger i Liverpool, og mitt navn er Hkon. Det passer drlig sammen. Noe jeg har lrt p mine reiser i utlandet, er at ingen folk fra andre nasjonaliteter klarer si Hkon. Selv i Sverige sier de Hkn, nr de skal si Hkon.

Jeg m alts lage meg et artistnavn, og tenkte at jeg skulle arrangere en liten konkurranse for hjelpe meg finne nettopp det. Kommer du opp med et jeg velger bruke, fr du en Twix, som i realiteten utgjr to sjokolader.

Her er et par eksempler p uaktuelle artistnavn:
  • 50 pence
  • Ken
  • Ordogoth the Dread Lord
  • Michelle Pfeiffer
  • Snaxy Spice
  • Leonardo, Raphael, Michelangelo eller Donatello
  • Slartibartfast
  • h_orror
Lykke til!

Pskemorgen slukker sorgen,

Arghh!
Hvilken verre mte starte en dag p, enn til atonal strupesang fra mine to sm brdre! De kunne heller brukt skoletiden til lre noe nyttig, alt de vet om verdenshistorien, likningssett, termofysikk, fortellerkunst, gresk, engelsk, latin, filosofi og kvantemekanikk har de lrt av meg p vei hjem fra taekwon-dotrening. Hva har de igjen etter 6 rs skolegang? De vet forskjellen p sebrafarging (nr man forter seg med fargelegge kaninen for kunne gjre noe annet), og vanlig farging. Jo, og s har de lrt en fin sang, som de skal synge i kirken p fredag. Vil du hre, Hkon?

P-ske-mor-gen
Jeg vknet i dag med minnene fra r med rlig obligatorisk indoktrinering godt tredd nedover rene.
slu-kker sor-gen
Jeg husker det tok en evighet bare komme til andre strofe...
slu-kker sor-gen til e-vig tiiiiid!
Mikrofon skulle framheve alle oppnelige frekvenser innenfor menneskets hrselsregister (samtidig) nr barneskolens beste, eller hvertfall ivrigste,solister fikk skjerpe sine vokale negler p min hjernehinne!
Den har oss gi-vet
Det var ikke s verst, vi kaller det stille fr stormen. Bare vent, n kommer det:
Lyyyyyy-set og li-vet
Nervene mine! Det skal ikke vre en septim! Vedder en femmer p at hun bommer p neste akkordskifte...
ly-set og li-vet til dag-ning bliiiid
...takk, og takk, og takk, ja. Jeg kan trenge de pengene, det er dyrt f transplantert inn nye trommehinner.
p-ske-mor-gen
fader vr, du som er i himmelen...
slu-kker sor-gen
..smite that girl with thunderbolts!
slu-kker sor-gen til e-vig tiiid!

Stillhet. Halleluja, jeg er bnnhrt! En s salig opplevelse fr en bare i en kirke. Det er nesten s en lurer p om ikke det finnes en Gu...
REEE-DNINGS MAAA-NNENEEEEER OPP-STAA-NDEN...
#$%& Murphys lov

Jeg skal faktisk skrive et lite innlegg om pedagogikk, men frst vil jeg bare si at jeg fra ha ment at alt er forgjengelig, n har endret mening. Smaken av rips med vaniljesaus er like fantastisk n som da jeg var liten. Hume tar feil, forestillingen kan vre like klar som inntrykket. Det er ubetvilelig det beste som finnes p jord, og jeg simpelthen mtte avbryte innlegget for informere om at jeg n inntar en stor porsjon av nettopp dette. Envy me, som Gucci s pent kalte en parfymeserie for omtrent to r siden.
22032008545

Hvor var jeg? Jo, i sofaen (2x skarptromme + cymbal).

Mine to sm brdre gr alts i 6. klasse, og de har hatt samme norsklrerinne siden frste. De gr p den samme skolen som jeg gikk p, og lrer der lese og skrive og dyrke sine sm talenter for rustes opp til bli neste decenniums ungdommer, og dernest, arbeidstakere. Lrerinnen de har er veldig hyggelig. Mange mennesker er det, s det alene er ikke nok til kvalifisere til bli en god lrer.

Etter fjerde skoledag kom mine brdre hjem med en lapp, (som de hadde glemt levere etter frste skoledag, men det er ikke poenget) og p denne lappen var overskriften: Til alle foreldre. Det var den eneste setningen som var stavet riktig. Resten var full av srskriving, apostrof fr genitivs -s, enkeltkonsonanter og substituttord i anfrselstegn la "jeg vet ikke om det finnes et ord for det jeg prver skildre, s jeg velger et nrliggende ord og setter det i anfrselstegn, s forstr alle sikkert hva jeg mener". Jeg satt med dinglende hake og "ya p stilk", om du skjnner hva jeg mener, for hva skulle det bli ut av mine smssken nr de mtte tilbringe strstedelen av dagen med fargelegge dyr?

Enhver drlig familiefilm fra 80 og 90-tallet kan fortelle oss at barn blir undervurdert til stadighet. Og selv om de kanskje ikke er s rdsnare og handlekraftige som Hollywood gjerne skal ha det til, s er det et faktum at barn er i stand til forst helt utrolige ting, og bearbeide den informasjonen de blir gitt med s mange referanser at kreativitet er en skala for maur.

Det meste er forgjengelig. Barne-TV har passert revy og blitt farse. Da vi var unge s vi serier som Elefanten Mumfie, Flukten fra dyreskogen, Narnia, Tintin, Ronja Rverdatter og Mummitrollet. Seriene tok oss dypt med inn i samfunnsrelaterte problemstillinger som familieproblemer, sviktende autoritetsfigurer, sosial dumping og menneskets skjdeslse oppfrsel i forhold til naturen. Vi satt og var redde, for rett som det var dde Max Mekkers fugl "lille bl" eller kanskje Aslan selv og vi fikk smake p sorgens tyngde og lrte leve med den. I dag...

...i dag er barne-TV delagt av det politisk korrekte. En haug med ungdommer som hopper rundt i teite hjemmelagde kostymer og forsker vre morsomme p et niv som faller altfor naturlig for dem. Alt skal vre s forbannet morsomt, og nr man lager underholdning for barn, s undervurderer man alltid sitt publikum. Det koster ingen kraftanstrengelse lage noe upersonlig vs som man til tider ler av, det som er vanskelig er lage det som fengsler. Som fr deg til vente i spenning til neste episode, fordi du ikke m g glipp av hva som skjer.

Det latterligste jeg har sett ytret i barne-TV-studioet, var den gangen barne-TV-vertene hadde satt opp Peer Gynt. Jeg kunne ikke gjre annet enn sitte og se verdens aller dypeste stykke bli brutalt voldtatt av fire post-pubertale ungdommer. Fritt etter hukommelsen.

Det sitter en jente p en stol med en CD-spiller ved siden av seg. Den spiller Dovregubbens hall. To andre jenter danser en slags improvisert sumobryter-dans hvorp den ne forklarer at de alle tre er troll. Da kommer en gutt inn, kledt som askeladden fra Ivo Caprino-tolkningen.
"Jeg vil gjerne gifte meg med datteren din!" sier han, og smiler.
"Men det ville ikke dovregubben," forklarer en av jentene, "for Peer, han var ikke helt seg selv, han var bare seg selv nok, og da gr det ikke, skjnner du."

Alle som har felt en tre av selvinnsikt nr Peer Gynt bedyrer oss at han er som en lk (lag p lag, men ingen kjerne), brenner gladelig en ambassade for slik blasfemi. Fysjom!

Vi kan jo ikke klandre dem, barne-TV-redaksjonen, alts. De m jo konkurrere med Disney Channel, Toon Disney, Playhouse Disney, Nickelodeon og Cartoon Network som selger drlig underholdning 24/7. Og selv om bde jeg og brdrene mine storkoser oss med MEGAS XLR, Barbaren Dave og Yu-Gi-Oh, betyr ikke det at det er kun slikt vi vil se.

megasxlrtitle
MEGAS XLR, en original serie med mange popkulturreferanser og god dialog. Serien tar alltid en uventet vending, og jeg ler ofte hyt.

davebarbarian
Det finnes mange serier som tyser med alle klisjene de kommer over (snakke med fortellerstemmen, bryte den fjerde veggen, ikke holde seg til settingen, og parodiere andre filmer), men ingen gjr det s gjennomfrt og uventet som Barbaren Dave.

yugioh
Yu-Gi-Oh! Ved frste yekast den tpeligste serien som mine brdre har latt surre p skjermen mens jeg gjorde lekser, men etter ha tatt en titt, faktisk en utrolig smart dialog, herlige ordspill, selvironi og fornrmelser, og ordentlig taktikk det gr an flge med p bak hvert kortspill. S fr det bare vre at det er forutsigbart.

L-rer-sta-nden er ikke oppstan-den, den har bare ddskramper. Det aller mest lavtlnnede yrket er de som skal skape nye hoder? Det henger ikke p greip! Kan man klare seg med en toer i matte for komme inn p lrerskolen? Det er skandalst! Norges beste kvinner og menn skulle vrt i dette yrket, som beundringsverdige rollemodeller og aktive motstandere mot skoleleihet. De skulle vre objektive, raffinerte, og utvikle potensialet i ethvert barn! De skulle tenke lengst, slik at de lot barna tenke selv! Tar jeg leken fra barna, sier du? Den har nok overpedagogiske programledere i barne-TV stjlet til eget bruk for lenge siden.

Lille Marius dde mens han pugget latinske uttrykk. Jeg tr vedde p at neste ddsfall kommer nr en oppegende unge som heller vil skape noe nytt, for n-te gang blir tvunget til unng sebrafarging for enhver pris. Ja til nysgjerrighet, kunnskapstrst og gode pedagoger i norsk skole! Miss Honey, herr Humlesnurr og herrKusakabe, vennligst komog slukk sorgen til evig tid!

Dances with Wulff,

"You're not as tall as I thought you'd be."
"Well, I'm short for my height..!"
"Now that makes sense, because ... I can usually tell how tall somebody is by their knock; you have a deceptively tall knock. Congratulations."
"So it's a good thing?"
"I don't know, I open the door, expecting you to be up here, you're down there ... That, combined with a low centre of gravity, forget about it!"

Dialogen over, er hentet fra filmen Lucky Number Slevin, og beskriver det frste mtet mellom to av hovedpersonene. Og jeg nevner det, fordi jeg her om dagen ogs mtte en ny person.

Da jeg frst ble introdusert til blogging, var det av en god kamerat som heter Sindre. Sindre kunne fortelle at han, som ogs var ny til bloggverdenen, hadde som stor drm havne p mest aktiv blogg-lista, der hvor Ida Wulff sto verst. Og mye blir skrevet og sagt om frk. Wulff her p blogg.no. De fleste av oss som blogger mye sjekker bloggen hennes, Caffe Latte, nesten daglig. Mange av oss har involvert oss stttende i kampen mellom henne og den ubetvilelig publikumsvennlige, men dog s rekjre og kritikkavvisende bloggeren Marie Amanda. Hun er vr NM-finalist i blogging. Hun er dronningen over blogg.no. Hun er kjent, og godt likt, og plutselig s var hun i bursdagen til Sindre..! Jeg trodde ikke mine egne yne, ubekvem der jeg sto med en omsydd leopardveske til truse, og utover den kun vre del av ryggtavlen tildekket. Et festlig pfunn rundt venner og kjente, men flaut nr man oppdager at en str ansikt til ansikt med selveste nettsamfunnets grandmaster, Ida Albus Parsifal Ulfrik Brian Humlesnurr Wulff.

Det viste seg at Wulff hadde et svrt s nkternt blikk p seg selv som enehersker over Blogg.no, derav dialogen ovenfor. Hun ble svrt overrasket, og muligens litt skremt, da jeg bedyret henne at jeg syntes det var like uvirkelig som det ville vrt treffe p Helena Bonham Carter p busstoppet nr jeg skal til skolen. Og saken er, at selv om jeg som alltid skriver med en halvsarkastisk og overdreven tone, s er det tys basert p sannhet. Det slo meg med en gang, den klisjfylte tanken vi alle kjenner:
"Hei, vent, det kan ikke vre? Er det? Jo, det er det! Det er Ida Wulff!"

Da har jeg reflektert litt rundt det, Ida. Fornyd?

Sex,

Frst vil jeg bare gratulere meg selv med fin-fin plassering nest verst p mest aktive blogger-lista:

untitled1

Kdda, da. Jeg har faktisk redigert det. Knapt synlig, eller hva?

S til saken:

SEX

Now that's a headline for ya, masters and mistresses! Avisenes store lesermagnet, en verdensindustri i magasinformat,and by gods is it gonna propell me to the sky in terms of visitors! Hva er det med akkurat sex, som gjr at vi alle m ta en ekstra titt nr det dukker opp et sted? Det er ikke hovedtema for bloggen min i dag, men jeg skal sette fingeren p noen punkter, fr jeg gr over til hovedtemaet.

Frst og fremst inneholder det bokstaven x, men det er allikevel kort og man kan uttale det med letthet. X er en svrt mystisk bokstav, som blir hengende igjen i munnen etter at den har blitt uttalt, og som opp gjennom tidene har markert bde beliggenheten til skatter, farlige kjemikalier, onde doktorer, og den ukjente i en likning.

Grunn nummer to, er kanskje mten vi blir introdusert til sex p.
Som alle har visst, men mange har benektet siden tidenes morgen, har vi sexlysten i oss fra vi er sm barn. Men det er ingen som introduserer oss til aktiviteten p det stadiet (de som gjr det blir hvertfall buret inn, heldigvis). Det er ingen naturlig tilnrming til iden i barnehage og p barneskolen. Vi gr rundt og er kte fra tid til annen. De fleste av oss merker at det har med det annet kjnn gjre, men det eneste vi har sett er kanskje at noen voksne kysser. Dette er jo assosiert med noe jentete, og i vr kamp for ikke vre nettopp det, later mange gutter som om de ikke er ute etter kyssing, fram til det blir for spennende la vre. Jeg var en av de som dro det spillet lengst, feig som jeg var. Gradvis, fra 2. klasse og oppover, lrer vi bruddvis mer og mer om sex. Bitene hrer ikke sammen, de virker helt ulogiske p oss, det er noe med tissen og fremmedord og en brukt kondom som Magnus fant i gangen! Jeg husker for eksempel jeg hadde trbbel med huske forskjellen p ereksjon og ejakulasjon. Denne naturligste ting blir ikke forklart oss, og vi tilvenner oss den heller ikke, den er et rituale vi bare ser nr vi er involvert i ulovligheter, og vi merker at den til og med skjer med oss selv! Den flelsen av nysgjerrighet og skrekkblandet terror slipper oss aldri helt, og jeg merker tilogmed at jeg er s pen n at jeg m ta et glass vann for skjerpe meg ned igjen.

Den tredje grunnen til at du lar ordet sex sette deg ut av spill, er at det blir brukt som statusml. Har du sex i ung alder, vil de som ikke har det enten misunne deg eller hviske stygt om deg. Eller begge deler. Lenger ut i ungdomsalderen er det viktig f rede p hvor god du er, om du strekker til. Og media harselerer med de som ikke gjr det, de som har for lange eller for korte organer, de som kommer for fort, eller de som ikke kommer i det hele tatt. Og jeg snakker ikke om leveren som organ, og ikke om komme p besk. Hele tiden mler du deg selv opp etter eksempelbilder som er laget av manusforfattere ikke ulike meg selv. For eksempel har jeg n skremt vannet av sikkert 250 stykker som leser dette og ikke selv har hatt sex, og tror at jeg forutsetter at alle bloggere har hatt sex, og dermed at de selv er alene og utilstrekkelige. Tro hva dere vil, jeg sitter ikke med statistikkene, men jeg vedder p at det er flere jomfruer rundt om enn vi tror.

I filmen American Pie introduseres vi til pstanden om at hvis en gutt pstr at han har hatt x antall sexpartnere, er det virkelige tallet bare en tredjedel s stort. Man overdriver en situasjon her, og kanskje jukser litt i regnskapet der, og vips s sitter man der med tolv nedlagte damer, der to er fiktive og seks av dem ville hatt sex med en hvis en hadde drevet det lenger den kvelden, helt sikkert. Det stemmer nok ofte det, men jeg kjenner bde de som har mye hyere pslagstall, og justerer ned fordi de skammer seg over .

For kvinner sies det vre motsatt: antallet sexpartnere er gitt ved funksjonen 3x + 1, der x er psttt antall partnere. Hunkjnnet har alts rykte for skryte ned antallet partnere, av to rsaker. Det ene er at de iflge menneskenes lov ikke trenger prestere noe vitalt i selve akten, slik at det ikke er ndvendig for dem fortelle omverdenen om at de er erfarne. Tvert imot blir det ansett som dydig (gammelt ord for at man duger/har dygd) for en kvinne, ikke ha hatt s mange partnere. Har man det, er man jo utbrukt..? Den andre grunnen er av medlidenhet for oss ste, men akk s rekjre menn, som liker tro at vi har kontroll, og ikke vil vre overgtt av noen. Det er ogs lett for en kvinne stemple en annen som "billig", og det gjre kvinner mer eller mindre ubevisst hele tiden, fordi de av natur er manipulative vesener.

Ikke alle, selvflgelig. Det gjelder ikke alle, og rollene er i ferd med , ikke snu, men utvikle seg. Metamorfose. Det stilles krav til jenter ogs, n. Og menn som har hatt flere partnere enn han kan telle er ikke lenger en helt, han utnytter bare folk.

Dette skulle egentlig ikke handle om sex som samfunnsfenomen, men om hva jeg selv synes er sexy. Siden det ikke gikk, vil jeg heller sprre: hva synes dere er sexy? Tr du svare p det?

En veldig kort blogg om noe veldig irriterende, nemlig:

Sorte t-skjorter fra Cubus som du trodde var helt greie kjpe der fordi herregud det er jo bare sorte t-skjorter men s viser det seg at de har like god passform som ferdigsydde gardiner faen heller!!!

Labor post Epulum,

Jeg var p fest i gr. Hos Hundrings. Steinalder-tema. Jeg tok den nok lengst ut med kostyme*.Ida Wulff har allerede lagt ut en video av sine egne festlige prestasjoner; for Tnsbergbloggerne kommer nok dette til leve et par innlegg, for si det snn. Jeg har enn ikke lastet opp noen bilder av antrekket mitt, men de kommer nok definitivt til dukke opp p Facebook fr eller siden, slik at alle nysgjerrige fremtidige arbeidsgivere kan f kloa i dem. Jeg sier bare fy faen. FY FAEN.

Men etter et kort selvhjelpskurs som i stor grad involverte dusjing og livaktig gjengivelse de mest groovy Disney-sangene, kom jeg meg omsider ut av huset en time for sent og troppet opp p russerevyvelse p Papirhuset. Sistnevnte hendelse blir utrolig bra, mye takket vre de eminente revysjefene Frode og Amalie, som ikke eksisterer i bloggforstand.

N kom jeg just hjem og fikk et tilbud jeg ikke kunne avsl. Neste post p programmet er dermed Sweeney Todd, demonbarbereren fra Fleet Street. Frossenpizzaen som jeg nettopp tok ut av ovnen, blir med p turen innhyllet i matpapir; they have come to take me away, they are at my very doorstep right now.

-

Den lille streken som dere ser der utgjr det vi kan kalle et skille i blogginnlegget. Jeg vil g s langt som kalle det et litterrt virkemiddel, fordi det indikerer bde et tidssprang og et statusskifte. Fr det, hadde jeg ikke sett Sweeney Todd, for eksempel. Etter det ble skrevet har jeg alts gjort det. Jeg m bare si at Tim Burton er en mester p dette med virkemidler. Jeg skal ikke avslre, for det avslre en handling er enda verre enn ryke, etter min mening. Begge selvflgelig milevis over "det drepe folk med barberkniv og gjre praktisk nytte av kjttet deres i paier", p min rangstige over uheldige gjerninger. Hva jeg skal fram til er at sluttscenen, som er helt utrolig dramatisk, ogs er s uforskammet fabelaktig, at du ikke vil tro det! Anbefales p det sterkeste hre Johnny Depp synge, alts.

Da filmen var vel fortrt er ikke Hundrings (for han var med) den som gir seg frst nr en gjeng frst er samlet, s vi dro videre til meg og s en ny film. Stardust.

Dere har sikkert sett coveret eller traileren, Michelle Pfeiffer som ond heks med varierende grad av skjnnhet, Robert De Niro som piratkaptein p et flygende skip, Claire Danes som inkarnert stjerne et cetera. Ser sykt drlig ut. Helt rva. TROR DU JA! Jeg hadde hrt fra sikre kilder at dette var en porsjon ovnsbakt laks de provence med Amandine-poteter, kryddersmr og sautert brokkoli i friklklr. Og det var det virkelig! Filmen inneholdt ikke n irriterende klisj, den var ett hundre prosent original gjennom hele; og to timer med opptil hysterisk morsomme kommentarer og scener, samt en veldig fengende historie holdt meg fengslet for lengden av filmen. Aktoratet br selvflgelig vite at jeg er glad i fantasysjangeren av gammel vane, men jeg mener ogs at siden Harry Potter-bkene ble gitt ut p film (og de er ikke de verste), har den blitt utpreget voldtatt av diverse regissrer (med sitt bunnpunkt enten i Eragon eller Power Rangers Mystic Force). Herlig se en snn utrolig, og samtidig beskjeden, kreasjon p hjemmekinolerretet.

Til slutt s vil jeg bare si at tidsspranget har endret enda en status, jeg er n den heldige eier av bilder av antrekket mitt p festen p lrdag. Trusa har jeg laget slik at jeg kunne tre den p et belte og feste hele saken rundt livet. All re til Mari for fin-fin sying.

Dessuten har jeg kjpt meg et par nye sko fra Playboy (skomerket Playboy har ingenting gjremed sin burleske bror i Amerika, og ble faktisk dannet fr noen vget trykke damebilder som lesestoff).

Begge deler er avbildet under (med bildetekst, slik at dere kan skille dem fra hverandre).

cimg0572
Hkon: Ser dere den mammuten, gutta?
Hundrings: Chill'n a Bob Dylan, vi tar ikke med oss jobben p fest!
Thomas: Ser du denne kjeppen, frk. Fotograf? I ca. tjueto korte yeblikk kommer du til ta den i mye nrmere yesyn, hvis du sender Hkon det bildet s han kan legge det ut p bloggen sin.

img0038
Skoene fra playboy er kule.

Til slutt skal jeg bare si: god 1. palmesndagdag. Jeg tar meg en matbit og setter meg for skrive litt n, tenker jeg. Kanskje jeg tar en liten godteriting ogs. Ha en fortsatt fin 1. palmesndagdag.

Hkon

*OK, Thomas gikk like langt, men han er ikke singel, og da er p en mte det ikke s vulgrt

Noen ganger er jeg enkel,

I dag har vi hatt fagdag i norsk p skolen, og uansett hvor gy det kan hres ut hvis man ser p det ordet med fjortisbriller, er det alts skolefag det er snakk om. Her har jeg n allerede avledet oppmerksomheten deres fra se det som en fort legger merke til som flt i den frste delsetningen min, s jeg skifter fokus.

Vi har hatt en hel dag med norsk.

Og hvis jeg skal vre helt rlig, s er akkurat det til holde ut. Litt prating rundt leksa, felles analyse av en novelle, et sremneforedrag og se "Tatt av kvinnen" p storskjerm? Det gjr ikke noe.

Etter dette gr lreren vr ut, og blir der en stund, og i mellomtida stimer folk seg sammen i et nromrde omkring meg og vi har plutselig russebilmte for alle som er p russebilen. Jeg sitter derimot p 123-spill og er dypt oppslukt av "Champion Archer", som man fint kan spille med n hnd og n aktiv hjernehalvdel. Jeg lever meg allikevel inn i spillet, men fler jo en trang til delta i samtalen. Jeg hrer at temaet er viktig, s jeg bestemmer meg for komme med et innlegg om designet p logoen vi skal ha p panseret.

Tanker fungerer som hviskeleken. En hjernecelle sender et signal til en neste, og nr det til slutt utarter seg som tale, er beskjeden en ganske annen. Jeg presterer si:
"Oi, n fikk jeg en upgrade."
Vi ler litt i lag av dette, men jeg vil n beskrive min deltakelse ogs i latteren som relativt robot-aktig. Ufornyd med resultatet, prver jeg igjen.
"Uh, n kommer det mange soldater p en gang."
Og slik fortsetter det, inntil Truls tillater seg beskrive meg veldig treffende.
"Noen ganger, Hkon, s er du veldig enkel."

Og det har han rett i. Noen ganger er jeg nok den som tenker lengst, mest filosofisk, og har de aller mest spissfindige argumentene. Noen ganger er det jeg som analyserer en tekst p et helt annet plan enn det de andre har gjort. Men noen ganger er jeg bare utrolig enkel, og jeg elsker den kontrasten!
efef
Det er s deilig veksle mellom serisitet og humor, mellom dypsindighet og ptatt trangsyn. Jeg er veldig glad i god film, og lista kan noen ganger ligge veldig hyt. Men her om dagen kjpte jeg "Enter the Ninja", som handler om en bartefjeset amerikaner som lrer seg ninjitsu.
"(...)han klarer alle sine fiender inntil han mter en annen ninja!", str det bakp coveret. Problemet er at jeg klarer ikke finne noen som vil se den sammen med meg, bare for se en skikkelig rva film. Det er selvflgelig ikke noe man gjr alene, det blir en sosial ting selv bare konseptet med se en C-film fra 1983. Dessverre er det ikke mulig, fordi visse kamerater holder filmkveld altfor hellig til det.

Men jeg er oppvokst med at den som kun tar spk for spk og alvor kun alvorlig, den har faktisk fattet begge deler heller drlig. Og her kan det passe med en sangstrofe:

Life's a piece of shit
When you look at it
Life's a laugh and death's a joke, it's true.
You'll see it's all a show
Keep 'em laughing as you go
Just remember that the last laugh is on you.

Frstemann til nevne:

1 Hvilken sang det er
2 Filmen den er fra
3 Hvem som synger
4 Sin favorittscene fra filmen

Vi runder av for kvelden med en oppfordring til kutte ned p flest mulig av de tingene en ikke kan tyse med. Hva blir du stende igjen med av ting som m vre hellig for deg?

Bulletin fra Burundi,

Da er det p tide med dagens blogginnlegg. Denne sendingen kommer blant annet til inneholde en del sprsml til dere lesere, den kommer til inneholde et par oppdateringer p hva som skjer meg i livet, samt en liten informasjon om hva posten kommer til inneholde. Den delen er ferdig n.

Jeg har en stor nyhet!

Det er rimelig stort: Jeg har faktisk gjort en lekse.

h, s stort, tenker du, men la meg informere om at det er min frste lekse siden jeg sluttet gjre dem i sjette klasse. Ta det med ro, jeg gjr alle innleveringsoppgaver, og ver hvertfall litt til prve dagen fr prven, men jeg har faktisk aldri gjort en eneste hjemmelekseav ikke-innleverings-karakter siden jeg var elleve r og sto opp tidlig p sndager for f med meg pokmon. Jeg hater forresten bli satt i bs, s jeg opplyser om at jeg ikke av denne grunn sliter p skolen. Med litt elokvens og faglig interesse gr det p skinner.

(Leksen det er snakk om, er noen oppgaver vi skulle se p til en tekst av Tarjei Vesaas. En god, men kanskje litt banal forfatter etter min mening. Novellen "Tusten", er allikevel utrolig bra, s vet dere det.)

Det er nesten litt pirrende. Dryt. Ulovlig, p en mte, bryte en s lang tradisjon... Uansett er det ikke det jeg er her for snakke om. Jeg har nemlig blitt invitert til steinalderpartyet til Sindr... unnskyld, Hundrings. Hvis dere ikke vet hvem han er, br dere sjekke bloggen hans p... hvem er det jeg lurer? Alleleserne mine er egentlig lesere av Sindres blogg som har forvillet seg hit til Jack of Diamonds. Uansett, Sindrehar jo allerede beklaget seg over valget av tema, og jeg joiner inn p denne sytinga. Fy faen, Sindre, av ALLE temaer! Du kunne valgt:
  • togaparty fra antikkens Hellas
  • gladiator-kostymer
  • "Fest i Lothlrien"
  • "pimp og hore"-party
  • sex-swap (merk: der sex er det engelske ordet for kjnn,ikke gnissing av kjnnsorgan)
  • "gnissing av kjnnsorgan"-fest
  • "Boondock Saints"-party (uten at jeg vet helt hvordan det skulle g til)
  • anime-fest
  • "cruise nightclub"-temafest
  • barnebursdag
Men n m jeg alts flashe tidenes mengde mage og lr, fordi kostymet mitt er genialt, men samtidig horribelt. Det verste er at bildene havner her.

OK, videre p dagsorden:
RUSSEREVY
Jeg deltar som forventet i Greveskogen videregende skoles russerevy p Papirhuset i Tnsberg. Her er en plakat som skildrer dette:
wideruss3
Det er bare komme, folkens.

N laget jeg akkurat en skikkelig drlig vits. Fint at dette er et bra forum for slike.

Hva sier man om en mann som har hodet mellom to store bryster?
-At han er i titsklemma!

Okay, n fler jeg at det er p tide gi meg. Ikke fortvil, jeg har spart en rekke sprsml til slutt, for at dere skal kunne bryne dere p nettopp det.

1. Hva gjr du i tillegg til eventuell skole og blogging?
2. Hva slags temafest vil du ha p din bursdag?
3. Kysser du p frste date?
4. Hvor mange sprk kan du telle p? Nevn alle.
6. Kan du telle?
7. Hva kaller man en lommetyv som har gjemt ransutbyttet i munnen p en krokodille?

Begrens deg, mann!

Og ta det med ro, andre menn, jeg snakker til meg selv. Jeg har nemlig en tendens til delegge snn cirka altjeg tar i og det begynner irritere, faktisk. Greia er at alt for mange ting er som hester. Hester er vakre nr de lper langt borte, men hvis den trykker mulen sin litt opp i trynet ditt, er det ikke godt vite hvor du kommer til f ye p hr og fluer. Og fine ting skal ikke analyseres og mles til de blir liggende igjen som fldde kalkuner dehydrert i kornkeren med merker etter elektroder og sonder mens de spjetter blod og kontrastvske.

For eksempel gikk jeg i dag forbi et par jenter som hadde kjpt seg hver sin skillingsbolle, og satte seg i rabatten utenfor butikken ved busstoppet mitt. Det hele virket idyllisk inntil den ene jenta sa:
"Hei, den der var minn!"
Med akkurat den litt halvgrtete stemmen og den fryktelige vekten p bokstaven "n" som bortskjemte barn ofte har. Jenta hun snakket til s opp p henne med et sprrende blikk, men fikk ikke sagt et ord fr den ufyselige ungen gjentok:
"Den var minn Jeg sa at jeg skulle ha den strste!"

S neste gang jeg finner noe fint, er oppgaven la det vre og ikke se mer p det, for ikke forstyrre skjnnhetens balanse. Og som erstatning for dere som synes dette var en kjip post, le av denne tegneseriestripa:

comiccats1

Hstmoter 2008,

kjre, det er ikke meningen bli moteblogger,
men dette er plagg noen br kjpe til meg i lpet av sommeren:
dsfadsfdh
Her er det meste nskbart, men sjekk krawatten og vesten!


lanvin012
Frakk og bukse fra Lanvin som jeg gjerne kunne tenke meg. Sjekk ogs skjorta til typen som er p retrett. Skulle funnet et bedre bilde...


00300m
Sko fra Giorgio Armani. Disse gjr seg til mon pantalons noveauxius c1@&# (fransken min er like god som vaniljeis, som man har glemt sette ned i fryseren p fredag kveld fr man drar p ferie tidlig lrdag morgen og ikke kommer igjen fr mandag og da er den skikkelig sur, blandet med bsj).


00030m
00280m
Herr Armani fokuserte mye p hndvesker i r. Ser det begynner bli en trend her, og kanskje jeg skal hive meg p?

Finnes det en mening med livet,

- og kan vi observere den hvis vi bygger et elektronmikroskop som er stort nok?

Av Hkon S Marcus

Det finnes et utall fenomener som vitenskapen ikke kan forklare. Blant disse hrer tanker og flelser, kjrlighet, vennskap og hat. Det finnes ikke en kjemisk forbindelse for dugnadsarbeid, og sjelen er ikke bygget opp av grunnstoffer. Eller?

Alle slike begreper er laget av mennesker. De beskriver noe abstrakt, noe vi ikke sanser, men som vi allikevel bygger p sanseerfaringer. Hva om disse begrepene egentlig ikke finnes? Vi vet jo at en vegg egentlig er en kompleks sammensetning av forskjellige atomer, allikevel kan vi ikke sanse det, det er noe vi m tenke oss til. For lette kommunikasjonen mellom oss, kaller alle den for en "vegg", og ikke en "kompleks vevning av subatomre partikler". Kan ikke flelser beskrives p samme mten: som veldig mange veldig sm elektriske og kjemiske reaksjoner i hjernen og sentralnervesystemet som for menneskesinnetliknerveldig p en flelse? En illusjon om kjrlighet, eller hat for den saks skyld? Det er overhodet ikke en vakker beskrivelse, men s er det ikke sant alt som er vakkert, heller. Og hvor stor rolle spiller det for oss, nr vi ikke kan merke forskjellen, uansett?

Sannheten er at vi alltid vil kunne finne en rsak. Alle begreper mennesket er i stand til forestille seg, er forrsaket av noe annet, og dessuten har de en virkning, alts at de forrsaker andre hendelser og begreper. Grunnen til at vi allikevel sier at det er en forskjell p det at to kjemiske stoffer kan reagere, og det at en mann kan elske en kvinne, tror jeg er at vi egentlig er redd for at det ikke finnes en mening med livet. Hvis alle ting og hendelser kan forklares som et ledd i en lang kjedereaksjon, er det ikke s mye mer gtefullt ved verdens naturlige gter enn at de er tilnrmet tilfeldige. Mange mennesker er villige til tro p hva det skal vre, for slippe forestille seg akkurat det. Derfor spr man ikkeom det finnesen mening med livet, man spr alltid etter hva somermeningen med livet, alts hvordan vi kan finne svaret p tilvrelsen.

Jeg svarer at det er stille feil sprsml.

For femti r siden rullet den frste lego-klossen ned i en eske fra et samlebnd p en fabrikk i Billund i Danmark. Dette plastleketyet bestr av mange klosser med forskjellige former og egenskaper som, dersom man kombinerer dem riktig, kan settes sammen til hva som helst. Forretningsideen var dessverre ikke original. Allerede 2400 r tidligere, lekte de frsokratiske filosofene Demokrit og Leukippos med den samme ideen. De mente at alle ting i hele verden mtte vre bygget opp av en del forskjellige grunnklosser som var satt sammen p ymse mter. De kalte disse klossene for atomer, fordi "atomos" betyr udelelig p gammelt gresk. Etter at man i 1803 tok opp igjen denne teorien, har hele denne oppfatningen bokstavelig talt sltt sprekker. I 1913 presenterte for eksempel fysikeren Niels Bohr sin atommodell: Det udelelige atomet kan, ironisk nok, deles opp i tre underliggende elementrpartikler som kalles nytroner, protoner og elektroner. I lpet av en verdenskrig ble atomet spaltet, og i dag har vi en rekke enorme maskiner kalt partikkelakseleratorer, som igjen deler disse atomdelene opp i mange forskjellige kvarker. Jo strre vi bygger disse maskinene, jo flere partikler finner vi, ser det ut som. Det har resultert i at vi har oppdaget en hel haug med umulige partikler, som enten er hadroner eller leptoner. Vi tenker oss ogs at det finnes en del partikler som vi ikke har oppdaget enn, men som etter all sannsynlighet eksisterer. Den en gang minste, udelelige byggeklossen som vi kaller atomet er en kompleks gigantstruktur i forhold.

Det finnes to hovedretninger innen filosofi. Den ene er grunnlagt av Platon, og kalles for rasjonalismen. Rasjonalismen gr ut p at mennesket ikke er i stand til sanse korrekt, hvilket betyr at den eneste mten en kan oppn sikker kunnskap er ved benytte ratio, fornuften. Grunnen til dette var at sansene kunne bedras, for eksempel ser det jo ut som to togskinner mtes i det fjerne. En m altstenkeseg til sannhet. Den andre hovedretningen er grunnlagt av Platons elev Aristoteles, som hevdet at ratio bare mtte brukes til tolke det man sanser, fordi fornuften selv bygger p de frste sanseinntrykk. Alle senere filosofer har bare kommet med nye teser (pstander), antiteser (motargumenter), og synteser (kompromiss) mellom disse to synene, og det er derfor vi sier at all vestlig filosofi egentlig er fotnoter av Platon og Aristoteles.

Av disse to retningene har jeg mest til overs for empirismen, fordi den ikke bygger p sikre pstander (aksiomer). Det er dermed i prinsippet ikke mulig bygge en religion eller overtro ut fra denne retningen, fordi en religion forutsetter at vi allerede har godtatt den usanselige Gud som et premiss. Men jeg begynner lure p om det er mulig for et menneskesinn, ikke forutsette noe som helst. "Jegtenker, altserjeg", ble Descartes enig med seg selv om. Og fra det yeblikket var han rasjonalist.

Fra tidenes morgen har menneskene beskjeftiget seg med tre ting. Det ene, sosialt virke, dreier seg om forplantning. Det andre dreier seg om skaffe seg nok (det vil si flest mulig) av gjenstander eller begreper (herunder: penger, makt, respekt, innsikt, god karma, colakorker etc.). Men det siste skiller seg litt ut fordi det bestr i prve finne ut hvorfor vi driver og gjr de to andre tingene. Med andre ord, ske etter meningen med livet. En sier ofte at det er dette spesielle aspektet ved menneskesinnet som skiller oss fra dyrene: vi er i stand til reflektere rundt om det vi gjr har en hensikt.

De frste naturreligionene dreide seg ofte om lokale fenomener, som for eksempel sola. Det finnes ikke den menneskekultur som ikke har et forhold til sola og den pvirkningskraften den representerer. For noen var den et livgivende objekt, fullstendig ndvendig for deres eksistens, men for andre var den kanskje frst og fremst rsaken til trke. Man krevde en forklaring. Sola er en stor ball med gjdsel som rulles over himmelen av en skarab, sa noen egyptere en gang. Andre sa at den var n stor appelsin i en kjerre, og s var det de som hevdet at det var refleksjon i et skjold som holdes av en btfrer. Til slutt slo alle egypterne sammen forklaringen sin, en hellig treenighet, og en kan jo tenke seg hva slags eksistensialistisk kaos det mtte ha frt med seg. Listen over mytiske forklaringer p verdensbildet er lang. Hver eneste personlighet som har levd siden det frste resonnerende mennesket ble fdt har laget sin egen lille forklaring p alt som er sansbart i naturen. Ingen kristne har helt samme oppfatningen av hvordan Gud er, for selv intensiv indoktrinering makter ikke trenge forbi individets egen bearbeidelse av tankene.

En gang trodde noen mennesker at den lille ya de bodde p var verden, og at det ikke fantes noe bortenfor, og verdensbildet har bare utviklet seg siden. En gammel indisk skapelsesberetning hevdet en gang at verden var en skive som hvilte p ryggen av fire elefanter, som igjen sto p skallet til en stor skilpadde som svmte rundt i kosmos. Grekerne fant etter hvert ut at jorden var rund, og at vandrestjernene p himmelen mtte vre andre planeter. Aristarkhos fra Alexandria lanserte en teori om at alle disse planetene kretset rundt solen. Mange mente dette heliosentriske verdensbildet hadde noe for seg, men det passet drlig med menneskesynet til en viss kirke, s teoriene ble lagt p hylla fram til 1500-tallet. Etter hvert har vi funnet ut at universet er s mye strre enn det, og slik det ser ut i dag har det ikke tenkt til slutte bli strre med det frste. Vitenskapen, og ikke religionen, har til n gitt oss svar p hvordan universet virkelig ser ut.

Men n har ogs den kjrt seg inn i et hjrne. Etter ha regnet lenge p hvor mye masse det er i universet, har en kommet fram til et svar som ikke passer. Hvis vi ser p den gravitasjonskraften universet har p lyset, har forskere nemlig funnet ut at det mangler en helt usannsynlig stor mengde med masse i universet. Denne skalte mrke materien kan ikke sees, fordi den ikke sender ut noen strling, vi kan bare regne oss frem til at den m eksistere. Og ganske mange uavhengige forskere har sjekket og dobbeltsjekket og kommet frem til det samme resultatet: universet veier mer enn summen av den synlige massen.

Og ikke bare det! Det kan virke som om universet ogs akselererer i sin utvidelse, selv om lysfarten er den samme, s n har det vitenskapelige presteskap regnet seg frem til to teorier om universets undergang. Enten kommer vi, i det som kalles "Big Rip", til rives i stykker og spres for alle vinder, eller det kan vre vi imploderer (alts at vi fortettes sammen til det samme punktet som vi begynte fra) til slik universet s ut fr Big Bang, i et skalt "Big Crunch"-scenario. Og det vil si at tiden ogs komprimeres i det samme energipunktet, slik at vi ikke egentlig kan snakke om noefr Big Bang eller noeetterBig Crunch.

Jeg stoler av en eller annen grunn p at det er noe i dette, at det er sant, dette rasjonalistiske vset som astrofysikerne har blitt enige om etter langt flere diskusjoner enn observasjoner. Dette er egentlig filosofi, og ikke vitenskap; jeg kan ikke si at det er mindre teit enn tro at en gammel jde i sin tid gikk p vannet, eller at sola er bde kumkk, appelsin og skjold p n gang. Gir vitenskapen noe bedre svar p gtene i tilvrelsen?

Jeg svarer at det er stille feil sprsml.

Jeg er overbevist om at det ikkeernoen mening med livet. Misforst meg ikke, det betyr ikke at vi str fritt til stjele og drepe etter nske og begjr, for uansett hvor lite hensikt p papiret det er i ha et fungerende samfunn, s er det like meningslst delegge det, n som det er her. Livet er kanskje en illusjon, men jeg liker det, og mitt liv blir egentlig enklere hvis jeg ikke reflekterer over hvorfor (mer enn kanskje en gang i blant). Det er bare det at jeg er ganske sikker p at det ikke finnes noen innprogrammerte regler om hva som er rett og galt, og godhet, ondskap og kjrlighet er illusjoner som mennesket ser fordi vi ikke oppfatter hele den komplekse strukturen bak. Kall meg gjerne gal, jeg er overbevist om at alt vi er, er n eneste, skikkelig lang, virkelig komplisert reaksjon av rsak og virkning. Hva den frste rsaken var, og hva den siste virkningen vil vre, kan nok ikke noen menneskeskapt religion, filosofi eller vitenskap gi noe godt svar p. Din gjetning er like fullverdig som min.

En eneste ting skal jeg bare ha nevnt, fr jeg forlater dette tastaturet og tar meg et velfortjent (og lite gtefullt) stykke kake. Som den skotske filosofen David Hume en gang skrev:
- en feil i religionen er livsfarlig, mens en feil i filosofien er bare tvete.

Innsikt,

rede lesere, damer s vel som herrer, frykt ikke! I dag er en gledens dag! Det er fdt meg en innsikt, jeg har n lst gten! G n til Davids blogg, og se med deres egne yne. Dette skal vre deres tegn: et blogginnlegg er skrevet, og svpt i en forstelse av en annen verden. For det str skrevet; man skal skrive om livet, ikke om bloggen.

Og med dette postulert, kan jeg endelig begynne mitt nye foretak p ordentlig.

*kremt*

I frelseren Jesu Kristi navn, jeg har kommet inn p LIPA!
"What's the fuss? Tell me what's happening!" sier du kanskje. Jo, n skal du hre. LIPA, eller Paul McCartney-skolen som den ofte kalles, er stedet jeg ble oppfordret til ikke ske, fordi man av erfaring ikke kommer inn der. Men det har n jeg alts gjort. Etter en audition. Sang, liksom. Det er sweet og det er najs og det er skillz, men det er aller mest krazykat!

Skryt til side. Det begynner demre for meg n at jeg faktisk skal flytte til Liverpool, og mamma skal ikke vre med dit, h nei! N er du p egen hnd, Hkon, og du m gjre om p vanene dine. Her er en liste over ting som ikke blir med meg p reisen:
  • kunne sitte lenge om morgenen og meditere i dusjen
  • glemme vaske opp nr jeg har laget mat
  • kunne spille gode gamle Zelda 64 nr nostalgien plutselig tar meg
  • kunne plage smbrdrene mine
  • trene barnepartiet i taekwon-do
  • stjele maten til ystein, Martin-Andr og Philip
  • kunne forvente at ting jeg ikke vet hvor jeg vil ha blir ryddet av seg selv hvis jeg legger dem p gulvet
  • Team Teatime
  • Ubrukelige dager der Hvard og jeg finner opp nye matretter
  • Slalomski og staver
  • Og jeg tror faktisk jeg kommer til savne realfag?

S er det p tide formulere et sprsml, og det er ikke bare rettet mot de som avslutter videregende:


Hvor befinner du deg neste skoler?

(Serist! LIPA, liksom!)

Aldersgrense 18 r,


-Har du hrt at Cruise skal legges ned?
-Atdetvar?
-Cruise! De skal legges ned!
-. S flt, da.
-Jeg veit! Det eneste utestedet for folk under 20 i Tnsberg! Hvor skal vi vre n?
-Du kommer ikke inn p 20-rsgrense noe sted?
-Nei.
-Seems like you're screwed.
-H?
-Virker som du sliter.
-Ja.

Detharfaktisk kommet meg for ret at utestedet Cruise skal legges ned. Drlig konomi har visstnok ledet til at det eneste stedet der Tnsberg og Ntterys atten- og nittenringer kan treffe et tilfeldig utvalg av likesinnede p byen, n m kaste inn hndkleet (Oppmerksomme lesere vil kanskje ppeke at det finnes et annet utested ogs (jfr. Checkpoint), men en rask gallup blant disse leserne vil nok raskt avslre at ingen av dem har vrt der, og at bare noen f i det hele tatt vet snn cirka hvor det ligger). Er det en forbannelse over alle sen-pubertale partyarenaer i Tnsberg? Tiger Tiger er utbrent for lenge siden, ingen har enda sjekket ut Checkpoint, og n ligger ogs Cruise for dden?

Cruise gr alts dukken p grunn av drlig konomi, og dette forekommer meg egentlig som ganske pussig. For slite med drlig konomi, br et foretak ha minst n av flgende:
  1. Lave inntekter
  2. Hye utgifter

Her kan det vre ndvendig beskrive det nevnte utestedet litt. Hver lrdag, mange fredager, en del torsdager og p noen onsdager holder stedet oppe. Da valfarter festeglade pojker og tjejer i min aldersgruppe til dette stedet, og betaler sytti kroner (eller mer) for danse til svensk musikk og bli tafset p av folk de aldri ellers snakker med. I tillegg kommer jenter i alderen 14-17 enkelt forbi vaktholdet ved ta i bruk et utspekulert triks som involverer stjlne frerkort, stempelforfalskning, bytting av bnd, kloroform og en og annen stump gjenstand (jeg har faktisk bevitnet slik planlegging mang en gang; ikke spr meg nr og hvor). Nr s disse er inne, tiltrekkes ogs menn i alderen 21-45, for st i utkanten av dansegulvet og betrakte. Slik er de alle bundet sammen i livets store sirkel.

Poenget mitt er at kene utenfor dette utestedet er lange, og det ser ut som om Cruise tjener penger i btter og spann hver pne kveld, grunnet sitt ufrivillig store kundespekter. Og med ingen andre utgifter enn abonnementet p Absolute Music-serien og honoraret til den dristige DJ'en Disco-Daniel (som jobber gratis, fordi han eier stedet), burde det gi klingende mynt i kassa. Allikevel gr det alts den veien hna sparker?

Det vil jeg klassisfisere som litt for mystisk til vre trolig, og jeg vil oppfordre alle tafseglade menn og forsmdde tiendeklassinger til ta seg en pille og et stort glass melk og roe seg helt ned. Det er selvflgelig mulig at jeg tar feil, men jeg tror egentlig vi har gjre med en aldri s liten fugl fniks her. Opp av asken vil det nok reise seg et nytt utested samme dag som det gamle gr dukken.

Vi snakker nok navnebytte, kanskje ogs eierskifte, men etter to uker med fasadesnekring har dere utestedet deres tilbake igjen, og dere kan fortsette et lykkelig liv til tonene av Cascadas uddelige klassiker: "Everytime you touch".

Lenker,

Utgjort,


Jeg kan alt, og jeg er best
Jeg kan alt, og er god i det meste
Jeg kan for s vidt det meste, og er vel flink til late som jeg kan litt mer

Jeg kan mye mer enn er vanlig, men er ikke eksepsjonelt god i noe
Jeg kan en del, og resten er forholdsvis uinteressant
Jeg kan mye rimelig godt

Jeg kan vel ikke mer enn andre, men er nok litt mer allsidig
Jeg kan omtrent det alle andre kan, ikke noe srlig mer
Jeg kan vel gjennomsnittlig mye

Jeg er nesten like flink som de andre
Jeg er nesten s god, eller i hvert fall litt
Litt god er jeg?

Jeg kan ikke s mye
Jeg bare later som
Jeg er forvirret

Jeg skjnner intet
Det har jeg nettopp skjnt
Det, og en rekke andre ting

Som jeg kan
Har lrt meg av meg selv
, s mye jeg kan!

Om starte en blogg,

Primus inter pares,
La meg n gjre n ting klinkende klart. Det er ikke min bedrift at jeg sitter her n. Tidligere i natt var jeg i bursdagen til en kamerat og pratet og passet alle vre egne saker, da en god venn meddelte meg at han har begynt blogge. Vi er s klart vant til at han kommer med slike absurde utbrudd av selvrealiseringspromotering, han er ikke den eneste som er en PR-kt og stolt av det. Jeg snakker selvflgelig om mannen dere kjenner som Hundrings.

En veltalende mann kan overbevise adaptive mennesker om mye rart. Den avdde pastoren Jim Jones klarte overtale 913 mennesker til synes det var en god id beg kollektivt selvmord i Guyana i 1978. I radioaktivitetens spede begynnelse klarte et engelsk firma overtale selskapsfolket til synes det var en god id drikke champagne med anriket uran i, fordi drikken lyste i mrket nr man slukket lampene under en fest. P samme mte overtalte Hundrings meg, for to timer siden, tili yeblikkets rus tro at det var en god id begynne skrive blogg.Vr vennlig unnskylde uttrykket, men:faen, ogs!At jeg aldri kan lre?

Ha vantro p seg selv,
Jeg vet jo at jeg kommer til legge dette prosjektet p hylla snn som jeg gjr med alt annet. Og selv om min personlige motivator (jeg har ikke rd til en ekte, s vi snakker mer om en indre stemme, her) konstant peprer meg med kommentarer av typen: "denne gangen blir det annerledes", har jeg en del nedlagte prosjekter p rullebladet. Jeg nevner i fleng:

- Bare godteri i bursdager
- 50 armhevinger hver morgen og kveld
- Stoppe drikke nr du har ftt nok
- Ikke sitte oppe til halv fire med nettgjreml (Facebook, Hotmail, M, Explosm, YouTube, Blogg.no...)

Men kanskje kan dette g allikevel? skrive tar jo ikke s mye tid. Det gr an variere med lage et dikt en gang i blant, skal jo ikke s mye til fr noe blir oppfattet som kunst, mener jeg? Og kanskje, bare kanskje, viser det seg at jeg opparbeider meg en vane med lese andres blogger, og hste livserfaring fra dem? Kanskje er det til og med noen som har bruk for minlivserfaring? Fra ha drevet denne teksten videre bare p trass sitter jeg n og er oppspilt.

Ok, jeg ljuger. Jeg sitter og er trtt. Skjermen er til tider diffus. Jeg tror det er best jeg gr og legger meg, slik at ikke mine til tider svrt begrensede hjernefunksjoner blir brettet altfor langt ut p nettet.

Je reviens
hits