april 2009

Kan vi ikke snakke om hvor jævlig jeg har det?

Advarsel - denne bloggposten har snever målgruppe.

Helsedirektoratet flagger en kampanje om psykisk helse for tiden. Det gjelder å gjøre folk oppmerksomme på hvor mange rundt dem som faktisk sliter med at nevronene i hjernen til stadighet sender elektrokjemiske signaler i spesielt ubehagelige rekkefølger. Folk som ikke er plaget av fiendtlige og destruktive virus eller bakterier, men snarere fiendtlige tanker. Menneskene finnes selvfølgelig overalt, og det er viktig å ta hensyn til at nettopp din bestekompis, lærer eller arbeidskollega kan ha det på nettopp denne måten. 

Videre lister psykisk.no, som er hjemsted for internettbannerne, en rekke områder som er årsak til eller symptom på psykiske problemer. Skilsmisse i familien, usikkerhet omkring legning, mobbing eller prestasjonsproblemer på skolen (de har også en egen artikkel om "teite foreldre", men vi velger å se bort fra den sosialpsykologiske blunderretorikken). Jeg skal fremme et poeng her.

Denne listen over mulige årsaker til psykiske problem gjør meg litt usikker. Fordi den skal være så brukervennlig som mulig, er siden lagt opp slik:

bilde 1
Hvis ikke ditt problem er på listen, 
sjekk én gang til om du kanskje er homo.

Det kan virke som om psykisk.no har tenkt veldig grundig gjennom verden, og laget denne listen over alle mulige måter mennesker kan bli ulykkelige på. Det er en ganske generell og kortfattet liste, men den er også veldig materiell, og jeg blir sittende og undre på om ikke det er en og annen som faller utenfor systemet?

Hvis vi ser på historiens nedtegnede folkedepresjoner og selvmordsrater, er det et par ting som står ganske åpenbart for oss. Det første er at selvmordsraten synker til bunns hver gang det er krig. Dette antar jeg er fordi enhver krig gir fienden et ansikt, og dermed en bestemt mening til det alltid strebende mennesket. Hvis noen vil ta livet ditt, er din første instinktive reaksjon å løpe, ikke å tenke gjennom om det kanskje passet bra, forholdene tatt i betraktning. Jeg velger å konkludere med at mening og klart definert oppgave tar tankene vekk fra selvmedlidenhet og destruktive tanker.

Det andre vi ser fra statistikken er at selvmordstall og folkedepresjon går opp rett etter finanskriser (jeg anerkjenner timingen, helsedirektoratet). Tap er altså et nøkkelord, da det henger nøye sammen med menneskets følelse av egenverdi. Dessuten er det tyngre å akselerere et tog som har stoppet; det å begynne å bygge fra ingenting er den største kneika i et helt prosjekt. Omvendt proporsjonalt synker depresjonen kraftig når landet er på vei til å karre seg opp igjen, naturlig nok fordi befolkningen igjen har et mål.

Så hva er hovedproblemet for ungdom i dag? Sier han at aksjene de tapte hos Lehman Brothers forårsaker mer trøbbel enn usikkerhet omkring kjøttpipepreferanser?

Overhodet ikke.

Men jeg vil påpeke en trend som har pågått i en del år nå, og som blir sterkere for hver dag som går. Jeg akter derfor å innføre et flunkende nytt begrep som lyder slik:

Perspektivinflasjon.

Perspektivinflasjon, ja. Nå har det blitt repetert også. Det høres riktig så skummelt ut, men det er i sannhet et ord jeg har et ambivalent forhold til. Det er nettopp det som er problemet. 

I gode gamle dager var det ikke Internett, TV eller radio. Ta for eksempel den tiden i Norge da de fleste var bønder. De gikk til et gudshus og fikk høre hva som var riktig og galt. De lærte reglene fra morsmelk av, og når de vokste opp fulgte hele den delen av verden som de kjente til disse reglene. Å velge yrke, legning, religion, politisk ståsted og liknende var enkelt, fordi det éne valget alltid ledet til forvisning, fangehull eller flammer på et bål. Man levde med et oppdrag og døde når oppdraget var gjort.

I dagens samfunn vokser vi opp under helt andre forhold. Fra øyeblikket du ser solen lyse for første gang, må du begynne å bygge ditt individ ut av alt det som blir kastet mot deg. Dine foreldre forteller deg mellom to sigaretter hvor farlig og ufyselig røyking er. Mediene lover deg evig kjærlighet gjennom noen filmer, og skildrer utroskap og svik så godt de kan i andre. På skolen lærer du å strebe mot å skape, men også at menneskenes skaperverk er skittent. Du skal ha sex så fort som mulig, men må huske hvor råttent og umoralsk det er. Du ledes mot en fremtid der det er om å gjøre å skaffe seg mest mulig penger, men lærer samtidig at penger er roten til alt ondt. 

Det er et bombardement av meninger. Ikke én tanke kan du holde, uten at en gruppe mennesker er dedikert til å arbeide mot den tanken koste hva det koste vil. Det er en storm av trosretninger, og du er alltid noens fiende. Det finnes alltid et annet perspektiv.

Perspektivinflasjon.

Det er umulig å finne en løgn å forholde seg til, uten at den blir avslørt. Ikke rart man dømte Sokrates til døden.

En skulle tro det var en god ting. Perspektiv. Vidsyn. Forståelse. Ironisk nok er jeg nødt til å komme med en annen mening på dette óg her i dag. Jo mer du vet, jo mindre kan du sikkert vite, og jo flere valg er du dømt til å angre på. Psykiske problemer i dag er forårsaket av mange ting, til og med "teite foreldre".

Men ikke tro at alt står på en liste fra helsedirektoratet.

Ashton Kutcher vs CNN

Hvis du har hippocampus i orden har du sikkert fått med deg at den store greia i Amerika for øyeblikket er Twitter. Twitter er en veldig enkel sosial nettverksside der man kan abonnere på livet til andre mennesker - eller rettere sagt 140 bokstaver av det.

En twitter-feed kan se slik ut;

eloquentia (17:33) Just got home from work! That's nice...
eloquentia (17:39) eating tacos with my family :)
eloquentia (17:43) I think I'll have one more :O yum yum
eloquentia (17:46) DAMN, the taco cracked and now there's salsa all over my keyboard!!!1
eloquentia (17:48) Just going to the bathroom, don't think it has wireless reception tho :'( *sniff*
eloquentia (17:51) it does!!! lol, s****ing out the first one now
eloquentia (17:52) BLLLHHRRRRPPPH x( lol
eloquentia (17:52) no toilet paper! i'll have to get creative with the brush thingie

kutchercnntwitter090414mn
Ganske nylig utfordret vår alles kjære rampegutt Ashton Kutcher nyhetskanalen CNN til duell. Målet var å først nå 1,000,000 abonnenter. 

CNN leker ikke nyhetsbyrå slik vi gjør i Europa, og tok selvfølgelig utfordringen. Det viser seg at tredagersskjegget er mektigere enn pennen, for Kutcher gikk i mål langt før CNN, og ligger for øyeblikket på 1,4 millioner lyttere mot nyhetsbyråets drøye 1,2.

En rekke medievitere uttrykker bekymring over at en enkeltperson kan ha høyere stemme på nett enn et nyhetsbyrå, og hevder sin refleksjon ved retorisk å kommentere at siden så mange mennesker lytter til Kutcher bør vi spørre oss hva han egentlig sier.

Dette er egentlig ikke nytt for meg. Jeg tror ikke det beskriver noen ny samfunnsutvikling, men kun et nevneverdig kuriosa ved menneskesinnet. Verdens fremste hjerner forsøker hver dag å oppdage nye egenskaper i selve eksistensens tekstil; et eller annet som kan gi oss svaret på universets gåte. Størsteparten trasker allikevel rundt og krangler om skjeggebaser som sa irrelevante ting om homofile for årtusener siden.

Shit! Vi lever allerede!

Fra tid til annen slår det meg at livet allerede er her, og da blir jeg litt stresset og tenker at noen burde ha gitt oss bedre informasjon før vi bare ble slengt ut i manesjen fra respektive livmødre. I brosjyrene sto det "spis mat, få barn!" skrevet med den store guloransje WordArt-stilen som for størsteparten av verdens befolkning er synonymt med upåklagelig design.

Men det er så mye mer! Ikke laget av livet selv, naturligvis, men av de millioner på milliarder av mennesker som har levd før oss! De har alle kommet til verden for å spise mat og pare seg, og gått lei etter en kortere eller lengre periode. Denne post-primale kjedsomheten har ledet til en rekke fantastisk kompliserte systemer, f.eks.:

- Pyramidene i Egypt
- Damplokomotivet
- IP-telefoni
- Verdensomspennende distribusjon og salg av Pez-dispensere

Og det er derfor jeg synes vi får urettferdig dårlig tid til å planlegge før vi blir født. Livet er jo tross alt en stor del av livet!

Det er i dette øyeblikk jeg jeg tar meg et øyeblikks permisjon fra mine nitten år som levende vesen for å tenke litt over hvor mye jeg har gjort, og hvor mye jeg har lyst til å gjøre, som jeg ikke har gjort. Jeg er nemlig slik skrudd sammen at jeg mangler moderatoren "noen av de sistnevnte er ikke mulig å gjennomføre". Jeg slipper sjelden den tanken inn i mitt hode, da den alltid lager mye bråk og plager de andre gjestene.

Men livet er i full gang, og jeg har vært i sørgelig få land. Jeg har aldri gjetet sauer i Mauritania, aldri tjent en formue fra to tomme hender, og jeg har aldri opplevd en skuddveksling. Når hovedquesten er å formere seg og dø, blir plutselig sidequestene veldig mye viktigere.

Så hva har jeg gjort?

- Jeg har seilt på en skute og forsøkt å sjekke damer med den
- Jeg har gått et år på artistskole i Liverpool
- Jeg har gått over til mac
- Jeg har blitt kastet ut av Louvre
- Jeg har sunget på radio
- Jeg har startet en tradisjon
- Jeg har sett kongenes dal i Egypt 
- Jeg har pratet i over en time med en person som bare snakket japansk
- Jeg har blitt bitt av en skilpadde i Minnesota
- Jeg har rundet Zelda - Ocarina of Time
- Jeg har takket nei til kokain da jeg var 11
- Jeg har sagt at jeg elsket noen
- Jeg har bestilt "det vanlige" på en café og fått maltwhiskey (jeg drar dit for å skrive hver lørdag)
- Jeg har kysset på scenen
- Jeg har levd et år under falskt navn
- Jeg har blitt fakket for å ha stjålet en mandel
- Jeg har smuglet firfisler inn i landet ved å gjemme dem i pringles-bokser
- Jeg har skrevet en sang til en som ikke trengte den
- Jeg har holdt konsert for 600 mennesker
- Jeg har ringt på hos en person jeg aldri hadde møtt, og kysset henne som første hilsen
- Jeg mistet jomfrudommen til samme person en halvtime etter
- Jeg har lært meg å programmere
- Jeg har drevet en (halvhjertet) webtegneserie
- Jeg har kjøpt dress på impuls
- Jeg har fått sju på en muntlig eksamen
- Jeg har erklært meg som ateist på en halvside i Aftenposten
- Jeg har kledd meg ut som tigger for å spionere på noen i offentlighet
- Jeg har vært på TV som homofil superskurk
- Jeg har blitt eliteruss (70 knuter)

Og nettopp dette med russeknuter er litt spennende, for det er jo bare slike opplevelser i lite-versjon. I det virkelige liv er det ingen komité som setter knutereglene, og det er dermed heller ingen begrensninger. Neste prosjekt er å sykle fra Barcelona og hjem sammen med Frode.

Hva har du gjort i livet?

Spillmusikk!

Jenevieve de Berre
Som et par av dere har fått med dere allerede, har jeg den siste tiden jobbet litt med å designe mitt eget dataspill, sånn helt fra bunnen av. Det er fortsatt bare i startfasen, men for hver dag som går tar jeg et nytt skritt, og jeg har lovet å slenge et par fotavtrykk ut hit.

Derfor vil jeg nå legge ut førsteutkastet til spillmusikken på bloggen min i dag. To spor ser sånn noenlunde ferdige ut, og jeg skal skryte på meg at du ikke kunne gjort det så mye bedre med prinsessen og halve kringkastingsorkesteret.


Ascent of the Whale

The Beautiful Quarters of Governor Damokletian

1. Hva synes du?

2. Spiller du dataspill en gang i blant?

3. Hva slags spill liker du best?

Nå er sladrepressen allerede i gang!

presentation1
Jeg turte ikke ta med trusebildet* av Linnea, da jeg er litt redd for henne.

Kan forresten rapportere om solfylt Liverpool og gledelig gjensyn med mange. Men nå bærer det rett til køys, for vi har musikalsang klokken ni i morgen!

Går du på skole for øyeblikket?

(ikke lurespørsmål)

*det heter et trusebilde på samme måte som man på spøk kan finne på å kalle en dverg for Big Joe

Flukten fra Norge

Nå sitter nordmennene fra LIPA her på Torp og venter på avgangen. Jeg reiser med et påskeegg fra Nidar og uten tegnebrettet jeg nylig kjøpte. 

Det betyr bare at de neste ukene ikke skal vies til Jenevieve, men til showmusikk og dansefoten. Jeg har fått invitasjon til London av Hege Kristensen, på den betingelse at jeg viser et move eller to, så ... vi får se når den tid kommer.
 

bilde 2
Dette skal altså være norske talenter.

Ønsk meg god reise, så sees vi i Leverstaden!

1. Vært i Britannien før?
2. Har du mac?
3. Hva leser du for tiden?
4. Synger du?

Helgens fyll? Bloggfest!

Nå skal dere høre. 

Jeg dro tidlig inn til Asker for å sy bunaden ferdig hos den herlige syersken, som er så ubeskrivelig at jeg er sikker på at jeg må ha beskrevet henne for dere tidligere. Jeg har egentlig bare to ankepunkt, som vi på fint vestfoldmaal kalder "lukta" og "skravla", men jeg kan forsikre dere om at en har fått nok av dem begge etter tredje knappenål. Hun har selvsagt en god del flere enn tre.

25172311239377300177n400
courtesy to Hundrings

Etter å ha kjempet meg fri med sterkt nedbrutte kognitive fuksjoner og rester av luktekjertlene dinglende fra den ene neven (jeg tok farvel med henne seks(!) ganger uten at hun holdt opp å prate), tok jeg derfra turen videre til Christiania, der jeg møtte en frisk og opplagt Hundrings, som godtok å være med på shopping for å fordrive tiden. Jeg forlot min nomenklaturmessig billige venn til restene av en Peppespizza og fotografyrket, og kjøpte meg en adskillig dyrere dress.

Og, joda, deres selvutnevnte øyensten var selvfølgelig behørig representert ved helgens bloggrelaterte begivenheter i Oslo By. Fasjonabelt sent, og upåklagelig kledt. 

Så der var Jack Diamond og drakk vin med store navn som Tangen, Borgen og Ørsahl. Jeg danset med Hege Kristiansen og fikk ha Drea Jr. på skulderen til den rapte.*

En skal jo aldri spørre en kvinne om lesertallene hennes, men jeg må innrømme at jeg ikke hadde gjort hjemmeleksa mi hva bloggtopplista angikk. Sorry, Kamilla med K.

Kvelden endte med nach i suiten til Ida Wulff, og Ida Wulff endte med nesa i puta, så jeg rasket endene sammen og tok inn hos LeBouffon for natten. Jeg fór ned til søvnriket, sto opp fra de sovende neste dag, dro tilbake til Macen...

...og skal derfra komme igjen for å anmelde kjoler og andre antrekk! Stay tuned!


*Her kunne jeg også dratt en vits om å klappe svu... men det gjør jeg ikke.

1. Var du på bloggfesten?

2. Hvorfor / hvorfor ikke?

3. Vin eller øl?

Ny banebrytende teknologi kan gjøre penisen din 4 tommer lengre!

Dagens ord kommer fra XKCD, og det er nok det morsomste jeg har sett siden det som skjedde med trekkspillet og den uheldige søringen*.

newcar

*du skulle ha vært der.

Hvordan uttales XKCD?

Photoshoot med Jack, kliss naken!

rontgen
Trykk for større bilde

Har du ofte en av de dagene da milten bare ligger helt feil, og uansett hva du gjør, får du den ikke til å ligge ordentlig? Selvfølgelig får man en slik bad-spleen-day akkurat den dagen man skal ta røntgenfoto. Heldigvis fikk jeg låne litt miltspray av radiologen før vi gikk i gang, og resultatet ble ganske bra.

Slik ser jeg altså ut i thoraxregionen, helt uten sminke, klær og innpakning generelt. Jeg er ganske kjekk! Sånne kragebein ser man ikke hver dag!

Røyker du?

Date med søster Eriksen,

Klokken er 12:00 og deres kjære herr Diamond er på vei til sykehuset for å ta en blodprøve og røntgen av thorax. Jeg føler meg egenlig frisk i dag, men vi har jo bestilt allerede, og da er det høflig å låne bort erytrocyttene mine til gjennomskuelse.

syringeneedle


Noen som vil holde meg i hånden?

Tuesday Night Fever

Kveldsnytt rasker over skjermen her jeg tilbringer Norgesferien med dyne i sofaen og med en feber som får meg til å mistenke at termometret måler i Kelvin. Jeg har fullført søknaden for neste års universitetsstudium, og innser at verden har en sjelden type kreft som heter Nord-Korea.

Hvis jeg enda har noen lesere kvar, er det litt trykket stemning her ved matbordet. Noen av dere klirrer demostrativt med gaflene, andre spiser fort og går fra tidlig. Det forventes at jeg kommer med en unnskyldning, og FNs sikkerhetsråd har gått ut og fordømt min behandling av blogghvilen.

Jeg føler meg som en dritt. Med feber. Et skikkelig varmt og dampende specimen, som knitrer litt i sammenføyningene etter å ha blitt presset ut av et sårt rektum. Snakker han om bæsj? I sin appell om forståelse?

Hva har skjedd, Jack Diamond?

- Ganske mye. 

Nøkkelord er tango, spillutvikling, konserter, tegnebrett, påskefjellet, venner, samordna opptak og denne nylige orthomyxoviridae.

En skulle nesten tro at jeg var litt deppa, her jeg sitter og tenker på feber og fæces, men jeg kommer ikke langt ned på topplista før jeg humrer i tredagersskjegget og vet at det kunne stått mye verre til med meg. Julia Nyland Ørsahl føler seg som en albino, Lars Tangens favoritt gikk ut av Paradise Hotel, og Bea ... ja hun er det jo bare kronisk synd på.

Det er viktig å huske på at de er mennesker, de som oss. Selv om det ikke ser slik ut. Lolz.

Ønsk meg god bedring - i morgen kan det være for sent.

hits