mai 2008

Le fabuleux examination de Valet Carreau

De ordene skal jeg nok f bite i meg, enten av franskeksperter eller nr eksamensresultatet kommer, men jeg synes i prinsippet at det gikk helt strlende med fysikken. Jeg tror egentlig det hadde gtt strlende uansett hva jeg hadde ftt for slags oppgaver, for ved faktisk ha vd ordentlig for aller frste gang p noen prve noensinne, har ogs jeg ftt oppleve flelsen av ikke bare regne med at en kan gjette seg til stoffet, eller delvis kunne det for den saks skyld, men ha oversikt over og vre trygg p det.

Du tror kanskje jeg er lei av fysikk etter ha unngtt sosialt samvr i fire dager for jobbe med fysikk fra klokken 9:00 til klokken 23:00 kun avbrutt av spisepauser, og n tror du kanskje at jeg formulerer meg slik for avkrefte det du tror, og dermed bevise nok en gang at du ikke kunne vite alt om meg. Men der tar du feil! Jeg er lei av fysikk. Allikevel fr man et helt spesielt forhold til noe man studerer s grundig, og jeg tror nok at jeg i fremtiden kommer til savne faget som ambisist nok forsker skildre absolutt hele verden.

But now for something completely different, namely underwear.

underty

Jeg er svrt glad i underty, og med det mener jeg ikke at jeg nsker ta med underty ut p en bedre middag, spandere vin p det og ta det med meg hjem i senga (nr jeg tenker over det, tar jeg faktisk med meg underty p bedre middager, men da er det gjerne ikke undertyet som blir oppvartet). Jeg ville heller ikke lpt foran en bil for rette underty. vre glad i underty betyr heller ikke at jeg ofte stjeler andre personers underty fordi jeg samler p det. Det betyr ikke at jeg s ofte anledningen byr seg velger sprade rundt i undertyet, slik som min far gjerne gjr nr ingen (eller f) andre er i nrheten.

Nei, jeg snakker om at godt underty har en egen evne til gi meg en god start p dagen (jeg snakker om t-skjorter, singleter, boxere og sokker). Derfor hender det at jeg, nr jeg fr sjansen, ofte velger kjpe litt ekstra ekslusivt underty; det er betydelig forskjell p en dag jeg har p meg 3pak-stuffing fra Hennes og Mauritz, og en dag jeg ifrer meg en velslepen og raffinert boxer fra Armani.

Men det finnes et unntak. Jeg m innrmme at jeg ogs har falt litt for de ber-billige kvasi-eksklusive kjp-dem-p-rema-boxerne og -sokkene til Pierre Robert. Det er naturligvis ikke noen prestisje blottlegge boxere av denne typen foran folk og fe (ja, det er vel for det meste folk som blir utsatt, men dog), men jeg trodde faktisk jeg hadde sluppet unna med et litt billigere alternativ til bruke 500 NOK cash kontant hver gang jeg fler for utvide det kjdsnre repertoiret litt. Der tok jeg alts rimelig feil.

P sangvelse i gr ble min plettfrie vandel tilslt, da Mari fant det hvisk kommentere mine HELT sorte, tynne, vanlige sokker (som har et bittelite Pierre Robert-navnetrekk p fotslen under foten) med en hnlig bemerkning som ld noe snt som: "Pierre Robert? kke det snn derre billig-sokker som du fr p Rema?". Helt uprovosert. Tusen takk, Mari! My cover is blown, og n str det alts bare to valg framfor meg.

1. For alltid vre dmt til kjpe dyrt underty
2. Skape et eget sosialdivergent image ut av velge, og kjempe for, en billig underground sokkeprodusent

Vet du om noen?

Anyways, jeg fr ta og hogge litt inn i haugen av blogglfter, og starter derfor med referere til et sprsml fra fordums tid:

Hva vil du si er den beste sangen som noen gang har blitt laget?

Et mellomromstastetrykk senere skrev jeg dumdristig nok:

Det neste innlegget skal handle om dette.

S jeg fr ta opp trden derfra. Her kommer en seksjon jeg har valt kalle:

Hvilken Sang Som Er Den Beste Som Noen Gang Har Blitt Laget (Og En Kort Innfring I Hvorfor Du Og Alle Andre Burde Synes Det Samme).

Det finnes selvflgelig mange kandidater. Her er et knippe som ikke ndde toppen:
- "Under Pressure" skrevet og fremfrt av Queen og David Bowie
- "Prince Ali" skrevet av Alan Menken og fremfrt av Robin Williams (fra filmen Aladdin)
- "We Run This" skrevet og fremfrt av Missy Elliot
- "Hit Me With a Hit" skrevet og fremfrt av the Flower Kings
- "Aeroplane" skrevet og fremfrt av Red Hot Chili Peppers
- "Autumn Leaves (orig. Les Feuilles Mortes)" skrevet av Joseph Kosma, versjonen jeg snakker om er en instrumental fremfrt av Miles Davis og John Coltrane hvis jeg ikke husker feil.
- "Nocturne in C sharp Minor" skrevet av Frdric Chopin
- "Baby it's you" skrevet av Burt Bacharach og fremfrt av Smith

Gode sanger alle sammen, og det er enda mange til som kunne nevnes. Men best er de ikke. Hva vet jeg, de er kanskje bare forbigende diller? Det er ikke det samme med sangen jeg n skal snakke om. Sangen ble presentert for meg av min i tidsperspektiv aller lengste venn Hvard, en dag vi lagde boller stekt i panne (dette kulinariske fenomenet skyldes Ubrukelig Dag, et konsept som fortjener mer enn en innskuddsparentes; du kan glemme det for yeblikket). Bandet er fra Sverige, men lager ikke hypermeningslse trancelter som skildrer mtet mellom kvinne og mann p dnsglvet.

De har et forholdsvis forferdelig navn, smak p det: "Pain of Salvation". Selv sier vokalisten om navnet:

"I wanted a name that meant something, a name that was more than a cool expression. For me, Pain of Salvation has the meaning of balance. Taking the good with the bad. It is also a good expression in everyday use, when something does not go the way you planned; "well, that?s just the pain of salvation," to indicate that this is just a slight setback on an otherwise painless journey towards your goal."

Men jeg vet ikke ? frelsessmerte, liksom. Hres ut som om han har tillagt ny mening til noe som engang bare var ment som et kult uttrykk (snn selvrettferdighetsgjring driver jeg med ogs), men navnet skjemmer ingen, det klarer de fleste helt selv.

Pain of Salvation klarer ikke skjemme seg selv, derimot, og sangen vi skal frem til heter "Dea Pecuniae" fra det narrative albumet BE som ble gitt ut i 2004. Deus er latin for gud, (med feminin endelse dea, alts gudinne), og pecunia betyr rikdom (srlig penger). Vi snakker alts om en fiks mte si "pengenes gudinne" p. N er det heller ikke teksten jeg elsker med denne sangen (en m ta hyde for litt svengelsk uttale). Den er viktig, men ikke s viktig. Jeg foreslr at du:
a) leser denne guiden mens du hrer p sangen, eller
b) hrer p sangen selv uten adoptere tanker fra meg.

Lyttegjennomgang av
DEA PECUNIAE

Du trenger:
10 minutter
Lydutstyr som sikrer at du hrer alle detaljer
En behagelig stol

1. Sangen starter med lyden av en bilmotor som kjrer av grde (muligens fordi den sitter p bilen som er temaet i sluttpartiet i sangen fr). Den avtakende brummingen fra bilmotoren tas opp igjen i en kort skarptrommetrudelutt som p ganske s riktig mte innleder selve sangen.
2. Her flger grunnriffet i hele sangen, et avslappet bassriff med bluesaktige undertoner som setter an den nonchalante holdningen til menneskeliv som skal skildres i sangen.
3. Det tredje skiftet i sangen kommer nr gitaren gir deg versemelodien, akkompagnert av en foruroligende hyggelig og patroniserende (tja, eller kanskje matroniserende er det riktige ordet) kvinnestemme. Stemmen bygger opp en ubehagelighet.
4. Vokalisten entrer scenen med en stemme som i begynnelsen er til forveksling lik en kvinnestemme, men han driver etterhvert fram en r, maskulin overlegenhet. Frste vers avsluttes med et crescendo mot dur, og deretter et yeblikks trankvilitet i slagverksls harmoni med strykere og piano, fr han drar igang en fyldigere versjon av pningsriffet med to ord som river ned hele den trygge illusjonen.
5. Denne gangen avsluttes riffet med en av de aller mest fantastiske toneflgene jeg har hrt. Flg nye med p flytene, du tror du hrer det hele tiden (var det det han mente, eller det?), og s kommer det og da er du ikke i tvil om hva det var jeg mente.
6. Andre vers har et strre lydbilde enn det forrige. Flytene spiller sin egen obskure melodi til sangen som du kjenner fra frste vers, men du distraheres til stadighet av overfladiske bakgrunnslyder fra en sexakt. Jeg er ikke helt sikker p om det er en styrke eller en svakhet med sangen. Slutten av dette refrenget har det samme crescendoet, men det er kanskje enda litt rere i vokalen.
7. Samme antiklimaks i harmoni og ro flger, men denne gangen bygger det opp til refrenget. En lengre, og grovere prosess.
8. Refrenget er en herlig overraskelse. Til vokalistens lange narsissistiske mte utrope en skl til seg selv, bringer flyter og kor oss trinnvis opp til et niv, som den slipper i en kort stund fr du igjen hentes enda ett hakk opp. Nr refrenget er ferdig, og en lite ambisis gitarsolo kan leke seg med startriffet, er du helt lamsltt, hvis volumet er hyt nok.
9. Tredje vers er sunget av en kvinne (pengenes gudinne), som i beste mytologiske nd, og med en av tidenes vakreste av de hese kvinnestemmer, lover re, rikdom, uddelighet og et lite stykke guddommelighet med forbehold om at forfengeligheten vil komme til ta knekken p din menneskelige sjel. Vi forventer et nytt refreng av samme stilart som det forrige, men i stedet fr vi en halvengasjert instrumentalversjon av refrenget...
10. ...som innleder det virkelige refrenget, der kvinnestemmen fr boltre seg i fabelaktige to og en halv takt, fr hele det grdige lydfrtseriet brenner ut og faller i klassisk musikk med triste pianotoner og strykere.
11. Mannsstemmen gir i den forekommende delen uttrykk for en uro overfor alt han har oppndd, en slags "jeg eier verden, hva n?"-stemning:

And then, when it's silent
and the lights from the bars go down,
I need comforting.

'Cause somewhere there deep inside,
feelings of loss arise...

/ordspillet treffer som en hammer, nr selvinnsikten n rakner:

...and I HATE TO LOSE!

/Der hopper sangen opp p et litt hyere niv, og hovedpersonen fr begrunne sin narsissisme:

They say it's lonely at the top,
then I'm as lonely as can be,
but I am not too sorry,
you see I've chosen this company!

I've got myself a winning team,
it's me, myself and I.
You bet it's lonely at the top old friends,
well I'm here today
to tell you suckers why!

12. De neste tre minuttene utbringer han en skl til alle de han har trkket p, og enda trkker p, for kunne oppn sin posisjon. Dette er et inferno av korstemmer, gitarer, trommer, sanger, lydeffekter og alle instrumenter som har blitt presentert gjennom sangen. Hvis du er av den utlmodige sorten synes du kanskje dette er slitsomt og langt, men hvis du virkelig Lytter til sangen, er det n du innser, som jeg at dette er den beste sangen som noen gang har blitt laget, og at du nettopp har tilbragt nesten 10 minutter av ditt liv fullstendig i Platons idverden. Len deg tilbake og nyt!

Det var alt for denne gang. N skal jeg endelig titte gjennom kommentarene deres.

Fysikkeksamen i morgen,

deathpapyrus

Det er vinn eller forsvinn, baby!

En trr klage og The Real Slim Tikk,

Okay, vi begynner med en fortelling jeg er redd skal g i glemmeboka. Det har seg nemlig slik at det p vr skole er mulig betale et depositum p femti kroner. Det er i og for seg mulig mange steder, men det er ikke overalt man fr lne et skap for denne summen. Vi snakker selvflgelig ikke om noe stort Narnia-skap med plass til en magisk verden inni, men ganske enkelt et lite garderobeskap hvis innhold gjerne er bker og slikt.

En m srge for sikkerheten p dette skapet selv. Jeg har en kodels, firsylindret, forholdsvis enkel sak. Vanligere er det med tre sylindre. Noen har tre-kombinasjons safe-lser, og noen har sylinderstiftlser med nkkel. Daniel, en god venn av meg, har ikke ls p skapet sitt. Folk gr nemlig sjelden og pner disse skapene. Han har bkene sine hjemme, og bruker bare skapet mens han er p skolen. Dette fungerte greit, og han s ingen problemer med denne livsfrselen, inntil...

En dag oppdaget Daniel til sin skrekk at noen hadde satt en ls p hans skap. Han tenkte ut en snedig plan som gikk ut p at han skulle henge et brev p skapdra slik at overtramperen fikk greie p at det var han som eide skapet. Min kjre venn Daniel er av britisk tt, og flgelig ble denne klagen et genialt stykke britisk humor:

Heisann!
Jeg har lagt merke at vanskelighetsgraden p komme inn i skapet mitt har kt bemerkelsesverdig etter at du satte en ls p det. Hvis du kunne vre s vennlig fjerne denne ville jeg satt stor pris p det.
Med vennlig hilsen Daniel.

Vi hadde det kostelig morsomt da han skrev den, og siden denne bloggen p mange mter er en slags dagbok for mitt vedkommende, valgte jeg legge den ut her.

Den neste historien er om bloggeren Tikk. Mine lillebrdre kjenner ikke denne fyren, men har allikevel hrt snakk om han fr. Nr de da fikk i oppgave lage en rap p skolen (de har enda ikke fylt 11 r), falt akkurat hans etternavn inn som rimord p "krone" (vi kan jukse, og late som han heter "Hkon Throne" siden jeg ikke tr oppgi hans rette etternavn). Dermed blir de de andre i min familie som lager en sang om Tikk.

*kremt*

Bankranervisa

Fireogtjue kroner
i en bitteliten bank.
S kom det en raner
og drev litt rane-dank.
Han tok med seg
hver krone,
tok et gissel: Hkon Throne.
Det ble bare igjen en liten lort
Han mtte p do,
men det var fort.
Da politiet kom
var raneren vekk
han gjemte seg bak en
liten hekk.

Jeg holdt p dvve av latter da jeg kom hjem og fikk dette framfrt ved middagsbordet. All re til Torstein og Eirik, to sm karer!

Det var alt for denne gang. Jeg kom opp i fysikk og m flgelig lese lese lese.

Ladies and Gentlemen: Jack's back!

n72019106711471114064
...og mye har skjedd i hans liv.

S mye, faktisk, at det ikke er rd utsette min tilbakekomst stort lenger, av frykt for at jeg mister noe.

Jeg lover:
Filmer Fra Fabelaktige Festivitas
En trr klage
Historien om en 1337-russ (her er gutta som gjr alt for knuta)
High Rollers, rollebesetningen
NO INTEGRITY (En liten guide til livet)
Headhunted!
Hvordan jeg fikk rets kjipeste russenavn
Mytologien bak Eloquentia
Theas univers
Sly Cooper
Fagdag: Filosofi
og ikke minst:
The Power of the Point

S fr vi se hva det blir med rekkeflge, og om jeg klarer holde lftet uti denne ste eksamenstid. Tvivl, tvivl. Men frst vil jeg takke Julia og Elisabeth, og cirka 44 daglige unike lesere, som ikke har sviktet selv i min svrt s lange blogg-ramadan. Ikke drlig, folkens, jeg er glad i dere.

n86164026228748588815

Dernest skal jeg gjre rede for en fylleerfaring. Det er noe jeg har skrevet i fylla. Slikt er skjeldent, og uleselig, s jeg har forskt rette de groveste skrivefeilene... Hversaagod, spis dere mette!

"Jeg har nettopp innsett at jeg har laget veldig mange taler opp gjennom livet. I dusjen, p do, mens jeg gr fra et sted til et annet, eller i senga fr jeg sovner blir disse sjelden fremfrte retoriske vgestykker ofte laget. Det har jo dreid seg mye om sl-opp-monologer, men det har ogs gjerne vrt bitre bevisstgjringer jeg har nsket indusere hos lrere, foreldre eller andre mennesker, etter at jeg har blitt behandlet urettferdig etter egen mlestokk. Et par av dem har vrt monologer til ungdommen, hele landet, eller verden for den saks skyld, en god del har morbid nok vrt selvmordsbrev. Ikke s altfor f har dreid seg om at jeg forklarer noen hvordan jeg egentlig besitter magiske evner, og s har monologen dreid ut p dagdrmmenes grunn.

Jeg har aldri skrevet ned noen av disse talene. Det hender i frustrerte perioder at noen (div. kjrester, venner eller lrere) fr en ekstra lang melding p mobilen, som brer preg av at jeg har nsket forandre status quo, eller at jeg som svar p en spesielt sttende handling ber om at denne ikke skal gjentas. Jeg angrer vanligvis etter ha sendt en slik melding, fordi den, p uvisste mter alltid forrsaker en endring i slik verden ser ut for meg i det yeblikk jeg sender den, i status quo. Dette har jeg aldri reflektert over rlig bevisst, men n, etter ha brukt kvelden til lage en slik tale valgte jeg forske , ikke skrive ned, men skrive om talen. Det er essensielt at jeg skriver om natta. Tankene flyter uhemmet, og legger seg like ned p papiret det yeblikket jeg tenkte dem.

Jeg tr selvflgelig ikke skrive den ordentlige talen, men jeg skal forske meg p skrive en annen av disse forsvunne taler, som ikke legerer aktuell for meg, men som allikevel kan vre gpdt kvitte seg med. Jeg skal skrive et selvmordsbrev. Ujten tnke p ta selvmord. Al..."

...dette var yeblikket jeg inns at jeg begynte bli skikkelig emo og skikkelig trtt, samt skikkelig forlatt av Eloquentia. Jeg la fra meg skrivemaskinen og sovnet, og husker ikke engang hvorfor jeg flte at jeg trengte tale til noen den kvelden. I det hele tatt er det flekker med oblīviō over hele russetiden, noe som godt kan innlede min beskrivelse av Natt Til Syttende Mai. Det har skjedd mye i russetiden.

Jeg kan nevne hvordan en gutt fra nabobilen p den mest vulgre av alle vulgre mter presterte fortelle jentene p vr bil at han var "fittelei" musikken til bilen ved siden av. Hvorp han byttet ut sangen "Kongen av campingplassen", med den penbart mye mer sofistikerte "Kongen av Mallorca".

Jeg kan fortelle om hvordan jeg s verdens vakreste genser i kongeparken. Det var en bergenser (2x skarptromme + cymbal) jeg mtte i dok. Og s mtte jeg henne likesgodt n gang til i dok neste gang hun mtte p do (det mtte ikke jeg). Hun kommenterte nettopp dette, s jeg regner med hun tok tegninga allerede da. Vi mttes litt senere p dansegulvet ogs, men s s jeg henne aldri igjen. Den natten kjente jeg for frste gang siden sjette klasse et lite sukk fra hjertet, og jeg drmte eksistensielle drmmer.

Jeg kan fortelle om hvordan russen toget inn p frste rad filosofiforelesning p universitetet da vi hadde fagdag i filosofi. Noen av oss ifrt russebukser. Blikkene var mange, og vitnet om fordommer fra verste hold. Dette var ikke noen ex-phil-kvasister, nei. Dette var folk som ikke lekte filosofiundervisning, de hadde jobbet med en bok som l langt utenfor pensumet vrt, og vi ble fortalt fr timen at vi ikke kom til skjnne noe av det det ble snakket om. Da min gode venn Daniel var den frste som rakk opp hnda da klassen ble stilt sprsml av lreren, kunne en hre buksebakene vri seg langt bakover i rommet. Da jeg i tillegg utfordret lreren ved legge ned begrunnet protest mot hennes postulat om at determinisme automatisk avskriver rettsvesenet, var vr filosofilrer bde stolt og ille berrt. Stort mer innersving kan man ikke ta p fordommer som det.

Jeg kan ogs gjenfortelle historien om en jente som bsjet p seg og skyldte p russ fra en annen buss, men alvorlig talt kjenner jeg ikke jenta, s jeg overlater uthengingen til vennene hennes.

Det jeg skal fortelle om er syttende mai er vi s glad i moro vi har fra kveld til morgen. Det var s langt jeg kom. Jeg har tidligere lrt at vin og l blir krll, men hadde visst glemt at l, vin, l, tequila, l, l, vin, sprit, cider, l, vin og sprit blir drit. Natt til syttende sto valget mellom Sandefjord og Horten. Av disse var Sandefjord gitt tillatelse, det gikk rykter om tilstedevrende busser, og livet hadde seg slik at vi valgte dette stedet.

Bummer.

Det viste seg at Sandefjord var befolket av Sandefjordinger, og dermed var det ingen som danset, ingen som sang, og alle sto i klynger og pratet med folk de allerede kjente. Vi endte med st og danse utenfor egen bil sammen med noen f andre kjente, og dro videre til Horten, s snart vi hadde ftt i gang stemninga. Snart var vi ogs ute p Karljohansvern, skjnt jeg ikke hadde noe begrep om strre geografiske bestemmelser enn "bilen", "gresset" og "der det er musikk". Hundrings fortalte meg at han hadde forskt hilse p, men jeg hadde visst tatt hnda hans og brukt den til meie ned en forbipasserende. Mulig han overdriver, jeg husker ikke, men hvertfall ble han snurt over ikke kunne konversere med meg, ettersom det var han som hadde pushet p for f oss til komme dit. Jeg danset hele natta og svingte meg til tonene mellom busker, stein og ur, til jeg plutselig oppdaget at det var lyst og begynt tynnes rundt meg. Pussig.

Neste stopp var lrere, vi rakk to (gym og norsk), og samtidig stoppet vi innom min kjre pappa, som allerede sto i dusjen. S dro vi rundt en enerbrbusk, over de sju blner, og opp til svarteste Re, der Truls' mor ventet med frokost. Jeg merket at det var lettest spise baguette, da man kunne putte inn plegg og skvise den godt sammen s ingenting falt ut. S gjaldt det bare gnage av s mye som mulig fr man mtte skifte grep.

n86164026228454271546

Jeg sluknet i en stol yeblikket etter, og det neste jeg husker var at jeg sto midt i byen blant feirende folk i festklr. Jeg mtte ha teleportert meg til barnetoget i byen, men hvor var de andre? Jeg gav opp letingen etter ha trasket rundt i en ti sekunders tid, og fant meg til rette med vente p at toget skulle passere s jeg kunne hoppe p Greveskogen-vogna. N hadde jeg bde flelse i beina, og uhindret tale, og snart var Hvard og jeg p vei gjennom Tnsbergs gater i sang og glade refleksjoner. Vi glemte nesten ingen sanger, bare: "Her kommer vi unge i flokk, flokk og flokk".

Etter toget var det den gamle tradisjonen med is som sto for dra, og ganske snart l jeg hjemme og hvilte ut i egen seng.
fakkel
I russetoget var jeg den minst offisielle av to fakkelbrere, og mtte trygle og be en jente som jeg husker navnet p, men som jeg ikke tr nevne navnet til fordi jeg er redd for at jeg blander henne med en annen, om f lne hennes autentiske lillehammer-fakkel. P telefonlista mi heter hun fortsatt "fakkel", og jeg skylder henne en is.

Jeg dro hjem etter dette, spiste fajitas, s en film og slappet av. Eit brotsverk, mente mamma, som gav uttrykk for at hun mente det var blasfemisk ikke feste til snrra tok meg. Hun hadde et lite yeblikk der, godblessher. ...thus concluding the tale of an infamous morning. N er det sent og jeg er trtt. Se mer etter meg om ikke s lenge..
hits