juni 2008

Hvorfor Jack Diamond har en bedre blogg enn morra di, forsøk 2.0

De store bloggerne i Norge har for lengst besøkstall som 2 000 og 3 000 hver dag. Dette er, contrary to popular belief, ikke fordi de skriver om hva slags sminke de bruker. Det er fordi de skaper en karakter. Vi får stadig innblikk i karakterens liv, og bloggen fungerer dermed som en uendelig såpeserie. De gode bloggerne averterer seg selv, de oppdaterer ofte, og de svarer alle som henvender seg. I tillegg til alt dette, er de svært gode på å provosere.

Ingen av de store bloggerne slipper unna uten hatkommentarer. En må hates for å elskes. Bare sjekk sida til Marie Amanda, hver fjerde kommentar er av typen "Det ekke no synd på deg din dRITT".

Jack Diamond vil gjøre det samme. Han har plass nr. 24 på mest aktive blogger-lista, og akter ikke å gå og legge seg før han har blitt nummer 23!

Han er fryktløs. Han er uredd. Han har lite å finne på på en søndagskveld, og nå skal han svare med å eksperimentere. Dette innlegget skal være et nedrighetens pandemonium av alt som gjør at forbipasserende velger å smette innom eloquentia.blogg.no. Jeg ser kanskje søt ut, men brøler som en løve.


Dette er min plan for hvordan jeg skal bli en superblogger.
- Fornærme leserne
- Holde liv i pågående "gags"
- Spørsmål der du får følelsen av å ha en betydning for mitt personlige liv (eller min karakters utvikling)

Først må jeg være kontroversiell og skape en tsunami av hat mot meg selv. Jeg prøvde i forrige innlegg å rakke ned på publikumsfavoritten te, men folk tok seg ikke så voldsomt nær av det. Nå skal jeg heller forsøke med en ytring:

Det er nemlig slik at jeg mest sannsynlig har hatt sex med moren din. Og i så fall var hun ikke så flink at det gjorde noe. Okay, forspillet var ok, så jeg hadde tatt ha igjen, liksom, men hu var ganske mye slappere nå enn før hun trøkka ut deg for å si det sånn!

Hvis jeg, mot formodning ikke har hatt sex med moren din, så er det fordi hun er feit og stygg. Hun er så feit at hver eneste fjert hun slipper har et navn hos det europeiske værsenteret.

-

Men jeg må heller ikke glemme at en ekte superblogger holder liv i pågående gags. Vær så god, Power of the Point #0006!

0006
00062

Den aller mest publikumstrekkende egenskapen ved superblogging er superbloggernes evne til å la nettopp du få ta del i deres hellige liv. Ved å stille spørsmål om hvordan de skal farge håret, hva de skal blogge om neste gang, eller hva de skal ha til middag, kan DU som leser ha en innvirkning på karakteren du følger med på. Interaktiv såpeopera, hvor gøy er ikke det?!

Nå er altså opp til dere:

STOR AVSTEMMING: Hvilket av disse bildene av meg er mest sexy?

ENDA STØRRE AVSTEMMING: Hvilket av bildene bør jeg bruke som profilbilde på bloggen?

1

2

3

4

5

6

7

n72019106711471114064

Nå er det noe seriøst gærent på blogg.no

Og i den anledning skrev jeg en liten sommerhit:

Down time - Jack Diamond

Yeah

Everybody sing a song 'cuz there is something very wrong
I said come on let's hear a rhyme 'cuz it's a down, down time

Oh ah oh ah ah
oh ah oh ahaha

Yeah everybody clap your hands, and do the "nothing's workin'" dance
Yeah everybody scream and shout it's nuthin' to be sad about

The blog, 
the blog,
the blog won't go higher!

The roof, 
the roof, 
the roof is on fire!

Everybody sing a song 'cuz there is something very wrong
I said come on let's hear a rhyme 'cuz it's a down, down time.

Hvorfor Jack Diamond har en bedre blogg enn morra di!

Dette innlegget har blitt postet på nytt den 30. juni 2008.

Å drikke en lukt,

Nå skal jeg forsøke å provosere bloggmiljøet, ikke med sex (for det tåler dere masse av, det er mainstream), ikke med kritikk (for det ignorerer enhver blogger med selvrespekt), men med skjending av et neo-religiøst symbol.

6977543664aa17e706cb

Det ligger en eim i luften;
av tørkede bær,
og blad,
og treverk fra ukjent lands ukjente trær.
Den virker så nær.

Den er overalt, denne duften
har ingen start
selv når
den velter ned halsen, som væske av art.
Så rart..?

Jeg elsker te. Jeg elsker alt ved teen, lukten som fyller rommet, de tørkede bladene, fargen, ja selve ideen te. Jeg elsker historien til te, de gamle engelske teselskaper, plantasjer i Kina, skipsfart til India, markeder i Arabia. Storbritannia og kolonitid, og de sære britenes vaner med å holde tetiden hellig for enhver pris. Poser eller klemmer, mørkt rødlig treverk, kasser med teblad, samspillet med krydder og urter, bar og bær, og at alt skal tørkes til det ser helt ut som om det har eksistert i hundre år.

Men jeg drikker ikke te. Å drikke te er tidenes kulinariske antiklimaks, det smaker knapt noenting! Å drikke te er som å drikke en lukt, som å svelge en aroma. Det er varmt vann med en ertende og udefinerbar tilleggssmak. Når du er ferdig med å drikke te, tenker du: hva var det som nettopp skjedde..?

Med alt annet er det slik at lukten gir deg et frampek mot eksplosjonen som skal oppstå i munnen din så snart du tar biten. Te gir deg dette frampeket, og når du løfter den mot munnen, vokser duften seg stor, mektig, og lover deg at du snart skal få oppleve noe slik du aldri i dine villeste drømmer hadde forestilt deg det. Det er en perfekt lukt, men så snart teen treffer tungen, faller begeistringen. En sanselig sensasjon snur til skuffelse, et sensuelt løfte om en akt med smak, begynner å fikle med kondomen så all opphisselsen renner ut av karet. Å drikke te er som å høre en berøring, som å se en lyd, eller som å drikke en lukt: feil sanseapparat har fått jobben. 

1. Drikker du te?
2. Hva slags te liker du best?
3. Provoserte jeg deg nå?

A view for the gods

Jeg så noe ytterst merkverdig på vei hjem fra jobb nettopp. Jeg tok ikke bilde av det, så dere må belage dere på å sette sammen egne forestillinger på grunnlag av tekst:

Det var en gammel mann, kall ham gjerne byoriginal, kall ham gjerne tigger, klærne var iallefall fillete og gamle. Han forsøkte å hilse på en liten jente på rundt 5 år som gikk i følge med moren sin. Jenta var skjønn, altså, og med søt stemme spurte hun mannen om han kunne danse for henne.

Mannen falt pladask for the beautiful request, eller kanskje var han full som en skikkelig full bøtte. Uansett satte han i gang med å hoie og danse til applaus fra noen andre som stoppet for å se på, og han svingte seg og sang og var aldeles underholdende.

Den lille jenta begynte å le; moren var tilbakeholden, men måtte smile litt av oppsynet. Jeg har aldri sett noe så jantefritt i hele Norges land.

Hva tror du så skjer? Den gamle, fattige mannen, rekker frem en tohundreseddel, og vil gi den til jenta. Moren forsøker høflig å takke nei, men han stikker den i hånden på henne, bukker overdrevent dramatisk dypt, og trasker dansende av gårde.

Wtf?!

chess

Knut på jobben fortalte meg om en byoriginal som holdt til i Aarhus der han jobbet før. Denne var så glad i å spille sjakk, at det han levde på, var å utfordre folk på gata til en liten runde. Knut kunne fortelle at det var mange som likte å bruke lunchpausene sine på å spille sjakk med den gamle mannen, som en gang hadde vært gift og hadde to barn, men som hadde gått i hundene når kona hadde forlangt skilsmisse. Ingen vant noensinne et sjakkspill mot ham.

Anyways har jeg malt veggen hjemme hvit, hva synes dere?

cimg08531214249774

Greit greit, nå skal jeg holde opp. Men det er så kvalmende åpenbart.

Dagens spørsmål, har ikke hatt det på en stund...

- Har du noen gang opplevd at en fremmed har oppført seg spesielt og at folk har blitt med på det?
- Hvis ja, grei ut om opplevelsen.

Hvordan bli en ekte JACK

Som dere kanskje skjønner er det viktig for meg å ta bilder av alt Jack Diamond bruker i hverdagen. Dette kan dere selvfølgelig se, gjerne i bakgrunnen av et annet bilde, så dere skal være klar over hvordan dere skal gå fram for å bli en ekte Jack!

Mange av dere har lurt på hva slags hudpleie jeg bruker for å få så ren og lytefri hud som bare en mesterblogger kan skryte på seg. I går ble jeg faktisk overfalt av to menn som ville høre hvordan jeg fikk så silkemjuk hud, og på jobben i dag fikk jeg en telefon fra Nord-Korea: Kim Jong Il truet med å gå til krig mot hele verden med atomvåpen hvis jeg ikke skrev om hvordan jeg klarer å bevare min naturlige glød ved hjelp av hudens egne proteiner Q10pluss og R. 
utstyr1214392662
Så derfor må jeg jo fortelle det. Hver morgen ifører jeg meg Bloody Lotion og Handy Fail Lotion, samt Day Dreame fra Vazelina Insensitive Blair. Det er skikkelig billig, bare gå inn på www.produktplassering og se selv.

Her om dagen tok jeg et bilde av PCen min, og gjett hva som sto ved siden av i tillegg til et glass vann?
dsc009491213366485
Den som svarer riktig er med i trekningen om en PIANUS Fiskrem fra oppTine, forøvrig en av verdens beste ting å kjøpe for 299,50 på butikken.

Nå skal jeg gå og legge en ansiktsmaske fra Arsenique Hudpleiesystem. Den nye serien deres er helt fantastisk!!! Alle burde bruke den, altså!
cimg10851214404982
Oisann, var ikke meninga å legge ut bilde av det, men skitt au, nå ligger det der. Jaja. Sue me.

I kveld skal vi grille, og da er det bare én pølse som gjelder (eller rettere sagt ti). For å illustrere denne grillinga, tar jeg ikke et bilde av en grill, ikke et bilde av folka jeg skal grille med, eller lar avsnittet tale for seg selv...
dsc009941214258002
...så klart jeg spiser grillpølser fra Killde!

Vi sees neste gang, jeg elsker dere alle sammen. Lykke til så mye med å bli som Jack!  Nå må jeg ta og legge meg! Heldigvis bruker jeg hårpleieprodukter fra Lee Suffered, så jeg våkner i morgen med samme sveis som i dag! Jeg skal ikke legge ut et bilde av de produktene, jeg driver jo ikke med produktplassering heller, da! Erru gærn?

Uansett håper jeg på å vinne i tipping.
cimg11161214507682
Hvis dere lurte, så er det Lee Suffered-produktene som står ved siden av. Huff jeg burde ryddet litt!

Wroom

Tenk deg at du våkner tidlig om morgenen. Du har sittet lenge oppe og arbeidet med et eller annet obskurt prosjekt, som å samle skulltulaemblemer eller å lage origamifigurer av sølvfolie eller hva dere nå enn bruker nattetimene på. Klokken seks bestemmer kroppen din seg for å våkne, uten å ha spurt deg først. Årsak?

La meg illustrere med et lite folkeeventyr:

Det var en gang tre bygningsarbeidere som skulle til nabohuset for å hogge seg kvist. Men for å gjøre det, måtte de hugge nitten store trær utenfor et vindu klokken seks om morgenen. Det de ikke visste, var at bak det vinduet bodde det et fælt og stygt troll som het Håkon. Han var grov i målet, og tykte ikke vel om å bli vekket for ingenting, forståes. Da de hadde felt trærne skulle den minste lille bygningsarbeidere friste lykken med å sage av småkvist. Han grep motorsaga, og jóg i vei gjennom kvisten. Wroom, wroom, wroom, wroom sa det.

"Hvem er det som sager ved ved mitt hus?" sa trollet.
"Å, det er den minste bygningsarbeideren som skal til nabohuset for å hogge seg kvist!" sa den minste bygningsarbeideren. Han var så sped i stemmen at han nesten pep.
"Jeg prøver faktisk å sove her!", sa trollet og dro opp sverdet som han hadde tatt med seg. Så hogget han den minste bygningsarbeideren i tvenne deler, og åt ham opp som baconsnacks.

Det gikk ikke likere til med den mellomste, som skulle til å hogge greiner av stammen. Wrrroooim, wrooom wroomwroom wroooooom, sa det. Trollet ble helt koko i hodet, og skrek ut av vinduet:
"Hvem faen er det som sager ved mitt hus!"
"Å, det er den mellomste bygningsarbeideren som skal til nabohuset for å hogge seg kvist!" Han var grovere i målet enn den minste.
"Jeg prøver faktisk å sove her!", sa trollet og grep den mellomste bygningsarbeideren. Så bandt han ham fast til en plate, og plantet bambus under ham. Der fikk han ligge til bambusen hadde stukket tvers gjennom kroppen hans, og han døde av blodmangel.

Da trollet endelig hadde sovnet, kom den store bygningsarbeideren, og ville gjøre ved av stammen. Wrrroooiæææærmm, wrooiæærmwrooom lød det, men trollet forsøkte å ignorere det. Det varte og rakk, og etter at fem måner var gått, var trollet ferdig til å gnage av seg sine ører. Han ropte ut til bygningsarbeideren:
"Kan dere se til helvete å slutte med denne infernalske bråkinga, dere har saget trær her hver morgen siden fredag!"
"Men- jeg..."
"Hold den føkkings eksemballekjeften din, ellers får'u en stiv en i kjøttpipa!", sa trollet,  og sprengte i stykker den største bygningsarbeideren med granatkaster. Så samlet han bitene og holdt det mest vidgjetne tapasgildet i hele kongeriket, så det spurtes i syv land.

Fy faen.

#0005

0005

You are the vulgarian, you fuck!

Jeg har holdt dere for narr, alle sammen. Jeg har nemlig overhodet ikke noe spesielt forhold til tallet syv. Jeg har et spesielt forhold til tallet åtte, men det vil være usømmelig å skrive om her.

Saken er, som Tikk så elegant har påpekt, at jeg valgte å lage en rebus:

Innlegg lørdag: Jeg har muntlig eksamen på mandag
Innlegg mandag: En hyllest til tallet sju

Jünge Rolf-Sensei sa etter eksamen at han ikke kunne gi meg en sjuer av den grunn at det ikke var lov.
__

Det er imidlertid ikke dere jeg kaller vulgære. Nei, dette er en hyllest til et par filmkarakterer jeg elsker:

Det har seg nemlig slik at det når man skal lage komedie, finnes mange grunnkonsepter å bygge morsomme filmkarakterer på. Vi kan le av de som er stressa, vi kan le av de som er sarkastiske, vi kan le av de late, de som hele tiden tenker på mat, eller de som hele tiden tenker på aktiv bekjempelse av tendenser til minkende populasjon. Allikevel er det nok aller enklest og aller mest vanlig å produsere lehjelpelige karakterer ut av intelligensmessig uheldig innstilte mennesker. Til daglig brød kaller vi dem gjerne dumme.

I denne Gyntske verden, er det mange som sverger til kun å lage humoren morsom nok. Morsom nok for styret, aksjonærene, sjefen, interessenter etc. Det var billige vitser som gikk ut på at en handling var dummere enn normalt.

Jeg skal komme til saken, som er et par slike dumminger som er spesielt gjennomført. Jeg vil starte med en barbarisk bar-bar-barbar som heter Dave. 

Her er en episode som hendte i en episode; den passer godt inn i helgens attributter:

Dave og gjengen er kringsatt av spøkelser, og er naturlig nok kjemperedde. Etter en lang løpe-gjennom-dører-scene med tilhørende amerikansk garasjerock i bakgrunnen, som parodierer Scooby Doo på absolutt alle områder (sågar tegnestilen skifter) står de altså med spøkelser på alle kanter. Det er da at ett av spøkelsene plumper ut at han ikke har hatt det så gøy på lenge, og snart er alle, både spøkelser og dødelige enige om at det virkelig har vært en festlig dag. Dave foreslår at de møtes igjen neste år og gjentar det hele, og de blir enige om å starte en tradisjon. Spøkelsene skal komme og spøke hvert eneste år, den trettiførste oktober.
"Men en slik dag må jo ha et navn," påpeker Dave, "skal vi se ... vi står i en hall, der det er spøkelser som lager masse hvin." Han veier ordene nøye. "Hall og hvin, hallåvin... ÅH! Jeg har det, vi kaller den for Sankthans!"

Vi går videre. Når er det Disneys Pixar som skal få en hyllest. MEN, kontroversiell som jeg alltid er, sier jeg ikke "Småkryp", "Toy Story" eller "De Utrolige". Min yndlingskarakter er hentet fra en film som snek seg inn rekken som Disneyklassiker nummer 45. Ser ut som en gyselig og billig remake av Hanna-Barbera-oldsaken Jetsons, jeg snakker om Disneys "Familien Robinson".

Filmen er bra, men det er nok ikke alle vitsene som funker. Det som funker, er derimot skurken, vi kjenner ham bare som Bowlerhattmannen. Jada, det er cheezy, men det gir mening.

Bowlerhattmannen er altså dum. Hans dumhet er opphavet til konflikten og det at han er skurken i første omgang. Hans dumhet er kontinental og han blir konfrontert med det hele tiden når han på høflige vis blir fortalt at planene hans kanskje ikke var så gjennomtenkte.


Den aller morsomste dumme karakteren er allikevel ikke en animert en. Kevin Klines rollefigur som den amerikanske våpeneksperten Otto må være det morsomste som noensinne har lest Nietsche. Han er rett og slett eksepsjonelt dum, og har dertil utviklede komplekser mot å bli kalt dum. De sarkastiske engelske omgivelsene i filmen "A fish called Wanda" provoserer fram en del utbrudd som er uten sidestykke i komedien. Her er et par slike:



Stay tuned for en ny stripe med Power of the Point neste gang!



Se7en

Syv er et flott tall.

- det er syv dager i en uke
- det er syv dverger i fortellingen om Snehvit
- det er syv sager i Ocarina of Time
- det er syv fedre i huset
- det er syv himler
- det er syv tallerkner på veggen vår
- det er mulig å tilbakelegge syv mil på ett skritt med syvmilsstøvler

7

Synd det bare var en talemåte...

Examen opaquem

Jer lurer hvi jeg tier, sant?
Examen har meg fanget, så
jeg har kun dette virke nå.
Fornektes skal alt tøv og tant

Til norsk har skjebnen, hardt og koldt,
meg beislet mer som hest enn mann
(jeg lese skal "Peer Gynt" og "Brand"),
og ikkun det, ti jeg har solgt
min fritid denne helgens timer.
Utrolig hvordan dette rimer?!

Jeg hater deg!

Ja - du ja!

Men bare hvis du fotograferer altså.

Og bare mens du fotograferer, altså.

Når du fotograferer, hvis du fotograferer - da hater jeg deg... Som person!

Ta det til deg, din konstante sugne taper...

Jeg har det med å være litt krass noen ganger. Akkurat som i dag. Formålet er egentlig ikke å såre noen eller være stygge med noen, men jeg er det likevel. Saken er bare den at jeg simpelthen ikke fatter og begriper at man er så dumme at man fotograferer i dag... Kan noen komme med en god argumentasjon i mot meg, så - hjertelig velkommen, men jeg tviler. De eneste fotografene jeg har respekt for er de gamle, skralle menneskene som har fotografert i alle år. Da de var unge visste de ikke hvor usunt og tåpelig dette var.

I dag vet vi det jævla godt!

Det er verken sunt, stilig, behagelig for andre eller noe positivt. Jeg vet det er vanskelig å slutte, men jeg angriper deg fordi du begynte. 

Som dere kanskje forstår har jeg null respekt for folk i fotograferingsøyeblikket. Bakgrunnen er at vi under shoppingturen med Sindre (Hundrings) og Håvard i Oslo går havnet inne i butikken FotoVideo. Der tillot gutta seg å prate og bable om objektiver og linser og det som verre er. Jeg, som aldri har satt mine ben i en lukkeråpning, satt i en sofa i en time og ventet på spirene mens jeg leste bilteori. En time!

Vel ute dumpa vi borti den nye operaen i Bjørvika, der kameraene flakset opp av veska like fort som jeg går ned en trapp (altså med helt vanlig fart). De hadde nemlig funnet et motiv.

Motiv for meg, det er når jeg ser noe som ser litt spesielt ut og så vil jeg ta bilde av det. Motiv for Håvard og Sindre er naturligvis bare en moderbetegnelse. De så et konsept som rommet mange potensielle motiver. Og så var det bare å traske inn og ut, bort og fram i enda en time til de mente de hadde fanget flesteparten. Dette gikk like fort som små larveegg klekker og bygger seg gradvis opp til å bli sterke nok til å spinne en kokong, hvori de ligger og omdanner de fleste av sine organer til en tyktflytende suppe, slik at de av denne suppen kan bygge en sterkere og mer flygedyktig kropp (det tok altså et hælvetes lang tid).

Jeg fikk kjøpt en genser. Under tvil. Et herlig stykke håndvask fra Filippa K, var det altså (har blitt så glad i frk. Knutsson!).

dinner
Anyways, vi kræsja på Dinner klokken 7 og Sindre fikk snart tilbakefall. Etter spørsmål fra gjesten, måtte servitrisen forskremt bedyre Hundrings at hun ikke så noe galt i at han tok et bilde (kameraet opp av veska, objektivet på og snapp snapp av alt som var av dårlige hårdager, vakre bordsetninger og de festlige verktøyene som sto bak disse bordsetningene). Det varte ikke ulidelig lenge, og vi hadde tre fantastiske timer der inne. Herlig szechuan-kjøkken, herlig service og herlige samtalepartnere. Takk for en hyggelig kveld!

Jeg fikk dessuten i oppdrag å gjengi et øyeblikk fra denne restauranten. Det vi hadde gledet oss mest til, var nemlig friterte Mantou ("Man tal" heter det i menyen). Mantou er dampkokte hveteboller, som man kan frityrsteke og dyppe i søtmelk for å lage en velsmakende liten siderett. Siden vi falt pladask for disse da vi var på Dinner i fjor, bestilte vi et par av dem. Det var løgn, vi bestilte egentlig 6 par av dem. Sindre merker seg fort at disse var varme, og meddeler oss andre det samme.

Her følger en rask situasjonskomedie. De ser jo ikke varme ut, og Håvard bruker sine ukjente fjernsanser til kvalifisert å uttale at "de er ikke så varme". Han tar en, og retter det forrige elegant over til "de er ganske varme", uten å fortrekke en mine, og uten å skille setningene med et punktum. Slikt kan vi glede oss over i lang lang tid.

stupidpeople
På hjemveien var vi drøyt overtrøtte, og satt og snakket engelsk til hverandre i dørrommet på toget (dere vet, mellom to vognrom, atskilt fra resten av toget med pleksiglassdører). Sindre satt i en bagasjeboks, Håvard foran kaffemaskinen, og jeg ved trappa til døra. Vi hadde det kjempegøy inntil en dust av kaliber også stilte seg inne i dørrommet. Ting skjedde plutselig i rask rekkefølge.

To konduktører møttes på halvveien i vårt dørrom. De hadde begge ladede klippemaskiner, og det så ut som den verste cowboy-duellen sto for dørrom. Jeg utbrøt "haha konduktørduell". På norsk. Fire sekunder senere var konduktørene gått, og vi ville fortsette på vår engelske samtale uten å virke dumme, så Håvard og Sindre kokte i hop en smart liten sidehistorie som vi spilte ut for ørene til dustefaen som ikke ville sette seg enda det var mange ledige plasser andre steder. De latet som om jeg var engelsk, og stilte spørsmål som:
"So, how long've you been here in Norway?"
Jeg spilte gladelig med inntil det hele ble så flaut at vi gav opp. Jeg prøvde å irritere dustefaen med å tygge tyggis skikkelig slafsete, plystre usammenhengende og atonalt, le og fnise for meg selv, og si "bah bah" flere ganger ganske høyt. Intet hjalp.

Vi hadde alt i alt en ganske vellykket tur til Oslo, og for å runde av sender jeg med PotP nr 0004. Denne synes jeg at er rasende festlig:

0004
Omstendigheter har hindret meg i å fullføre mitt innbilt etterlengtede lange innlegg om NO INTEGRITY, men det er bare å vente.

#0003

Jeg beklager det forrige, halvhjertede og inelokvente innlegget som ikke helt ble det det skulle i det hele tatt. Jeg skal gjøre det godt igjen snart med et innlegg som har ligget lenge og marinert seg baki hodet, jeg snakker om den ørlille guiden til hvordan man skal leve, som for tiden går under arbeidstittelen NO INTEGRITY.

Forvent deg råd slik du aldri har hørt dem før.

I mellomtiden, her er stripe nummer 3. En av de første jeg lagde, (som har en kanskje morsommere oppfølger).
0003
Tre poeng til førstemann som tar filmreferansen. Tre minuspoeng til alle som ikke tar den, for hujedamej hvor borte må du være da?!

DOGMA

B-film karakteriseres av meg som en "rett-på-DVD-film".

I de aller fleste b-filmer som skryter av å ha en stjernespekket rolleliste, har stjernene egentlig bare lest gjennom manuset dagen før de skal skyte, og legger ikke noe sjel i arbeidet. Her konkurrerer et dårlig plott gjerne mot like dårlige skuespillerprestasjoner om å lage en forferdelig filmopplevelse. De fleste b-filmkomedier er ikke morsomme, de fleste b-filmgrøssere er ikke skumle, og de fleste b-filmthrillere er ikke spennende for en femmer. Vanligvis hører vi aldri om at noen av de ukjente skuepillerne som var med i filmen, får noe senere gjennombrudd. Vi husker jo alle fadeser som Boondock Saints og Pulp Fiction.

Men av og til hender det at amatørregissører som har fått boltre seg med et kamera, virkelig treffer blinkskudd. Håvard, Sindre (hundrings), og jeg smatt unna regnet i går og kræsja på sofaen til Sindre etter å ha opplevd noen aldeles fryktinngytende pizzaer (særiøst, har aldri smakt noe så ille!). Sindre hadde skaffet filmen Dogma, en religiøs actionkomedie, som altså var en slik b-film (regissert av Kevin Smith, for øvrig en av mine favorittregissører).

Jeg har ikke ledd så mye på evigheter! 

dogma

Dette var uten tvil en av de dypeste komediene jeg har sett, men hvis du er kristen, må den nok bite litt i levra, for her trampes det på de aller fleste konvensjoner. Grovt fortalt handler filmen om to engler, (Matt Damon og Ben Affleck) som har blitt forvist fra himmelen og er dømt til å leve i Wisconsin for all evighet. Dette vil ikke englene finne seg i og når de endelig finner et smutthull i Guds dom, planlegger de å returnere til himmelen for enhver pris. Og mens Gud har tatt ut en måneds permisjon for å spille ishockey, og nå ikke er å finne noe sted, er det opp til jenta Bethany (komikertalentet Linda Fiorentino) å stoppe englene. Med seg får hun hjelp av den alltid like gretne og eminente Alan Rickman i rollen som guds stemme på jord, engelen Metatron, samt dophuene Silent Bob (spilt av regissøren selv) og Jay (Jason Mewes) som tenker på menn når han onanerer, men aldri har fortalt noen om det. Gud selv spilles treffsikkert av Alanis Morissette.

buddyjesus
Din alltid så vennligstilte buddy Jesus!

dogmamattben
Ikke mess med dødsengelen!

dogma1
Slik har du aldri sett Alan Rickman!

*
*
*
*
*

Ro dere ned folkens, jeg har vært 100% sarkastisk. Fy faen for noe skrap.

#0002

Jeg har ikke tenkt å la det bli en daglig stripe, altså, men tenkte nå jeg skulle poste en ny Power of the Point nå mens hjernene ennå er varme.

00021
00022

Og så et lite spergusmjaul: Hva skjer i ferien?

The Power of the Point,

Sola har gått ned og det har blitt kveld, 
men jeg klikker på blogg.no likevel;
for nå skal lanseres mitt nye prosjekt 
i nostalgisk affekt 
til en kjenning som har lært meg alt om meg selv. 

Basert på suksessen til Dave, Rob og Kris, 
kommer norske-versjonen av Henri Matisse. 
Formet i presentasjonenes vugge 
(jeg lover en gugge 
av wordart og clipart og annet piss). 

Mennesker laget av sirkler og streker 
skal titt i blant gi dere vitser og leker. 
Fra PowerPoint, kunstens lysbildelerret, 
hvis allmenne nærhet 
har gitt den ry som et verktøy for reker. 

Mine damer og herrer, ta vel i mot stripe 0001 fra min nye web-tegneserie:
power of the point logo


Her kommer den:

0001

For de av dere som synes dette var ulidelig kjipt, tar jeg med et  hysterisk morsomt utdrag fra en chattesamtale. Samtalen er mellom de to chatterne Paradox og volsung_. For humorens skyld tar Paradox en useriøs mail alvorlig, og volsung_ blir med på spøken:

<Paradox> So, guys, I have some news.


<Paradox> I know I usually don't talk much about stuff unless it's solid, but this is interesting, and I think you should know.


<Paradox> I just got an E-mail about an interesting proposition.


* volsung_ perks up.


<Paradox> Apparently, there are lesbians that want my 'hard cock.'


* volsung_ flips Paradox the bird.


<volsung_> :)


<Paradox> They want it 'now,' apparently, so the timetable is somewhat limited.


<volsung_> Are you going to just take their offer as presented, or is there an opportunity for negotiation?


<Paradox> I'm not sure.


<volsung_> I'm sure your hard cock is in great demand.  An exclusive deal might not be in your best interest.


<Paradox> Last time I got an offer like this, there were some catches.

Flere slike utdrag finner du på www.bash.org.
hits