august 2008

The Diamond Mythology - Pierides

gpn2000001623

Mannen og kvinnen var skapt. Perioden som fulgte etterpå blir regnet for å være historiens lengste pinlige stillhet.

Endelig bet mannen, Paidion, seg i leppa og mumlet:

"Ja, neida, så..."

Pais snudde seg og så undrende på ham, og han vendte seg raskt vekk for å granske en spesielt interessant busk som vokste ved siden av ham. En virkelig intrikat busk var det: Fabian hadde jobbet lenge med den. Pais flyttet blikket ned.

"Du?", ymtet hun.

"Ja?", svarte han.

Hun rettet opp hodet, men lot blikket flakke: "Nei ... nei det var ingenting."

Oppe på et høyere eterisk nivå sto guden Fabian og rev seg i håret. Scenen var virkelig uutholdelig. Noe måtte virkelig gjøres for å sette inspirasjon i sinnene til disse menneskene. Han åpnet en øl og tenkte så det knakte. Så skapte han musene.

herculesmusesasbusts


Musene teller ni i alt:
  • Aenigma - hun er mysterienes muse, og den vakreste av de ni. Hun kommer alltid for sent, og vil ikke si hvor hun har vært. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å se sammenhenger i kaos.
  • Marsupia - hun er omsorgens muse, og den mest ansvarsfulle av de ni. Hun har overhodet ingen selvironi. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å ta vare på hverandre. 
  • Eleutheria - hun er erotikkens muse, og den lystigeste av de ni. Hun har aldri mensensmerter, og lar aldri de andre musene glemme denne egenskapen. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å søke hverandre.
  • Eloquentia - hun er veltalenhetens muse, og den ensomste av de ni. Hun holder sine få lyttere tett inntil seg, men blir dritings og fjern av ett glass vin. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å uttrykke seg riktig.
  • Immanentia - hun er beherskelsens muse, og den roligste av de ni. Hun sier ofte det hun tenker, og det høres vanligvis ganske fjernt ut for de andre musene. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å sette pris på status quo.
  • Fortideia - hun er modighetens muse, og den tydeligste av de ni. Det pleier å bli litt intriger når hun er invitert på en fest. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å ofre noe for å kunne utvikle seg.
  • Poleia - hun er samholdets muse, og den mest strukturerte av de ni. Hun har en liten kurv ved inngangsdøra med sånne blå plasttrekk til å ha utenpå skoene. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å etterstrebe dygd.
  • Byapadia - hun er motviljens muse, og den raskeste av de ni. Hun har alltid ketchup på maten, uansett hva det er, noe som kan bli pinlig i mang et middagsbesøk. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å verne om sin egen sjel.
  • Dendrophilia - hun vil fortsatt ikke si hva hun er muse for, og leser mest bøker som "Lillebror og Knerten" og "Skogfolket". Hun måtte dessuten gå ut en tur da de så "Min nabo Totoro."

Etter dette gikk samtalene mellom Paidion og Pais mye lettere, og snart skjedde det noe mellom dem som gjorde at Fabian så en annen vei for et par øyeblikk. Paidion var ganske fersk, så det varte jo ikke så lenge, da. Pais ble svanger, og fødte dem en datter som de kalte Eindune.

Pais og Paidion var, i tillegg til Eindune, de eneste menneskene på jorda, men merkelig nok dukket det opp en haug med venner og slektninger i tide til dåpsfesten, antakelig fordi det var annonsert koldtbord (folk bryr seg ikke med smålige temaer som om de eksistererer eller ikke, når det er gratis mat på gang). Eggerøren, karbonadene og kyllinglårene gikk først, mens det var fortsatt to brett med strimlet salat igjen da alle gikk hjem.

Arkhipelago Empeira #4 - Unngå flest mulig begrensninger

Tusen takk for mange fantastiske navneforslag, vinnerne vil bli annonsert i neste videoblogg. Nå har jeg akkurat blitt kvitt den samme gjesten som plaget meg da jeg skrev "the visitor", så jeg er tilbake for bloggvirksomhet fra i dag. I kveld skal jeg kose meg med å svare på kommentarer og greier!

Men nå er det på tide å snakke om andre saker. Jeg fortsetter å lagre min egen livsfilosofi ved å notere ned enda en øy fra mitt Arkhipelago.

For å fungere som menneske er du avhengig av disse tingene:
 
- Luft 
- Vann 
- Mat 
- Gunstig temperatur 
- Kroppskontakt 
- Omsorg 
- Sanseinntrykk 
- Å gå på do

Det betyr at du ikke fungerer like godt i omgivelser der én eller flere av disse mangler, og du er på den måten begrenset.

Det å være en del av en kultur kan gi deg en masse muligheter, både sosialt og materielt. Det kan være naturlig å sammenlikne det med å velge karakterklasse i et rollespill. Men for ikke å miste muligheter i den kulturen du er en del av, kreves det gjerne også en del andre saker og ting, du er altså mer eller mindre pålagt å:

- Kunne drikke alkohol
- Omgås mennesker jevnlig
- Leve et liv det går an å holde en samtale om
- Skaffe anerkjennelse for din livsførsel
- Avhengig av miljø, opprettholde en kleskode
- Ha en tilstrømning av penger til å dekke disse behovene, og den tiden det tar å dekke dem.
- Jevnlig dusjing med dertil hørende dusjartikler
- Jevnlig tannpuss med dertil hørende tannpussingsartikler
- Jevnlig hårtrimming

Noen kompromisser må man gjøre, og det å for eksempel kunne ha en kjæreste, barn, jobb, ektefelle eller kjæledyr induserer mange begrensninger for livet ditt, men dekker også andre behov som er umulige å tilfredsstille på annen måte.

Fordi det skaper avhengighet, som tærer på dine ressurser av penger, helse og aller viktigst, tid, begrenses du ytterligere hvis du til stadighet benytter: 

- Fuktighetskrem 
- Lipsyl 
- Kaffe 
- Snus 
- Røyk 
- Medisiner 
- Skråtobakk (eller andre tobakksmidler) 
- Sentraldempende stoffer (større mengder sterk alkohol, paralgin forte, morfin) 
- Hallusinogene stoffer og psilokybiner (LSD, spiss fleinsopp) 
- Sentralstimulerende stoffer (amfetamin, methamfetamin, GHB, ecstasy, kokain, khat) 
- Opiater (opium, morfinderivater som f. eksheroin) 
- Hasj

Hvis du vil unngå å være et begrenset menneske, unngå så langt det er mulig å hive innpå fra den lista der. Medisiner er jo gjerne nødvendig, men ikke for den minste lille ting. Du skal frykte det som står der like mye som du frykter døden.

Til neste gang:

Hva er du avhengig av?

Diagnose,

Jeg er klar over at bloggen min til tider kan ha vært useriøs, men nå har det kommet til et punkt der jeg må be dere legge fortiden til side, og lytte til meg. Det har kommet noe i veien: jeg har et alvorlig problem, og bare dere kan hjelpe meg. Dere, kjære lesere, er de utvalgte.

Jeg stoler på deres dømmekraft, og jeg må få så mange som mulig til å bidra.

Tidligere denne måneden ble jeg diagnostisert med kronisk nomismatisme, en uhyre sjelden personlighetsforstyrrelse som tvinger meg til å samle på interessante navn.

I den anledning vil jeg utlyse en konkurranse der det er om å gjøre å komme med forslag til interessante navn som kan inngå i samlingen min.

Alle de som kommer med et brukbarn interessant navn til samlingen, vil få sitt eget navn opplest på en merkelig måte i min neste videoblogg.

For en utrolig bra premie! Og det er for en god sak! 

Her kommer noen regler:

1. Navnet må ikke være i bruk av halve Norges befolkning, unngå: Ola, Kjell, Petter, Sofie, Line, Kristine.

2. Navnet bør helst kunne uttales, unngå: Xbrptlk, Garnawrrawragnagh.

3. Navnet bør helst ikke være cheezy wannabe-Tolkien-navn fra WoW-karakteren din, unngå: Nathedriel, Lúrien, Dar-Kûain, Kothrogh.

4. StarWars er også tabu, unngå: Sebulba, Jabba, Skywalker, Darth Siddius.

5. Navnet kan godt ha bakgrunn i litteraturhistorien, eks.: Werther, Begriffenfeldt, Coriolanus, Shylock.

6. Navnet kan både være av utenlandsk eller norsk språktone/opprinnelse, eks.: Frikk, Amaryllis, Lefèvre, Trevor.

7. Navnet har større sjanse hvis det har en kul symbolsk betydning, eks.: Eloquentia (fra lat. eloquentia - evnen til å formulere seg elegant og følelsesbetont for å indusere overbevisning hos andre).

8. Det kan være et fornavn eller et etternavn, og gjerne begge deler, hvis du finner noen som lyder bra sammen, eks.: Arian Hvasterbekk, Elisabeth Daudfall.

For de av dere som ikke gidder å delta, har jeg lagt ved denne ganske geniale You Tube-videoen, som gjør "The fast and the furious" til en bra film.

DE 9 SHOPPEVETTREGLENE

shopping logo tss
Som en følge av en kommentar til et innlegg, kom jeg i skade for å produsere denne listen over hvordan en skal te seg fornuftig når en besøker risikoområder som 5th Avenue, New Bond Street, eller andre shoppegater nær deg.

Værs'go, her er de ni shoppevettreglene:

1. Legg ikke ut på shoppingtur uten inngått fottøy. 

2. Meld fra hvor du går, men sørg for at ingen får kjøpe de samme plaggene. 

3. Vis respekt for været og ta deg inn på café om nødvendig. 

4. Lytt (bare) til erfarne selgere. 

5. Vær rustet mot høye kontooverføringer selv på korte turer. Sørg for å vite når butikkene er åpne den dagen du skal shoppe. 

6. Husk kort og kontanter. 

7. Shop ikke med Lene (så går det deg godt og du får leve lenge i landet)  

8. Det er ingen skam å putte en Cubus-pose oppi en fra Loro Piana eller Lanvin. 

9. Spar på kreftene og la kjæreste eller venner bære posene om nødvendig.

Innholdsfortegnelse

Se, nå blir det orden på livet mitt, med flunkende nye kategorier og greier jeg kan putte innleggene mine i. Dette blir bare et kort orienteringsinnlegg for dere som løper i skogen med små bryster (2x skarptromme + cymbal).

Jeg har delt opp bloggen min i seks grupper samt innholdsfortegnelse. I hver av de seks gruppene finner du spesielle typer innlegg.

De fleste innlegg havner blant de som er Casually Narcissistic. Dette er godt og blandet av meninger, ytringer, lutringer og min alltid sære opplevelsesblogging.

Noen av innleggene har jeg ispedd litt ekstra arbeid, og disse vil være å finne i kategorien Delicately Sown. Delikat sydde innlegg velter ofte over av retoriske krumspring og barokke ordvalg, og er det de finurlige vitsespinnene mine du leter etter, vil du gjerne finne godbiter her.

Arkhipelago Empeira inneholder alle konseptinnleggene fra mine erfaringers øyrike. Her finnes et par sterke meninger blant alt det andre våset jeg spytter ut i tide og utide. Så får vi se om jeg klarer å skrive ut alle de tjuefire jeg har lovet.

The Diamond Mythologies er innleggssamlingen på hvilken jeg baserer den ene rette religion, Valetocentrismen.

Jeg prøvde meg en stund på en nettegneserie med varierende resultat, men Power of the Point-striper er altså samlet i kategorien med samme navn.

Mine aller beste innlegg er ikke de som nødvendigvis er ispedd tåpelige ordspill ved hver en sving, men de der eoner med arbeid, omhyggelig argumentativ presisjon og/eller egenproduserte filosofiske perler forekommer (hyppig). Gruppen tilegnet disse utvalgte få heter Diamond's Selected Deviations, og anbefales bare for kjennere.

Virtuelle nye verden?

Sorry folkens, jeg føler det er på tide å tenke litt igjen, og jeg har lyst til å be verden om å ta seg en pille.
_

"Størstedelen av menneskeheten misliker, nærmest frykter alle innfall som de ikke er kjent med, av dette avstedkommer at alle genier og oppfinnere i første omgang generelt har blitt forfulgt, og alltid blitt uthengt som tåper og sinnssyke." 

1

Dette skrev en gang forfatteren Aldous Huxley, og bet seg selv i halen. Selv var han mest kjent for sin roman Vidunderlige nye verden, som skildrer dystre prospekter av en fremtid der genetikken har utslettet menneskeheten slik vi kjenner den, og skapt et samfunn av masseproduserte supermennesker som er ute av stand til å føle sorg, og er ute av stand til noen form for refleksjon. Dette var et uttrykk for Huxleys egen frykt for genetikken og samlebåndssamfunnet han mente vi var på vei inn i. 

2

Vi lærer av erfaring at en bør være pessimistisk til all form for utvikling. Det er et standpunkt hjemlet i empiriske undersøkelser: alt som har liv skal dø, og alt som har dødd skal råtne. Verden går fra orden mot kaos. Èn etter en slutter for eksempel de riksdekkende avisene å bry seg om saker av nasjonal interesse, når pornografiske bilder av kjendiser får solgt dobbelt så mange aviser. 

Folk som maler dystopiske framtidsvisjoner når de først legger merke til en utvikling i samfunnet, har logisk sett bare sikret seg mot ydmykelse. Slår ikke visjonen til, blir det hele glemt, men skulle den derimot vise seg å bli et faktum, har de sikret seg retten til å si: "hva var det jeg sa?". Ingen husker selvfølgelig hva de sa, men når en dobbeltsjekker kilder, vil en finne at jo, det sa de visst. De var, i større eller mindre skala, forutseende for sin tid, og blir tildelt ære og tillagt intelligens. Derfor håper vi ting går galt, og at nytenkning ikke går lett, og det hjelper vi til med så godt som vi kan, for det viktigste er å få rett. 

3

Undersøkelser viser at nordmenn stadig oftere kommuniserer via e-post. Undersøkelser viser at nordmenn stadig oftere bruker kort når de skal betale for varer i butikken. Vi handler mer på nettet, vi surfer mer på nettet, vi leser mer på nettet, vi lever mer på nettet. I løpet av et år fordoblet nordmenns e-postbruk seg fra en kvart til en halv milliard mottatte e-poster hver uke. Det betyr at hver eneste nordmann hver dag mottok i underkant av fjorten e-poster. I takt med at bredbåndene både blir bredere og mer utbredt, kommuniserer vi altså i større og større grad digitalt. Som ungdom er det for eksempel vanskelig å unngå å være en del av de store nettsamfunnene, fordi de paradoksalt nok, er en sosial arena. Dessuten er det gratis. 

Med dette som bakteppe er det lett å skape sin egen pessimistiske dystopi: vi går mot en hverdag der vi lever våre liv fra bak en dataskjerm, at all mellommenneskelig kommunikasjon om få år vil foregå via kabler og nettverk. Vi spiser middag med familien i en live samtale på myspace.com, vi tar utdannelsen vår over itslearning.com, vi gifter oss i en applikasjon på facebook.com og vi dør og begraves i en seremoni som bivånes av kjente på youtube.com. Våre bevegelser på internett blir våre eneste bevegelser, og turer i skog og mark blir erstattet med løperunder i den virtuelle verdenen i World of Warcraft. 

4

Vi er på vei inn i en ny tid, hevder tilhengerne av de mange religionene som går under det selvforklarende fellesbegrepet new-age. Store tannhjul dreier bakom stjernehimmelens urskive, etter mange tusen år i fiskenes tegn skal vi i følge astrologien over i vannmannens. Dette er, uansett sammenlikningsgrunnlag, klokkeslag fra en veldig stor klokke, og vi kan forvente at klangen vil rokkere mer enn bare kongen og tårnet, sies det. De snakker ikke om at en ny æra med terrorisme, drap, kriminalitet eller krig skal komme, slike ting har vi hatt i like stor skala siden tidenes morgen. Nei, det skal komme en forandring i selve menneskenes, enkelte mener den godt kan være digital. Det er viktig at folk blir bevisste dette; å nekte vil nemlig være å holde dommedag over seg selv. 

Men lagde vi ikke liknende skrekkbilder da TVen kom? Det har jo vist seg at fornuften alltid har innhentet enhver mani. I dag ser ungdommer for eksempel mindre TV enn de har gjort på lenge. Man glemmer å ta høyde for at mennesket er adaptivt, at det alltid vil forme seg og lage sin egen vri på omgivelsene. Ingen røyk foruten røykvarslere, ingen tese foruten en antitese. 

Da de første menneskene risset bilder inn i huleveggen, var det først og fremst en rituell handling. Da egypterne malte sine hieroglyfer i sandstein, var det for å fortelle en historie til ettertiden. Da man i opplysningstiden begynte å lære vanlige folk å lese og skrive, var det for å kunne forstå Bibelen. Jeg fikk akkurat en SMS som fortalte meg hvor hyggelig en person syntes det var å treffe meg i går kveld. Mang en språkbevisst person har allerede påpekt hvordan språket vårt, måten vi kommuniserer på, har utviklet seg gjennom tidene. Det det enda ikke har blitt skrevet for mye om er hva det til enhver tid har vært naturlig å kommunisere skriflig.
 


Her har det tilsynelatende skjedd en voldsom endring med IT-revolusjonen. I stedet for å bruke det skriftlige medium kun til å tegne ned informasjon som vi ønsker å lagre for ettertiden, ytringer som vi ønsker å tillegge særlig verdi, eller meddelelser vi vil gjøre så mange mennesker som mulig over lengst mulig tid, bruker vi nå det skrevne ord til triviell og daglig informasjonsutveksling. Noen vil kanskje vite hvordan dette skal ende, jeg spør: er nå dette egentlig så nytt? Da Bryggen i Bergen brant ned i 1955 fant man rundt 600 runeinnskrifter risset inn i diverse pinner og dyreknokler. Mange av inskripsjonene var overhodet ikke pretensiøse historieskildringer, men ganske enkelt utbrudd av følelser, eller bare dagligdagse beskjeder. "Måtte jeg mye oftere komme til mjødvorteren", "Min kjære, kyss meg", og "Gyda sier du skal gå hjem", var blant tekstene som var foreviget i runer. Vikingene sendte SMS-på lik linje med dagens nordmenn, rett og slett av praktiske årsaker. 

Nei, vi får nok ingen ny tidsalder uten den vi opplever hver dag, for på samme måte vi aldri kan stige ned i en og samme elv flere ganger, våkner vi aldri opp i den samme verden som vi la oss i. Naturen tar aldri, som Goethe skrev, fri fra transcendens og utvikling, og kaster sin forbannelse over all uvirksomhet. Slik er det også med samfunnet: trender skal komme, og trender skal henrulle, og den eneste konstanten er at mennesket i større eller mindre grad, vil mislike det.

Arkhipelago Empeira #3 - Ikke ta i bruk andres tanker

Jeg, som alle andre mennesker, er fæl til å gi råd. Nå er jo ikke Arkhipelago Empeira egentlig ment som annet enn en nedtegnelse av min livsfilosofi for øyeblikket, til min egen fornøyelse å lese når jeg blir gammel (dette er altså ikke råd). Saken er at når man leser andres tanker, uansett hvor elokvente og velformulert de enn måtte være, så er det et par ting vi skal være obs på:

-       Et råd kan være formulert i en hensikt. Andre kan ha en agenda med det rådet de gir deg, enten det er sitt eget korstog mot all abort, eller at de kanskje er betatt av samme fyren som deg. Råd er aldri objektive.

-       Tanker på trykk kan være fremstilt feil, og dermed lede oppmerksomheten din utenom viktige aspekter.

-       Andres tankerekker kan baseres på informasjon eller følelser som ikke eksisterer i deg.

-       Grunnen til at du i første omgang lar deg besnære av din nestes aksiom, er antakelig at enkelte av ordene eller temaene utløser spesielle følelser hos deg. Da er du følelsesmessig involvert, og kommer fra det øyeblikket til å forholde deg subjektivt til ideen. 

Hvis du leser, hører eller ser en tanke som du liker, ikke adopter den med én gang. Du kan ende opp med en tankegang som er helt mistilpasset ditt syn på verden og livet. Liker du tanken, forsøk iallfall å tenke den på nytt før du gjør den til din egen.

En kort preken var dette. Til neste gang:

Skal du gifte deg?

Jeg har fått lappen!

Og denne gangen er det ikke noe sortbeltesertifikat som kommer i posten etter seks uker, nei nå snakker vi ekte vare!

Æ villa ler mæ å kjør bil, ja, det va itj tvil:
æ hadd bildilla. 
Æ låg klistra te eit ratt, las teori te langt på natt, 
og æ drømt at æ fór og trilla 
Og så kom den store dagen, og æ ha så vondt i magen 
Men æ toppa ti mæ'n tretten-fjorten pilla 
Og du verden, det gikk fort, ja, plutselig va det gjort 
Og æ sto der med eit førarkort

Da vi var ferdige med førerprøven, sendte sensor dessuten med meg en video av vår lille ferd. Dette var første gang veisentralen hadde lagt ruta til Liberty City, så vi var litt påpasselige med å holde oss til den lokale kjørekulturen. 


Men hva med deg? Har du lappen?

Herrebunad!

I dag hadde jeg tenkt å blogge relativt tidlig, og da om et utall gode animasjonsfilmer. Noe kom i veien.

Vi tok nemlig en snartur til Asker, der vi skulle ta de første målene til min nye bunad. En øst-telemarker med korte bukser, beige jakke, og egensnekra hals- og mansjettbroderier. Slik det var lagt opp skulle det hele ta drøyt tre kvarter, det gjaldt å måle rygglengde armlengde, skulderlengde, brystmål, livmål, og benlengde og -bredde.

Men x-faktoren var syersken. Hennes stue var i et lite anneks et stykke unna boligen; og det må ha vært en betingelse før bryllupet, for jeg vil ikke kalle det en overdrivelse å karakterisere henne som en noe egenrådig samtalepartner.
449pxjuggsmovie

Skapnerder husker kanskje Juggernaut fra den siste X-men-filmen, det er han som ikke kan stoppes når han først bygger opp momentum.

250pxjuggernautprojectgutenbergebook11921

Dere er kanskje ikke så kjent med opphavet, den såkalte "Car of Juggernaut", en murtis-vogn som inderne kjørte under Ratha Yatra-prosesjonen til ære for Krishna-avataren Jagganath og hans storebror inkarnert som Subhadra og Baladeva. Prosesjonsvognen hadde nemlig ikke for vane å stoppe hvis noe eller noen skulle være så uheldig å stå i veien.

Min bunadssyerske var hyggelig, men hun var altså samtalekunstens ekvivalens til Jagganath-vognen, og når mamma og jeg etter to timer hadde lurt oss bort til døren som et følge av kommentarer av typen:
 - "Åh, nei, nå må vi vel få oss litt i magen!"
 - "Jaja, vi skal ikke oppholde deg hele dagen!"
 - "Det virker som om vi har alt i boks, da!"

...da kom hun på at vi hadde glemt å ta enda et par mål. Det var nesten som om hun hadde dem i bakhånd skulle vi klare å komme oss unna!

Etter tre og en halv time, der to og tre-kvart ble tilbragt med høflige nikk, smil og falske lattersalver fra vår side, kom vi oss endelig ut. Dammene utenfor hadde tørket inn, den nye motorveien var lagt ferdig, staten hadde innvilget fire byggesøknader, og flygende biler hadde blitt standard transportmetode over hele verden.

oesttelemarkherreogbarnlarge

Men uansett, det er en liten pris å betale for å sikre meg denne lille dagens outfit. Jeg gleder meg til neste syttende mai!

1. Har du bunad?

2. Synes du bunad er like sexy som jeg?

Det siste spøsmålet har to betydninger, skulle jeg mene...

Prinsessen og frosken

Hold på hestene folkens! Lad sablene og fyll krutt i kaninene! Det har nemlig kommet meg for øre at vi i løpet av 2009 vil bli servert en flunkende ny Disney-tegnefilm!

Og vi som trodde alt vi fikk se av bevegelige streker fra den kanten var "Kim Possible", "den amerikanske dragen" eller liknende tredjerangs tulleserier på Disney Channel. Vi som trodde at det eneste som nådde kinoskjermene av animert hygge fra nå av ville være Pixars Disney-sponsede atomkappløp med Dreamworks og Fox. Vi som troddegenierklærte Glen Keane (look it up, ignorant) var blitt omplassert til rollen som Brille i barnesklia i Disneyland Tokyo.

Vi som trodde det ikke bodde Prinsesser i New Orleans!


Jeg har gjennom litt vingeklipping av ymse konsernsjefer og uskyldige kidnappingssituasjoner klart å true til meg en del informasjon om den kommende filmen, og det ser ut til at vi skal støte borti det urgamle eventyret om hvordan en stakkars prins en dag våknet opp med en i samlivsøyemed litt uheldig trang til å spise små flygende insekter uten kniv og gaffel. Det som kan befri ham fra hans amfibiøse fengsel er et kyss fra en vakker prinsesse, så da er det jo bare for ham å vente til neste gifteklare blåblodige anurafile flickan skal komme deisende forbi. Skulle bli en enkel sak for klistertunga.

I eventyrene slipper vi gjerne å vente lenge på mirakler, og slik blir nok moralen i denne historien at man må ofre noe for å oppnå både sinnsmessig transcendens og en brukbar sengepartner. For dere med enstavelser på treningsstudio forkortes det gjerne som: "NO PAIN, NO GAIN (du tjener ikke noe i Frankrike hvis du ikke har et brukbart brød".

Kontroversielt nok regjerer nettopp dette kongehuset fra French Quarter i jazz-byen New Orleans tidlig på nittitallet (vi vet jo at monarkiet går dårlig sammen med den amerikanske drømmen). Det er nok en dromedar å svelge for sørstatere som hadde noe med Tom Robinson å gjøre, det at prinsessen også ser ut til å være afroamerikaner. Heldigvis heter hun ikke Katrina.

Jeg skal ikke være den andre til å spekulere om Disney kanskje sender kommende amerikanske valgdeltakere et stalltips når de lar sin fiktive regent være svart, uten at det gjør meg eller de forente statene den minste skade. Så får vi bare håpe at Tiana får en animasjon verdig en ekte prinsesse.

Nå er det din tur til å få ordene på trykk under mitt domene:

Hvilke tre Disney-filmer liker du best?

Toppen av isfjellet,

Enkelte ord i språket vårt fungerer som en allmennfaglig kunnskaps-utløser. Gjennom mange års skolegang er det er par ting som absolutt alle mer eller mindre dagvåkne nordmenn har fått dyttet i seg av informasjon. 

Det blir gjentatt og gjentatt og gjentatt som interessante fakta - trivia - så mange ganger i alle våre læreverk, vår barnelitteratur, og samtaler med voksne, at det ikke er mulig å assosiere objektet denne informasjonen hører til, uten også å tenke på informasjonen selv.

Det mest kjente eksempelet er isfjellet:

iceberg

Det går virkelig ikke an å si "isfjell" uten at noen ønsker å skyte inn at nitti prosent av det skjuler seg under vann. Som om det var et tabu å la ordet isfjell ligge uten å oppgi tilleggsinformasjonen. Som om folk anser deg for å være dum hvis ikke du nevner at du allerede vet det. Og hvis noen andre sier det, så er du pliktig å kore informasjonen sammen med dem.

Her er et par andre hemmelige fakta som de fleste kjenner til:

- Da Titanic ble bygd, så sa de faktisk at det skulle være umulig å senke det.
- Øynene til flyndra er faktisk på samme side av kroppen når de er voksne, men ikke når de er barn.
- Hitler var faktisk halvt jøde (dette er et falsum, han var heller ikke kvart jøde).
- Coca Cola inneholdt faktisk kokain før.
- Hvis du legger en tann i et glass brus over natta, går den faktisk i oppløsning (også et falsum: den blir litt brun og stygg).

Visste at om lag (9/10) av et isfjell skjuler seg under vann? 

Det gjør alle andre også, så hold kjeft.

No Blog Today

No blog today, my text has gone away
The readers stand forlorn, 
like symbols of the dawn 

No blog today, 
it seems a common sight 
But people passing by 
don't know the reason why 

Why can't they create
a better system now 
That saves what i write, 
save ending all my dreams 

But all that's left is a song so dark and lonely 
A horrid drawback for your lovely Jack of Dimes
Becomes a shrine when the connection fucks up only  
Just two up two down

Faen som jeg jobba med det innlegget.

Spørsmål:

Hvor lenge synes du der er forsvarlig at blogg.no venter med å innføre autolagring av utkastene våre?

Seriøst, hoder må rulle!

Jeg har fått et brev...

Jeg ligger ikke på mest-aktiv-lista. Jeg har vel bedre ting å gjøre enn å ligge der og henge... Allikevel føler jeg nå at jeg har blitt en supahbloggah, i det at jeg i anledning min bursdag for tre dager siden gjennom postverkets noble tjenestemenn mottok et naan-brød.

Du hørte feil, ja - et fan-brev.

11082008605

På utsiden av konvolutten sto mitt navn og adresse skrevet med sirlige glyfer, like uutgrunnelig presist kurvet som flerfargede kladdeboksideoverskrifter; ja, kanskje enda renere. Et frimerke med bilde av en pir på, og et poststempel som ikke avslørte avsender videre. Det aller mest interessante, var nok kanskje at konvolutten var forseglet (riktignok med tusj), med en rød rombeformet gjenstand og en J.

Jeg har studert kryptologi i flere år, og deduserte raskt at symbolet var et akropiktogram som skulle representere navnet på bloggen min (Jack of Diamonds). Rombefiguren måtte bare være rutersymbolet fra en kortstokk. Da jeg åpnet brevet i disseksjonskuvøsen hos mamma, falt det ikke miltbrannbakterier ut, men et spillekort fra en kortstokk. Dette var heller spesielt dekorert, og antakelig av tysk opprinnelse ettersom kortvaløren var B. B står for Bube, som er tyskernes Jack.

Etter en kort telefonsamtale over havet, tok jeg første skip til en venn som jobber som privatdetektiv fra mellom veggplatene i London 221b Baker Street:

gmd5basil

...vi fant ingen fingeravtrykk. Avsenteren var altså en dyktig en. Jeg lot ham analysere biter av brevet, og Basil, som han heter, kom fram til at papiret var mettet med natriumklorid, antakelig fra havsalt. Makrellfrimerket styrket denne teorien, og han gikk i gang med å kartlegge alle norske kystbyer som var representert blant mine leseres IP-adresser.

11082008606


I mellomtiden valgte jeg å studere innholdet av kortet. Rent informasjonsmessig holdt det få ledetråder, men selv om jeg hadde sverget å behandle den anonyme meldingen med største nøkternhet, merket jeg at jeg ble en smule opprømt av å finne ut at her sto skrevet en rekke sitater fra mine blogginnlegg (samt et latinordbokoppslag på ordet eloquentia). Den hemmelige avsenderen visste mye om meg.

Det var da jeg la merke til det - bak den utrevne kladdeboksiden der sitatene omhyggelig var nedfelt, sto det:
"GRATULERER MED DAGEN"
Og litt lenger ned:
"08.08.08"

Jeg ble litt redd - noen satt virkelig på informasjon rundt min fødsel. Jeg ville analysere håndskriften, og Basil tok kontakt med en grafolog nede hos Scotland Yard. Hun kunne gi meg følgende analyse:
  • Pennestrøkene er utført med høyt trykk, noe som tyder på at personen som skrev det enten var stresset, eller emosjonelt påvirket i akten. Ettersom planleggingen rundt kortet var så nitidig, kunne vi utelukke stressfaktoren, sa hun.
  • t-ene hadde en høy tverrstrek, noe som ved separerte bokstaver tyder på at vi står overfor et menneske med et høyt ambisjonsnivå.
  • Den midtstilte skrivehelningen antyder et avbalansert sinn, dette står i kontrast til at halen på y-ene buer oppover, noe som kan bety at man fra tid til annen faller inn i perverse vaner.
  • Mengden blomsterdekorasjoner gir et klart inntrykk av at det er en person med feminine trekk som står bak brevet, mest sannsynlig en kvinne.
Men vi hadde et annet spor også - tegningen:

I svart-hvitt var her lagt grafitt over helsiden av kortet. Motivet var også hentet fra bloggen - et bilde fra bildeserien der jeg lurte på hvilket jeg gjorde meg best på.

Vi sjekket kystby-listen opp mot listen over bloggere som kommenterte på nettopp dette innlegget, og deretter hvilke av de kvinnelige bloggerne som har gitt uttrykk for å være dyktige tegnere, iblant innehar perverse tanker, store ambisjoner, og avbalansert sinn, og hadde kokt det hele ned til en liste på svært få mistenkte, da jeg tok meg selv i å tenke:

Vil jeg egentlig vite hvem hun er?

Da slo det meg hva brevet egentlig betød. Noen hadde tenkt på meg på bursdagen min. En av mine lesere. Og jeg skjønte da hvor feil jeg hadde tatt ... en underlig glød flammet opp bak mine to vinduer til verden, og kastet stråleglans over alt jeg valgte å sende et blikk, idet jeg innså at jeg ikke trengte å være redd, jeg burde heller være takknemlig!

Så takk, du, kjære leser, som berømmer meg med din omtanke. Det er uten tvil det beste bursdagskortet jeg noensinne har fått..!

Dagens spørsmål:
1. Har du fått fan-brev, kanskje? (Ida Wulff får ikke lov til å svare på denne)
2. Hvorfor sendte ikke du meg noe fan-brev?

Arkhipelago Empeira #2 - Det er en grunn til at du har likt det du har likt

Alle har vi en eller annen grunn kommet til det punktet der vi fornekter noe vi en gang har likt svært godt. Det kan være et band vi hørte mye på, et tv-program som var viktig, en venn, eller kanskje en eks-kjæreste vi ikke lenger vil ha noe med å gjøre. Selv har jeg blant andre disse pinlige affærene på samvittigheten: 


Jeg måtte se Power Rangers hver lørdags morgen (alder 6 år). Selv om de fæle gummiaktige romvesenene var veldig skumle, tvang jeg meg til å oppleve de mektige morfende kraft-oppsynsmennenes koreograferte kampsporteventyr lørdag etter lørdag inntil Turtles overtok på TV3. 

Jeg husker jeg spurte mamma, og fikk vite at "GO" er det engelske ordet for å gå. Jeg var havdypt skuffet over at den kule synthrocksangen ikke hadde et kulere budskap enn at Power Rangersene skulle gå.

Det er ikke flaut, og på tross av alle de gangene opp igjennom tiden jeg har sagt at det semisyntetiske polymerisasjonshælvetet fra planeten Zarkon ikke interesserer meg lenger, er alle de følelsene jeg en gang knyttet til denne serien en del av den jeg er i dag. Jeg har bevart interessen for kampsport, og frykten for slimete romvesener. Jeg er fortsatt tiltrukket av ord jeg ikke kan, men må lære meg ut fra sammenheng, bare at nå er det ikke lenger POWER, MEGA og THUNDER, men kanskje heller JUXTAPOSISJONERING, HERMENEUTIKK og ELOKVENS. Den humorpregede og noe preseksuelle tiltrekningen jeg har mot barokk ondskap, kan nok også i første omgang skyldes denne serien.


Jeg skal ha uttalt at Nightwish var et briljant band (alder 13 år). Denne sangen, "Over the Hills and Far Away", som ikke en gang er laget av Nightwish, hørte jeg på så mye at trommehinnene kan spille den uten input. Jeg husker hele den flåsete teksten på kommando, og jeg har slitt ut hele seks luftgitarer på soloen. Ingen i nær omkrets slapp unna en full gjennomlytting, der jeg detaljbeskrev den utrolige følelsesmessige påvirkningen de forskjellige partiene av sangen medførte i Håkons hode.

Og på tross av alt musikalske frender måtte ha imot Tarja og hennes trubadurer, vandrer tankene fortsatt hen over åssidene og langt vekk til irske værbitte kyster, til drømmen om å ha en drage som kjæledyr, og til sverdkamper mot mørkets mørkeste skapninger; når basstrommen alene akkompagnerer koret frem mot modulering.

Dagens erfaringsøy er altså som følger: Ikke fornekt at du sto opp tidlig hver søndag for å få med deg Pokémon, at du i tre år var stupforelsket i Cecilie S på første rad, eller at det var viktig å late som om man hadde peiling på kjemi. Da fornekter du også alt du har bygget din egen karakter på.

Til neste Arkhipelago Empeira vil jeg vite:

Hvem tar du imot råd fra?


Jeg vil også snart fortelle om et helt fantastisk bursdagskort jeg har fått, men venter til jeg finner et kamera å ta bilder med...

I morgen har jeg bursdag,

...og det er på tide å sette kalendrene våre til år 19 e.H.

internationalfireworks3bclear

Det blir nok ingen vanlig bursdag for meg, ifølge den gregorianske kalenderen, som pleide å være de facto tidsregning i vestlige land før jeg ble født, ville dette vært den åttende august i år nummer 2008, altså den 08.08.08. Dette blir selvfølgelig behørig feiret over hele verden.

800pxolympicflameatopeningceremony

En annen spesiell ting som skjer i morgen er jo at OL-seremonien i Kina setter i gang de 29. olympiske sommerlekene til ære for meg.

masswedding

Mange velger også naturligvis å bruke denne lykkens dag til kjærlighetens metallvirke, det er selvfølgelig Hymenaios' lenker jeg refererer til, og giftemål som sådan. Det blir et svare strev å vie så mange mennesker i veltalenhetens navn, men sånn er det å være en folkets tjener. Heldigvis tar ikke massebryllup så lang tid, det er å hilse på alle gjestene som ofte kan bli et slit.

450pxvijayanagara

Men selv før jeg ble født har det vært noe mystisk med den åttende i åttende - allerede i 1509 valgte representanter for det Vijayanagaranske folket akkurat denne dagen til å krone sin nye keiser Krishnadeva Raya, som for all ettertid skulle bli kjent som det Vijayanagaranske keiserdømmets største keiser. Den utrolige sammenhengen der er det nok ikke så lett å bortforklare som en tilfeldighet, uansett hvor lite overtroisk en er...

Hvert år velges det noen få heldige mennesker som får den ære av å overrekke en gave til meg. Antakelig er dette høytstående mennesker som mamma og pappa, og de som kommer i bursdagen min, etc. Det er ikke at jeg tar meg selv høytidelig eller noe, men til spørsmålet i mitt i dag kan du jo dagdrømme om at det er du som får lov til å komme i bursdagen min og gi meg en gave:

Hva er den ultimate gaven til the Jack of Diamonds?

Kunstpause

catcaravaggio01antonraphaelmengs001
michelangelo pieta

Arkhipelago Empeira #1 - Who is this "God"-person, anyway?

Dette er den første i rekken av mine selvmotsigende integritetsløse aksiomer. 

Hvis ikke Gud har snakket til deg direkte og gitt deg i oppgave å frelse nasjonen eller starte frimenighet og voldta barn eller noe slikt, så har du ingen mulighet til å finne ut om han, hun, eller det eksisterer. Dette bør forklare hvorfor det er bare å gi opp inntil høyere makter selv tar kontakt: 

Siden menneskeheten begynte å finne opp livsløgner da vi innså at vi var dødelige, har vi klart å lage mange hundre milliarder forskjellige religiøse livssyn. Alle kristne har litt forskjellige oppfatninger av hvordan man skal tolke og forstå deres Gud, og de har på en måte hver sin religion. 

Guder har vært og er planter som kan gå, ånder, snakkende elefanter, seksarmede mennesker, dyrehybrider, avatarer, vingede dyr, spøkelser og aliens. Stort tydeligere bevis på at menneskelig fantasi har vært inne i bildet, får du ikke. 

Man tar en ting ut av sammenheng, og tilegner det nye egenskaper; det er sånn jeg lager alle vitsene mine som Jack of Diamonds. Simpelt, menneskelig, gudsforlatt.

Saken er at det er helt ustyrtelig naivt å tro at allmektige vesener som har evnen til å skape noe så komplekst som Universet, noe som står utenfor våre dimensjoner tre og tiden med, har en manifestasjon eller hensikt som er i det hele tatt begripelig for det strengt begrensede mennesket. 

Se for deg at et allvitende vesen skulle overlevere menneskeheten en moralsk regel for hvordan de bør leve.

Prøv å se det for deg en gang til, men denne gangen må du se for deg at vesenet er ALLVITENDE, OMNIPOTENT, OMNIVORENT og OMNIPRESENT. Det er overalt til enhver tid, kjenner alt som skjer, alt som vil skje og alt som har skjedd. Det består av evig kjærlighet, evig nåde, og igjen har skapt og forstått alt fra universets minste kvantemekanikk til blikkene du sendte Nina på første rad i sjette klasse.

Tror du dette vesenet ville produsert noe så håpløst som: "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem"? Den regelen er helt ubegripelig inelokvent.

Du vet ikke hvordan man bygger en TV? Du har ikke nubbkjangs på å skride inn i Universets store hemmeligheter. For all del, prøv gjerne, det er veldig gøy å streve med den menneskelige logiske sans. Det jeg prøver å si er: 

Hvis verden er styrt av en gud som bryr seg med noe så patetisk som menneskene og hva de finner på, kan det knapt være verdig tittelen "gud".


Spørsmål til neste Arkhipelago:

Fornekter du nå noe du likte som liten?

Å knuse skallen til Robbie Coltrane med en ustemt kontrabass,

coffeebeansJeg har ikke tenkt til å kaste meg rett på erfaringenes øyrike, for akkurat nå føler jeg for igjen å lange ut mot tempererte nytelsesdrikker, og i dag skal jeg banke inn mine meninger om den vidt elskede brente bønnekjernen fra arabica-planten. Alle liker jo kaffe!

På samme måte som med te, er jeg svært glad i kaffens fremtoning, eller fremtoninger, i det at den kan ha to. Enten så tenker vi på kaffe som i den urgamle mørke og lidenskapelige drikken som samler aroma gjennom lange og forfinede prosesser av samling, tørking, brenning, oppmaling, og det at den fraktes over hele kloden, fra plantasjer i Peru, eller ranker i gamle Rhodesia. Dere har sett Friele-reklamene: femti grønne kaffefrukter som risler fra hendene til en middeladrende skadinav og ned i en kurv blant tusen andre; kurv på kurv som bæres på hodet gjennom pittoreske grønne omgivelser; millioner av brunsvarte bønner som velter ut av tilhengerlasset og over i en lastebåt som er akkurat passe rusten. Jeg takler alltid å se de flere minutter lange reklamene.

Men kaffe er også noe annet enn lukten av nisjebutikker med hyller av tre og logo trykket i gullbokstaver. Den moderne kaffetrenden skildrer den hektiske og dampfylte tilværelsen på en kaffebar, der skummende 
lineadoubleespresso
maskiner i rustfritt stål får lov til å overdøve ethvert samtaleemne, og nå og da stjele tretten verdifulle sekunder fra livet til samtlige stressede postmoderne sinn som befinner seg der inne. 

Kaffemaskiner hadde aldri fått lov til å bråke så høyt, hvis ikke det var for den enorme respekten hver enkelt av oss har for oppgaven de gjør. Navnene er så profesjonelle at ikke engang Jan Thomas har noe å klage i VG over: Macchiato, Espresso Lungo, Au Lait, Ristretto, Doppio, Latte og Cappuccino, og begrepene kan kombineres til helt spesifikke aromaer slik at enhver nomenklaturprofessor får øyeblikkelig ejakulasjon. Kaffe er så kult...

...men fy faen for en smak!

Forrige gang greiet jeg ut om hvordan det å drikke te er som å drikke en lukt, fordi drikken lover mye og smaker varmt vann som har stått i vannkokeren i to måneder. Å drikke kaffe er noe helt annet. Å drikke kaffe er som å drikke lyden av at man knuser skallen til skuespiller Robbie Coltrane med en særdeles ustemt kontrabass. Og det hjælper ikke om man putter aldri så mye Mocha, Lait, eller au-sjokolade oppi, for det eneste tolkbare signalet hjernen oppfatter fra smaksløkene er: "ERROR, SYSTEM OVERLOAD". Og mens dere spør dere selv om jeg bare sier dette for å være kontroversiell, lurer jeg på:

Er det en eneste sjel der ute som tør å si seg enig med meg?


Arkhipelago Empeira - En prolog mot integritet

Följ min blogg med bloggkoll Jeg vil før jeg uttaler så mange femstavelsesord få lov til å advare om at du kommer til å synes den forestående prologen er kjedelig snikksnakk, dersom du får snikksnakk-vegringer hver gang noen sier ordet 'filosof'. 

Jeg anbefaler på det sterkeste at du titter gjennom etter noe interessant, men at du ikke farer over Rubicon uten å ha lest og forstått nevnte prolog. 
plato
Det var en gang at filosofene var våre største moralister. Mennesket kunne velge seg én og stille oss bak denne filosofens tankegang når det skulle forsvare sin tankegang. Tilhørte du Rosseau, var du fanatiker og idealist, men med attråverdige og altruistiske egenskaper. Sto du bak Kant, hadde du upåklagelig moral, men det var nok ingen som trodde på at du VIRKELIG sto bak ham uansett. Sartre lærte oss å forme vår egen tilværelse, og gav oss finitt ansvar for egne handlinger. 

Gjennom tidene har tenkere, filosofer, ikoner og religioner, latt folk kaste ulike åsyn på verden, men i dag er stillingen ledig, damer og herrer! Vi har ingen samtidsfilosofer uten Disney (som er svært så opptatt med den håpløse oppgave det er å lære amerikanere sosialisme) og kollektivistiske trender, fugleflokkens brownske bevegelser i motbør og medvind. 

De neste dagene, kjære leser, skal jeg ikke tilby dere et tredje alternativ, for jeg frykter nok janteloven i litt for høy grad. Jeg skal heller ikke introdusere noen et forslag til livsstil. Men jeg skal rive i stykker et slitent postulat i vårt ensrettede samfunn, og vise alle som tviler hvordan en kan leve livet med 

NO INTEGRITY 

Har du hørt ordet integritet før? Det regner jeg med, ja kanskje særlig hvis du har trasket rundt mine trakter i det siste. Ordet har opptatt meg for en stund, fordi den allmenne oppfattelsen er at vår største dygd er å ha masse av det. 

Integritet betyr at du kan stå for det du mener, altså at du aldri bryter dine prinsipper. 

Dette blir ansett som en god egenskap fordi det kun er svake mennesker som ikke har egne meninger. Derfor anser vi (som et visst temahefte i friskrivningseksamen faktisk nylig antydet) et kompromiss for et tap, og pragmatisme (at man føyer seg) for tegn på svak personlighet. 

Det lå feighet allerede i det Æsop forsøkte å lære oss: "tryggest er strået som bøyer seg med vinden". 

Men hva med den som ikke klarer ha egne meninger? 
Hva med den som vokser opp i en verden der alle våre beslutninger både kan påvises og motbevises? 
Hva med den som tar lærdom av sin egen situasjon og skjønner at det alltid finnes en annen side ved en sak den har bestemt seg i? 
Hva med de mennesker som bare velger en mening på måfå for å late som om de står for noe, fordi de ikke vil bli sett på som ubesluttsomme? 
Hva med de som stemmer i blinde, ikke av uvitenhet, men av visshet om at de ikke kan si hva som gjør det nye styresettet godt, enten det blir sånn eller slik? 
Hva med de som ikke eier integritet? 
Hva med meg? 

Du som ikke tror at våre molekyler er innprentet med spilleregler om godhet og ondskap, du som ikke innbiller deg at universet holder moralske lover som gjelder absolutt og til enhver tid: frykt ikke! Én annen har erfart det samme! 

Fra nå av skal jeg innlede bloggserien om mitt Arkhipelago Empeira: tjuefire erfaringer fra et liv utenom idealismen. 

Til neste gang, er det deres oppgave å svare på spørsmålet: 

Tror du på Gud? 

Evt.: 

Tror du på vel ikke akkurat Gud men du vet at det kanskje ja det må jo være noe mer eller no fordi vi lever jo her og det er jo liksom litt rart å tenke på hvis det ikke skulle være noe?

schoolofathens

Dagens outfit!

Jeg kan jo'kke bare sitte inne og blogge heller... Ble fornøyd med denne kombinasjonen av tee til 50 spenn fra H&M (den Marimekko-ripoff-greia), og den skinnhellige jakka Thea prakket på meg. Nå skal jeg ut og male byen grønn-, blå- og hvitstripet.

Ikke legg merke til vanngeværet i bakgrunnen.
bilde 5

Blogspot - annerledesfolket

Verden har i dag blitt så liten at menneskelige kulturer som tidligere ikke har hatt noe med hverandre å gjøre, nå ofte finner hverandre på den samme restauranten, den samme skolen, eller samme arbeidsplass. Når disse kulturene prioriterer såpass forskjellige verdier at de misforstår hverandre, får vi det vi kaller et kulturkrasj.

Der den økende transporthastigheten har skaffet oss rask tilgang på fjerne verdenshjørner, har økende båndbredde skaffet oss tilgang på stadig flere nettsider, og en gang i mellom hender det at vi fra blogg.no er så uheldige å måtte omgås med bloggere fra blogspot.com. Det er her jeg gjerne vil snakke litt om raselære.

Det finnes tre typer bloggere:
- de skapende bloggerne, dette er folk som startet med blogg på blogg.no, og som har foreldre som i sin tid blogget på blogg.no
- de opprettholdende bloggerne, dette er gjerne folk som har konvertert til blogg.no fra myspace eller wordpress
- de destruktive bloggerne, dette er alle som blogger gjennom blogspot.com eller andre mindreverdige bloggsamfunn, men aller verst er altså blogspotterne.

Blogspotterne er en rase av svindlere og konspiratører som har svært høye tanker om seg selv. Siden internettet ble skapt, har de ment at de selv var Guds utvalgte bloggere, og denne arrogante holdningen har gjort dem innesluttede og onde. Blogspottere har siden tidenes morgen forsøkt å utrydde resten av bloggfolket, og sto bak det store virusangrepet på blogg.no-serveren i 2005.

For lenge har disse onde bloggerne voldtatt våre kvinner, drept våre gårder, og brent våre idealer! For lenge har vi latt dem kreve passord eller OpenID for å la oss kommentere! Nå er det på tide at den rene bloggrasen fra blogg.no krever sin rettmessige plass som verdensherskere!

Vi må ikke vise nåde i vår behandling av blogspot! Allerede nå er vi på vei til å konzentrieren blogspotterne i egne fangeleiren, for å beskytte unser eigenen folk mot blogspottrusselen. Wir kann ikke la disse schweine få ta unser land und våre mädchen! Das blir euren untergang, wenn ihr nicht wollen kjempe MEIN KAMPF!

ngbbs44b17621d154d

Dagens spørsmål:

Ble du overbevist?

Tror du at du ville stått imot Nazismen hvis du var tysk borger i mellomkrigstiden?

Irriterer du deg over kommentarsystemet på blogspot-blogger?

hits