september 2008

Sannheten om blogging!

Bloggeren ia er kanskje utbrent, men gir fortsatt lys fra seg her og der. En av hennes siste kommentarer har inspirert meg til å ta et par skritt utenfor boksen for å gjøre alle dere bloggere der ute oppmerksomme på hva det egentlig er vi driver med når vi hverdagsbloggere dag ut og dag inn publiserer nye skriverier til liten eller ingen fortjeneste.

I dag skal jeg av den grunn foreta litt metablogging. For de av dere som ikke vet hva metablogging er for noe, skal jeg gi et lite etymologisk foredrag før jeg begynner. 

Egentlig er meta en gresk konjunksjon som kan bety 'etter', 'forbi', 'med' eller 'korresponderende med'. Av dette avstedkommer for eksempel 'metafysikk' som betyr 'forbi fysikken'. Alt det fysikken ikke kan gi svar på må vi lete i metafysikken for å finne. Ikke misforstå, metafysikken er ikke lik for alle slik som tyngdekraften i fysikken er. De fleste filosofer opererer med forskjellige metafysiske teorier.  

Metafysikk kan beskrive: 
- hva som skjer med menneskenes sjel når legemet dør 
- hvor tanker og ideer kommer fra - dimensjoner og andre matriser som man antar innkapsler den materielle verden 
- om den allmektige Gud kan lage en burrito som er så varm at han selv ikke er i stand til å spise den 

Et annet ofte brukt meta-ord er metakommunikasjon. Men det går ikke an å si at metakommunikasjon er det vi må ty til når kommunikasjonen ikke er nok. Skal du begi deg ut på å forstå dette begrepet, bør du snarest mulig snappe opp at vi i dag har tilført ordet meta en helt ny mening. Den moderne prefiksen meta- bruker vi når vi beskriver et medium gjennom nettopp det samme mediet. 
- En setning som beskriver setninger er en meta-setning 
- En samtale der to mennesker snakker om ?samtaler? er en meta-samtale 

En utvidet forståelse av meta dreier seg om at meta settes foran noe som beskriver seg selv. Hvis vi leter blant dataene (informasjonen) som ligger på en vanlig PC, finner vi kanskje en rekke data som kan fortelle oss om hvilket firma som produserte PCen, når den ble solgt, og hvor mye lagringskapasitet den har. Dette er PCens metadata. Med denne fortolkningen av meta kan man lage festlige metasetninger som slår an i selskapssammenheng: 
- det er ikke noe komma etter denne setningen 
- her står skrevet fem ord 
- den siste bokstaven på denne linjen er z 
- denne setningen er en metasetning 
- puppene til Pamela Anderson er så ettertraktede at jeg bare måtte bruke det siste punktet i listen på å fortelle deg det 

Nå som vi alle er enige om det, er det klart for at jeg på vitenskapelig vis skal analysere fenomenet blogg via bloggen min - metablogging. 

Hva er blogging? 


Det første vi må stadfeste er hva blogging egentlig er. Som enhver avisartikkel om "det nye fenomenet blogging" vil fortelle deg, er 'blogg' en fornorskning av den engelske forkortelsen av ordet 'web-log'. Jeg kan utdype at ordet logg kommer opprinnelig fra den nautiske verden der man målte farten til skipet ved å slippe et vektet skav av en trestamme (engelsk: 'log') ut i vannet bak båten og måle hvor lang tid det tok før skipet hadde seilt til tauet mellom loggen og båten var strukket helt ut. Man delte lengden på tauet med tiden det tok å seile denne strekningen, og regnet slik ut båtens fart. Denne farten ble skrevet ned i en loggbok. 

En flyhistorisk teori spekulerer i om brødrene Wright eksperimenterte med liknende metoder for fly (med fallskjermer i stedet for trebiter) men at dette ble droppet da de fanget flere måker enn strengt tatt ønskelig. 

Bruken av loggbok vedvarte også etter at man sluttet å måle farten med logg og snøre, fordi det hadde blitt en vane å skrive ned andre ting også, slik som hvordan det var å støte på en fæl storm, hvem som har vasket dekket så det ikke blir urettferdig, og søtladne kjærlighetsdikt om kvinnene de måtte forlate i havn. 

I dag kaller vi en liste vi jevnlig fører (og sparer på alle innleggene i) for en logg, og en liste vi jevnlig fører på nett, kaller vi en blogg. En stor forskjell mellom de to er at der en logg er skrevet for senere å bli konsultert av faglige interessenter og loggføreren selv, er blogger i hovedsak skrevet for å eksponere bloggerens egen livsstil, tankegang eller evner for et nettbasert publikum. 

Hvordan oppstår blogging? 


Jeg går ut ifra at de fleste av oss har en anelse om hvordan man går fram for å registrere en blogg og legge ut et innlegg, eller har fantasi nok til å gjette seg til cirka hvordan dette foregår. Jeg vil derimot se litt på hva som i første omgang kan utløse blogging, og da må jeg trekke noen generelle streker fra prikk til prikk så vi har et fargeleggbart bilde av bloggeren. 

En blogg starter når et menneske har blitt introdusert til konseptet, har funnet det tiltalende, og har bestemt seg for å prøve selv. Sindre fortalte meg om sin hengivenhet til blogging; slik ble jeg også en blogger. 

Det er ikke alle mennesker som er naturlige bloggere. For det første er alle bloggere enten ekshibisjonister, idealister eller begge deler. Ekshibisjonistiske bloggere setter en del av seg selv på utstilling, enten om det er ens tanker, ens vitser, ens tegneserie, ens pupper, ens treningsprogram, ens smak med henhold til mote eller kanskje ens sexopplevelser. Idealistiske bloggere er mennesker som ønsker å blogge for å spre sin egen tankegang over til andre. De kan forkynne for eksempel sine motforestillinger mot homofili, røyking eller adopsjon eller de kan forsøke å omvende folk til en annen politisk retning. 

Motivasjonen bak bloggingen er ikke alltid den samme: 

- Noen er simpelthen så sjenerte at de ikke klarer å bryte gjennom i vanlige samtaler. Typiske slike bloggere er mennesker du aldri snakker med, men som du plutselig oppdager at lever et aktivt dobbeltliv på blogg. 

- Noen ønsker ikke å snakke om seg selv når de er sammen med andre mennesker, fordi de er redde for å blotte for mange av sine sårbare områder for mennesker de er nødt til å ha kontakt med senere. Slike bloggere oppgir ikke navn og bilder av seg selv, og skriver ofte nostalgiske innlegg om filmer, produkter eller objekter de har hatt et forhold til. På denne måten samler de likesinnede lesere som de kan føle seg trygge på.

 - Noen har kanskje mindreverdighetskomplekser og søker bekreftelse gjennom å skrive innlegg som det vil være høflig å gi oppmuntrende kommentarer på. Slike bloggere får til stadighet kommentarer som "stakkars deg!", "ikke bry deg om det, han er bare en dust!", "herregud, du har jo en flott kropp; du må ikke finne på å slanke deg!" eller "å, du var skikkelig flink til å tegne!". Hvis du kritiserer en slik blogger, finner du antakelig et nytt innlegg neste dag, der personen på mer eller mindre finurlig vis ber sine kommentører om støtte. 

- Noen bloggere besitter en større eller mindre grad av megalomani, og er overbevist om at de kan hjelpe andre til å nå et høyere nivå av innsikt. Disse bloggerne antar noen ganger et slags mors- eller farsforhold til sine lesere, og skriver gjerne innlegg om hva folk burde gjøre. Typiske temaer er for eksempel å fortelle om ganger de støter på dårlig eller fraværende grammatikk i hverdagen, kritikk av andre bloggeres skrivestil eller designevner, eller generell irritasjon over 'laverestående' menneskers tydelige gjentatte feil. Mellom linjene hos disse bloggerne leser vi ofte: "du gjør vel ikke dette du, vel?". Det hender jeg ikke faller utenfor denne kategorien. 

- Noen bloggere søker å sammenlikne seg selv med andre i en kategori med eksisterende spilleregler. Disse bloggerne er i høy grad opptatt av å kjenne kjernen i sin egen personlighet, og fester seg derfor til ett konsept. De er gjerne motebloggere som ved å lete opp stilbærende plagg definerer sin egen karakter gjennom sitt utvalg av moteklær eller fitnessbloggere som måler sin egen fremgang og treningsmetode opp mot andres. 

- Noen bruker bloggen som en forlengelse av sin egen personlighet, og søker dermed å teste sin kompabilitet med forskjellige miljøer. Slike blogger skriver gjerne slik som de snakker, eventuelt slik som de skriver sms. De har en tydelig definert stil (jentejente / alternativ / rocka / hip-hop / corny etc). For å tydeliggjøre stilen sin opererer de innenfor sjangre som passer stilen deres (sminke og søte ting / nisjemusikk og bilder av rare, ofte smågroteske ting / konserter / nyheter om Jay-Z og haugevis av YouTube-videoer / absurde spørsmål og haugevis med digresjoner). 

- Noen bloggere er utspekulerte skrythalser hvis hele poeng med et innlegg kan være å fortelle folk hvor steingode de er i senga, at de hele tiden får høre at de er pene, at de har bemerkelsesverdig lange peniser, at de kjenner de rette folka, eller at de har råd til mer enn de fleste av oss har. Du lærer deg å skjelne slike bloggere hvis du vier en uke til hermeneutiske studier. Ofte avvæpner de all kritikk ved selv å kommentere at de skryter. 

Hvilke typer blogginnlegg har vi? 


Nå som jeg har gått gjennom de vanligste motivene folk har for å gidde å blogge, vil jeg gå nærmere inn på hvordan disse kommer til uttrykk. Tross mangfoldet av personer som skriver dem, er det er ikke så veldig mange forskjellige litterære undersjangre på blogg. Her er de fleste listet opp sammen med et par bloggere som er dyktige på hver av de forskjellige stilartene. 

1. Opplevelsesblogging - opplevelsesblogging er i all sin enkelhet mer eller mindre artistiske skildringer av hva som nylig har foregått i en bloggers liv. Selv synes jeg vebjqrn.blogg.no, tikk.blogg.no og draumeskip.blogspot.com skriver de mest interessante opplevelsesbloggene. Idawulff.com, toroborgen.com og kenny89.blogg.no er blant de mer populære fordi de vet å skrive slik at folk flest misunner dem ? ikke fordi de lever så materielt luksuriøst, men fordi de lever stilriktig. 

2. Interaktivitetsblogging - disse blogginnleggene tar sikte på å la leseren få illusjonen av å kunne få ta del i avgjørelser som er viktige i et menneskes liv. Drea.blogg.no er en av de som har hatt mest suksess på dette feltet; innlegget der hun etter å ha presisert hvor gravid hun fortsatt var spurte folk hvilke navn de synes er fine og stygge har når jeg skriver dette høstet ikke mindre enn 222 kommentarer. 

3. Sensasjonsblogging - dette er en variant av opplevelsesbloggingen som tar sikte på å trekke publisitet ut av en dramatisk situasjon som hender bloggeren. Det finnes noen som har en større hang til å holde fast ved sine sensasjoner enn andre, men sensasjonsblogging dreier seg oftest om å oppleve noe sensasjonelt. Et ofte brukt triks er derimot å lage sensasjonsoverskrifter til en hendelse som ikke er sensasjonell i det hele tatt: 
"MIN BESTE VENN ER DØD! - i dag fant jeg liket av den lille edderkoppen som alltid har bodd un..."  
"JEG HAR BLITT IMPOTENT! - eller, det føltes hvertfall sånn da en ball i gymmen traff ku..."

4. Konseptblogging - selv er jeg veldig glad i disse. Et konseptblogginnlegg bygger på en åpenbar misforståelse, og utagerer konsekvensene av denne misforståelsen til det ytterste, slik at resultatet blir totalt overveldende logisk svikt. Feil.blogg.no og jeg selv er nok blant de flittigste konseptbloggerne. 

5. Opplysningsblogging - det ville være ganske meta å skrive noe særlig her. 

6. Innlemmelsesblogging - når en skriver om noe en (for øyeblikket) er glad i for at andre folk også skal oppdage de samme kvaliteter hos en video, hjemmeside, sang, artist, film eller noe annet. Noe spesielt er det at nesten ingen er interessert i å lese denne typen innlegg, men vi er alle skyldige i å publisere stadig nye. Dette er fordi det er lettvint, og fordi vi etter selv å ha fått en innsikt søker etter en rask måte å få utløp for inspirasjonen på. (Nesten) alle gjør dette. 

7. Essays - jeg har noen få av disse på samvittigheten, men dersom temaet ikke er sex, blir de sjelden lest av flere enn sju personer. Og forstått av fire. Har enda ikke sett noen andre bloggere som mer enn pirker borti essay-sjangeren, kanskje med unntak av africanqueen.blogg.no, tankespot.blogspot.com, filosofaen.blogg.no og et og annet fra lebouffon.blogg.no. Mitt inntrykk er at essays på blogg lett blir gnålete og uoriginalt hvis de ikke er skrevet av en absolutt glitrende essayist.

Det var de sju hovedsjangrene av blogg. Jeg regner alle andre sjangre som nødvendige virkninger av en av de tidligere nevnte motivasjonene. 

Dagens spørsmål er: 

1. Hva motiverer deg oftest til å skrive blogg? 

2. Hvilke undersjangre skriver du vanligvis i?

The Jedi Gym,

Fordi draumeskip utnyttet spørsmålsrunden til å kritiserer min for tiden noe avslappede holdning til den ikke navngitte boka som jeg uten respekt for moderasjoner vil si det er min livsoppgave å skrive, skal jeg vie denne kvelden til å pludre med å skildre de på ingen måte saktmodige hendelsene som forpurrer den fortapte gutten Michaels systematiske livssyn. Dette forhindrer igjen mine planer om å skrive om både ditt og datt, så for å sikre at deres dag også i morgen blir meningsfylt, skal jeg presentere dere for verket til en svært grundig komiker, som opererer innenfor en sjanger jeg er altfor glad i.

Mine damer og herrer: mockumentaren om et noe spesielt treningssenter:


Jeg sverger ved at dette er en av YouTubes beste vidoer.

Til neste gang hadde det vært fint om alle som har vært på kloden lenge nok...
...GIR ET KORT REFERAT FRA DERES LIVS VERSTE SEXOPPLEVELSE
(Jeg skal matche hva som enn blir presentert i kommentarboksen, det er et løfte).

Kryssforhøret!

Tusen tusen takk for en mengde spørsmål. Jeg skal ikke klage, jeg bad om det. Men sannelig jeg sier dere: å stå opp til ballettime klokken åtte i morgen, kommer ikke til å bli morsomt på noen måte. 

Min vanlige erfaring med disse spørsmålsrundene, er at de faktisk blir lest (i motsetning til resten av innleggene mine som folk vanligvis bare skummer gjennom og forstår halvveis konseptene i) - derfor er velformulerte og tydelige setninger kanskje enda viktigere nå enn noen gang tidligere. Dette avsnittet bygget nettopp opp til unnskyldningen for at det tok så lang tid. Den kommer nå. Veldig snart. Unnskyld for at det tok så lang tid. 

Det er bare å begynne. 

ÅSNE: 

1. Hvorfor er du så kjekk? 
- Et av mine livsmotto er "du blir hva du spiser". Derfor går jeg på en streng diett av herremodeller og filmskuespillere, noe som sikrer meg maskulin og sensuell framtoning i enhver situasjon. 

2. Hva slags hårprodukter bruker du? 
- Hårvoks/gelé er det aller mest essensielle kosmetiske produktet for enhver kille, og mine to favoritter heter L'Anza Urban Molding Paste (kommer i praktisk tube som sett i "Makeup-tips for menn!") som er ufornuftig dyr selv her i Storbritannia, og d:fis d:struct pliable molding creme, som gir en litt med saltvanns-look. Sjampoen min er System Professional Hydro Shampoo, som gir litt volum til et ellers ganske flatt hår. Resten av ingrediensene er sunt kosthold og mye trening. Noe som hjelper på det meste. 

3. Er det sant at du bruker s-m-i-n-k-e? 
- I de mørkeste kroker av blogg.no bærer selv livløse hyperlenker og forkastede headere med seg en hemmelighetsfull hvisken om at den majestetiske og maskuline bloggeren Jack Diamond har solgt sin mandige sjel mot et evigungt ansikt holdt oppe av en ytre staffasje av concealer og selvbruningskrem. Dette, mine damer og herrer, må jeg dessverre avkrefte. Jeg bruker sminke på scenen (det gjør alle), og det hender jeg skjuler en kvise eller to med concealer hvis det er noe viktig som skal skje. 

4. Synes du at jeg er tragisk? 
- Med tanke på at tragiske personer er personer som har gjennomgått så mange lidelser, at en tilskuende anser det som en emosjonelt belastende å i det hele tatt betrakte denne, så... nei. Jeg synes heller ikke du er patetisk - pust lettet ut, Åsne! 

Marte Madèleine: 

1. Hvorfor er du så kjekk? 
- Det er egentlig tvillingbroren min som stiller opp på alle bilder og i offentlig sammenheng, han er den kjekke av oss. Jeg ser ut som Jabba the Hutt her jeg sitter og gjør intet annet enn å skrive. 

2. Hvorfor er du så morsom? 
- Det er nok for å kompensere for at jeg ikke kan skrive en fullt ut intellektuell blogg uten å miste 98 % av leserne mine. Ingen som gidder å lese melodramatiske innlegg om hvordan det hermeneutiske begrep kan adapteres innefor alle inntrykksfaksjoner, så dermed velger jeg heller å lure inn en og annen intellektuell smakebit for den observante leser, og lar humoren snike litt filosofi inn til resten av dere. 

3. Lyset av eller på? 
- Det kommer virkelig an på hvem det er jeg har sex med, og i så tilfelle hvilken kontekst vi har sex. Jeg liker å kunne se partneren min, men synes det er mer intimt med dempet belysning fra et vindu eller liknende. Sex til levende lys er kanskje aller høyest foretrukket. Og sex ute i skumringen. 

Frk Himmelblå: 

Hvor mange damer har sjarmert deg i seng (ikke motsatt)? 
- Fire, tallet er fire. Er jo et par ganger jeg ikke kan erindre hvem det var som begynte, men jeg tror ikke det er mange. Er redd jeg leier å backe ut når jeg merker jeg er byttet, selv om en dominant partner nok er det jeg helst ønsker. 

Trine: 

1. Topp fem bloggere (jeg legger til fem her - ingen i rekkefølge)? 
- Hundrings.blogg.no fordi han er en av mine bestevenner og til fulleste grad mestrer bloggmediet  
- LeBouffon.blogg.no fordi han er en av mine bestevenner og triller herlig mellom latterlige digresjoner og knallhard innsikt i sine sjeldne innlegg 
- Tankespot.blogspot.com fordi jeg siden jeg var elleve år har sett opp til den vidunderlig kunnskapsrike og uforutsigbare humoristen som reduserer meg til en wannabe selv den dag i dag
- Tikk.blogg.no fordi han skinner som den koseligste sorte stjerne i sin skrivekunst 
- Feil.blogg.no fordi hun er sprøyte gal og samtidig det mest sinnsfriske mennesket på blogg.no 
- Afterlaugh.blogg.no fordi hun klarer å lage det eneste jeg aldri har mestret overhodet: uskyldig humor
- Napalm.blogg.no fordi han i sin skrivestil har direkte kontakt med den mest absurde idéverden
- Draumeskip.blogspot.com for hennes vidunderlige evne til å spasere rett over all appell til de uvitende masser og heller skrive direkte fra sin sjel
- African Queen fordi hun på samme måte som dama til Sinbad sjøfareren har en falk. Hvor kult er ikke det?
- Eloquentia.blogg.no fordi jeg er en narsissist. Jeg elsker naturligvis meg selv, og jeg har en blogg jeg selv ville lest daglig. 

2. Hva er best til frokost? 
- Jeg lager en slem eggerøre med piri piri, gressløk, masala, cayennepepper, vårløk, salt og basilikum som til westfalerskinke, grove nystekte baguetter og melkeglass ikke kan måle seg med noen annen.

3. Hvem er den kuleste kjendisen du vet om? 
- Knut Nærum er en mann hvis image ikke hadde tatt skade etter femten års tortur i Guantanamo. Mystikken som omgir hans tilbakelente og Yoda-linknende ytre besnærer enhver som har IQ nok til å skjelne bananer fra full rektalcolonoskopi. Det er rent utrolig hvordan selv de fornektende masser allikevel omfavner en av historiens mest årvåkne mennesker. 

4. Var du med i The LIPA Dream? 
- Nei. Da hadde jeg jo sluppet å betale 74.000 kroner for å gå på denne skolen, jo da, men vi som er her gjorde altså en vanlig audition. Har ikke sett noe til han/hun som vant (ikke at jeg vet hvem det er), fordi personen muligens ikke snakker så mye om det. 

5. Blablabla? 
--- 

6. Hva er det kuleste du vet? 
- Som i "hva omhandler den kuleste kunnskapen du besitter?" eller "hva er det kuleste du har kjennskap til?"? Akkurat nå synes jeg stepping er fryktelig kult, da jeg har lært mine første trinn nylig. 

Linnjs: 

1. Hvordan er det å gå på dramaskole? 
- Svært dramatisk, som det eneste åpenbare svaret på dette spørsmålet er. Det er tidkrevende, ustrukturert, og utforsker en helt ukjent del av det pedagogiske spekteret for meg. De daglige utfordringer er mange, noe som passer perfekt for en som elsker å leve på en knivegg slik som jeg. Det skal også nevnes at jeg aldri dupper i timen. Det har man ikke råd til på LIPA. Fra tid til annen løser jeg et mattestykke eller en fysikkoppgave for å få tankene på plass igjen. Det er veldig deilig, skal jeg si deg. 

2. Er du husredd (med tanke på at du bor alene)? 
- Nei. Jeg er til tider mørkredd, en egenskap jeg elsker, men det å bo alene inntil i dag har ikke voldt meg noen problemer. 

Rock-smile: 

Alternativ I 
1. Hva er det spørsmålet du helst ikke vil få? 
- Hvorfor har du ikke gått og lagt deg enda når du har ballettime klokken 0900 i morgen tidlig? 

2. Hva er svaret på nevnte spørsmål?
- Fordi jeg ønsker å gjøre meg ferdig med dette innlegget slik at dere kan lese det mens jeg lærer førsteposisjon og pas de deux. 

Alternativ II 
1. Hva er det spørsmålet du helst ikke vil få? 
- Er din språklig barokke og syntaksmessig utagerende skrivestil med de melodramatiske undertonene vi så ofte ser i dine humoristiske selvransakelser et resultat av at du opplever livet som et meningsløst foretak og at du ikke er i stand til å finne en estetisk tilfredsstillende kvinnelig motpart som i beste hensikt kan stille deg mot veggen overfor de iblant åpenbare brister i ditt intellektuelle image? 

2. Hva er svaret på nevnte spørsmål?
- Ja. 

Griffus: 

1. Hva er det spørsmålet du helst ønsker å få? 
- Heisann, Mischa Barton her; vil du bli med en tur på café (og i tillegg til å kunne beundre meg også forårsake at pressen begynner å vise interesse for dine foreteelser) + at du blir allmektig? 

2. Hva er svaret på nevnte spørsmål? 
- Ja. 

iros: 

Hvor gammel er din eldste boxer? 
- Haha, fin en. Den eldste boxeren jeg eier er tre år gammel. 

Anonym: 

Hvilken blogger ville du helst ha datet? 
- Det er vanskelig å velge bare én fra blogg.no, men kanskje jeg heller skulle gjort meg kjent via en usaklig famøs en? 

Dorthea: 

Pest eller kolera? 
- Ettersom dødelighetsprosenten ved korrekt behandling av kolera er langt lavere enn den hos pest, tror jeg tross de deliriøse symptomene pest kan lokke med at jeg ville valgt kolera. 

hybelkanina: 

Hva er det rareste du har varmet i en mikrobølgeovn? 
- Jeg er skyldig i å ha laget mikrobølgeplasma, ved å sette et brennende telys under en glassvase som ved tre punkter holdes over bunnen av ovnen. Du trenger en mikrobølgeovn med vindu og ca. 1000 W styrke. Du trenger også et brannslukningsapparat i tilfellet. Til slutt anbefaler jeg å ikke ta på den glohete glassvasen etter du er ferdig, og ei heller å forsøke å kjøle den ned under kaldt springvann. Da eksploderer den. Takk for tipset Max!

Feil: 

Hvis jeg sender deg noe i posten, rekker det frem før neste år? 
- Ja. Detaljer kommer senere i et nytt innlegg. 

Christina: 

Hvor mange seriøse forhold har du vært i? 
- Jeg antar du mener kjærlighetsforhold. Graden av seriøsitet kan diskuteres, men jeg vil si tre. 

Leon the white tiger: 

1. Hvor lenge har du holdt på med å blogge? 
- Siden 09. Mars 2008. 

2. Hvilke to av tre ellers jevngode krigere ville komme først hjem igjen for å kunne motta sin konges vakre datters hånd i ekteskap etter å ha blitt plassert dypt inne i en usannsynlig tykk og upraktisk lite velmenende skog når de tre var eksperter på hvert sitt av de tre følgende områder: smidighet, styrke og intelligens? 
- Jeg ville tro den intelligente fyren kanskje heller innså at den vakre fruen ikke var verdt alt strevet, og heller slo seg til ro med det beste han kunne finne utenfor skogen etter der å ha skapt fred og harmoni blant mennesker som har Guds velbehag. Vi lover deg (uspesifiserte løfter). Hallelujah. 

Aurora: 

Vil du noensinne skrive ferdig boken om Michael? 
- Nei, fordi den, som alle sanne historier, aldri vil ha en egentlig slutt. Men jeg skal gjøre mitt beste for å få en del av livet hans mellom to purvijérbare permer. 

Vutarie: 

Kom du deg noensinne helskinnet gjennom kommentaren til Leon the white tiger uten å drukne i dialekt/stikke deg selv i øyet med noe skarpt? 
- Ja, men det var på håret at jeg ikke rev av meg fingerneglene. LeBouffon skjønner hva jeg mener når jeg sier at det var et spørsmål Sabina kunne fortalt at faren hennes hadde stilt. Men det ville naturligvis virket mer logisk og sammenhengende om vi hadde hørt ham si det med den stemmen. 
(Beklager internhumoren). 

hufsejakt: 

1. Vil du gjøre mine mattelekser også? 
- Så klart, send dem over! 

2. Kan du oversette det siste du sa til noe uverdige jordboere som jeg kan forstå (Norsk er et foretrukket språk)? 
- Mener du binærkoden? Kanskje. En gang i fremtiden. 

Hedvig: 

Ville du helst vært en ost eller et fjell? 
- For et unødvendig spørsmål. Begge er det vi i Storbritannia kaller inanimate objects, og er dermed like attråverdige som sjelsboliger. Jeg antar allikevel fjell gir meg verdigheten av et navn jeg ikke behøver å dele med andre av min art. 

Lise Nikita: 

Hvem er drømmedama? 
- Dagens vanskeligste spørsmål. Jeg tror jeg har viet livet mitt til å finne ut nettopp det. For øyeblikket tror jeg det er en uspesifisert vakker og intellektuelt dominerende kvinne. 

Christina: 

Snuser og/eller røyker du? 
- En liten titt innom kategorien Arkhipelago Empeira ville fortalt deg at jeg avskyr alt som binder mitt vesen til mønstre, og da selvfølgelig røyk og snus som i tillegg til å bryte ned mange av menneskets attributter også er ekle og koster penger. Dere som røyker og snuser, er, i det øyeblikket dere gjør det, ikke verdt tre kroners omtanke. Skuespillere kan være unntatt for røking på film/scene hvis de søker på forhånd. Jeg har aldri røkt og ei heller noen gang brukt snus. 

silje: 

Har ikke noe å spørre om, men du var nice på håret. 
- Takk. 

Caroline Constanze: 

1. Hva synes du om hattifnatter, Jack Diamond? 
- Hattifnattene og jeg har en leve og la leve-holdning til hverandre. Jeg stjeler ikke barometrene deres, de jager ikke meg opp i praktisk plasserte flaggstenger.

2. Hva er den absolutt pinligste sex-situasjonen di har vært i?
- Det har jeg tenkt til å vie et helt innlegg til om ikke lenge, stay tuned!


Tonje: 

Ville du helst spist en boks med kattemat, eller drukket et glass med pølsevann? 
- Da jeg alltid har følt meg mer som kattedyr enn som hund, kan jeg nok si at knekter foretrekker Whiskas. 

The Teller: 

Kommer du snart med flere striper tegneserie, eller? 
- Mitt inntrykk var at ingen likte dem noe særlig, jeg måtte nesten dra komplimenter ut av folk. Men kanskje de kommer tilbake, hvem vet? 

Merci beaucoup 

1. Har du drømt noe så ekkelt at du var flau over å drømme det? 
- Ja. 

2. Hva handlet i så fall denne drømmen om? 
- Det kan jeg ikke avsløre på bloggen. Jeg har et litt mer forvridd sinn enn mange tør å forestille seg. Men jeg kan gladelig fortelle om den gangen jeg som femåring drømte at jeg kledde meg ut som en dilophosaurus i barnehagekarnevalet, og med dette ikke så rent lite naturtro robotkostymet spredte panikk og redsel da jeg lot robothodet til dinosauren fortære flere av de andre barnehagebarna. Jeg er ikke ond, men jeg kan forestille meg veldig onde ting. 

3. Ville du helst drukket en liter ørevoks eller en liter magesyre? 
- Den literen med magesyre ville nok ha tatt livet av meg. Ørevoks ville på nippet vært å foretrekke. 

4. Hvor egoistisk er ditt bevisste sinn? 
- Ett hundre prosent, slik som alle andre mennesker. Hvis noen kan gi meg et eksempel på en bevisst handling et menneske er i stand til å gjøre uten at en tilfredsstiller ens eget ønske om å gjøre nettopp den handlingen, og dermed, i siste instans, har tenkt på seg selv, så skal jeg spise begge ørene mine. Men jeg er også både empatisk og sympatisk, hvis det teller. 

draum: 

Hva ville du gjort om du kunne vært det motsatte kjønn i 24 timer? 
- Lett. Jeg ville tjent masse penger på PRen jeg kunne klart å oppdrive rundt det magiske forvandlingsøyeblikket, og gitt håp til milliarder av mennesker om at det er mer enn bare forklarlige hendelser som styrer verden. 

ia 

1. Kan du ikke skrive flere "Diamonds Selected Deviations"-innlegg i stil med "Finnes det en mening med livet, og kan vi observere den hvis vi bygger et elektronmikroskop som er stort nok?"? 
- Jo, men mitt inntrykk er at de færreste gidder å lese dem. Skal se hva jeg kan gjøre. Noe av poenget er allikevel at mine utvalgte avvik snarere er kostbare sjeldenheter enn normative innlegg. Dette innlegget, tross dets noe banale natur, havner i Deviations-kategorien. 

2. Hva er forskjellen mellom intellektuell og intelligent? 
- En intelligent person ville sett på bruken av ordene i kontekst og forstått hva de betød slik at hin ikke behøvde å spørre. Hin er med andre ord naturlig smart. En intellektuell ville brydd seg om ikke å avsløre sin egen uvitenhet og straks slått opp begge ordene; den intellektuelle er en som anser seg selv for å være interessert i smarthet generelt, og ønsker å bruke intelligensen sin til å utforske områder innenfor kunst, litteratur, filosofi eller liknende for å oppnå sinnsmessig transcendens. En kan være intellektuell og samtidig stokk dum, selv om dette er uvanlig. Det finnes selvfølgelig fortolkninger av ordet, men det er i denne forståelsen jeg bruker ordet i mine innlegg.

God damn and good night!

Hell no, Kitty!

Jeg venter fortsatt en dag for å spare opp riktig mange spørsmål. Inntil i morgen: kjør på med spørsmål om hva ditt hjerte måtte ønske å vite om Jackie.

Mens vi venter skal jeg fortelle om mine opplevelser med en viss hvit katt som har funnet hjerteveien til premoderlige jentesinn og kule avantgardister med fire lag undertrykt yin og Peter Pan-komplekser. Jeg skal fortelle om min fortid med Hello Kitty.

hellokittypainting

Det begynte da jeg fikk mitt første Hello Kitty-viskelær i en alder av seksten. Jeg skulle bare låne et hvilket som helst viskelær fra sidemannen min, da jeg plutselig satt med en helfigur av den søte kattungen i hånden. Den dagen dro jeg ikke rett hjem etter skolen, jeg tok bussen til byen og brukte opp alle ukepengene på Hello Kitty-effekter fra Norli. De var jo sååå søte! Jeg følte meg tilfredsstilt, men det skulle ikke vare lenge.

De første par ukene gikk det bra. Jeg kjøpte meg en hel del Hello Kitty-utstyr, men brukte aldri mer penger enn det jeg hadde. Men etter en tid merket jeg at de vanlige dosene ikke var nok for å stille min tørst etter Hello Kitty, og jeg begynte å låne penger og lyve om at jeg trengte dem til andre ting. Jeg fant på en masse unnskyldninger: at jeg skyldte penger til utlendinger, at jeg trengte det til hasj, eller at jeg måtte betale til skolemelkordningen. Herfra gikk det bare nedover.

hellokittyassaultriflethumbnail
Min første AR-15 Hello Kitty Assault Rifle

Pengene strakk ikke til for å kunne holde meg oppdatert på alt som det kunne trykkes Hello Kitty på, så jeg begynte å trekke på gata. Jeg forsøkte å gjøre karriére som gatemusikant da jeg traff på Pablo. Pablo sa at jeg kunne jobbe for ham, og han ville gi meg så mye Hello Kitty som jeg orket. Alt jeg behøvde å gjøre, var å smugle noen Hello Kitty-ting over svenskegrensa. Overlykkelig over å ha funnet løsningen, sa jeg at jeg gjerne kunne bli med på dette.

Pablo sa at Hello Kitty-hundene som tollvesenet bruker er trent til å snuse opp kvalmende rosa jenteprodukter, så for å få dem over grensa måtte jeg svelge dem. Vel over i Svinesund skulle jeg finne leiligheten til Marco, der jeg skulle bli til Hello Kitty-produktene kom ut naturlig. Marco ville så gi oss pengene. Jeg skulle dra sammen med en jente som vi kan kalle "Anna".

hellokittyvibratorpinkthumbnail
Vi fant heldigvis en annen kroppsåpning for vibratoren.

Det var på nippet at Anna og jeg kom over brua, for tollerne stoppet meg og tok meg inn til avhør. De ville ta røntgen av magen min, men jeg nektet, og sa jeg var gravid. Det kunne skade fosteret, sa jeg. Pablo hadde sagt jeg skulle si det.

De slapp oss ganske motvillig inn i Sverige, og til slutt fant vi leiligheten til Marco. Han var der sammen med to andre menn. De var ekle, og snakket om oss på svensk. Jeg vet ikke hva de sa, men det var sikkert slibrige ting. Anna ville gjøre seg ferdig, og gikk inn på badet den kvelden, for å trykke ut glitterpenner, øredobber, blyantspissere og Gud vet hva annet de hadde fått henne til å svelge. Jeg gikk og la meg på et slitent teppe som vi hadde fått tildelt. Jeg husker jeg kunne høre skrikende stemmer fra ute på gaten, av og til avbrutt av en skuddløsning. Jeg følte meg elendig men måtte til slutt gi etter for søvnen. Jeg krøp sammen i et hjørne og lengtet etter Hello Kitty.

hkcoke
Hello Kitty-kokainen var blant de dyreste av Hello Kitty-produktene jeg var avhengig av.

Dagen etter våknet jeg ganske tidlig, og fant ut at Anna fortsatt ikke hadde lagt seg i rommet vi skulle sove i, så jeg reiste meg opp og tittet raskt igjennom leiligheten. Det var ingen der, og det så ut som om Marco og de andre hadde dratt av gårde i all hast. 

Jeg gikk inn på badet. I vasken lå en haug med Hello Kitty-effekter. En jernaktig eim nådde neseborene mine, og jeg så plutselig at gulvet var stenket med blod! Strimer av rødt strakte seg oppover badekarskanten og lugget i dusjforhenget som stillestående røde flammer. Jeg ble grepet av panikk; jeg ville skrike, men det kom ikke en lyd! Jeg styrtet ut i oppholdsrommet. Skjelvende grep jeg det jeg fant av penger ved skrivebordet, stablet jeg meg bort til døra og låste meg ut. Jeg løp ned den første trappeavsatsen, med ble tatt igjen av kvalmen på halvveien, så jeg nærmest veltet de siste metrene og spydde så snart jeg var kommet ut på asfalten. Oppkastet var nesten blankt, for jeg hadde ikke kunnet spise noe de siste dagene før jeg skulle dra. Kun noen striper av rødt blod og et par tre viskelær vitnet om hva som foregikk i fordøyelsessystemet mitt nå.

Med pengene klarte jeg å skaffe en Hello Kitty-leilighet i Stockholm. Jeg solgte kroppen min, og måtte kjøpe stadig nye Hello Kitty-ting for å kunne holde ut fornedrelsene som jeg ble utsatt for blant lukkede dører i en av Sveriges verste byer. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg var nær ved å dø flere ganger.

hellokittyhouse
Her var det jeg dag ut og dag inn lot sjelen råtne i Hello Kitty-stæsj

Imens hadde min storesøster i Norge drevet en omfattende kampanje for å finne meg. Politiet var blitt involvert, og de hadde fått tak i både Pablo og Marco. Marco kunne de sikte for drapet på Anna, men Pablo måtte de la gå inntil videre. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde sittet i leiligheten min, ruset på Hello Kitty-produkter, da noen plutselig banket på. Jeg kunne ikke si om det var natt eller dag, så fjern var jeg fra omverdenen. Jeg åpnet ikke.

Det banket hardere.

Til slutt braket døra opp, men jeg var for dopet til å kunne reagere. Det kunne ha vært min død; men det var min redning.

En mann som bodde i oppgangen min hadde sett søsteren min på nyhetene og åpenbart sett familielikheten. Han hadde varslet svensk politi, og før jeg visste ordet av det satt jeg på avrusning og avventet transport hjem til Norge.

Jeg hadde fryktet at familien aldri ville se meg igjen, men de var tvert imot overlykkelige for å ha
meg tilbake. Det tok meg seksten måneder ved Gaustad psykiatriske senter for rosavrusningsbehandlinger, før jeg igjen kunne omgås vanlige mennesker. 

Nå lever jeg et forholdsvis vanlig liv, jeg har en jobb jeg er fornøyd med, og har et hjelpeapparat som sjekker hvordan jeg har det én gang i uka. Men suget etter Hello Kitty er der fortsatt, og selv om jeg er flinkere til å stå imot det, vil det aldri forsvinne helt.

Jeg var heldig. Hver dag dør ti andre som ikke er det.

Med Diamond i sikte,

Da er den klar. En lenge etterlengtet videoblogg, som jeg brukte altfor kort tid på å spille inn og altfor lang tid til å redigere. I fremtiden kommer nok dette til å bedre seg betraktelig. Final Cut-tips mottas med takk.



For den late eller flashfattige leser kan vi summere opp videobloggen med at jeg ønsker å få så mange rare spørsmål som mulig fra dere, slik at jeg neste gang (eller evt. neste gang der igjen) kan vie noen kilobyte med råtekst til å stille deres hunger etter kunnskap om mitt blod og legeme.

Det er din tur til å spørre: hva lurer DU på om Jack Diamond?

WELCOME TO MASTER CLASS

Og velkommen til min ny-designede blogg!

Jeg driver og lager videoblogg nå, men bruker et helvetes lang tid på å skjønne meg på Final Cut Express, som er et snev proffere enn det gyselige iMovie. I mellomtiden, skal jeg fortelle dere om master class.

De fleste av dere som titter innom har opplevd videregående. Dere husker kanskje at det fra tid til annen kommer en c-kjendis eler annen trafikkskadd person til skolen for å snakke om bruken av setebelte i tunneler eller liknende. På Greveskogen var vi tilogmed så heldige at vi fikk besøk av selveste Lars Bremnes i en midttime. 

larsbremnes

Med lydutstyr fra wienerklassisismen, og en lydmann som var enda litt eldre, skulle Kari Bremnes' bror opptre på skolen som en gang var hans egen. Et litt romantisk skue var han, med gitaren på snei alene på en scene, og med et publikum som spiste, pratet, ropte, forsøplet og på ingen måte enset at noen spilte musikk for dem. Bremnesen ble sint og ropte at det er uhøflig å prate når noen opptrer. Publikum svarte at det var uhøflig å spille musikk når de forsøkte å spise.

Her på LIPA er det litt annerledes. To timer en gang i uka er for oss viet til kjente og etablerte musikere, scenekunstnere og dansere. På tapeten de siste tre årene har vi hatt blant andre:

john hurt
John Hurt, som dere kanskje kjenner fra Trier-filmene Manderlay og Dogville, som skurken i V for Vendetta, 'faren' til Hellboy, Ollivander i den første Harry Potter filmen, eller som stemmen til Aragorn i 1978-tegnefilmen om Ringenes Herre. Pluss et par tusen andre titler.

melc
Melanie Chisholm, som mange av oss enda husker som Sporty Spice

220pxloureed100
Den ikke så ukjente sangeren og Velvet Underground-låtskriveren Lou Reed

tracy chapman
Fire ganger EMMY-vinnende Tracy Chapman

rickman
...og en eller annen dude som kaller seg Alen Ricman eller et eller annet. Han var visst her i fjor. Aldri sett ham før, jeg. Spilte i noen filmer, tror de heter "Sven Toddy", "Har du potter?", "Låve-aktuelt". Bare ukrainske b-filmer antakelig. Vennligst ikke tiss i buksa, Sindre, jeg vet du vil.

Ikke for å skryte eller noe alts... vent, jo. Det er for å skryte. Men det er også for å innlede et anti-klimaks, fordi jeg vil gjerne gi et inntrykk av forventningene jeg hadde til vår første master class i går. Vi skulle prate litt med Mick Head, som slo gjennom som sanger med the Pale Fountains, og senere har spilt i både Shack og the Strands.



Her er han med Jean's not happening - The Pale Fountains.

Her er han slik han ser ut i dag:


Det var mildt sagt ganske flaut å sitte i atriet og høre på den stupfulle og avdankede indie-rockstjernen stå på scenen og fornærme enkeltpersoner etter utseendet, kommentere hvilke jenter han syntes var fine, synge sanger han ikke kunne teksten på, og stoppe sangen for å be om at vi skule være bære over med ham når han nå kom til de høye tonene. Til slutt veltet han mikrofonstativet og vi fikk gå en halvtime før. Etter klassen fikk jeg dette e-brevet:

Dear All,

Thank you for your patience at today's master class, and I can only apologise for what was, to put it mildly, somewhat a mess. But I suppose the lesson in all of this is that even the mighty fall: what was once a truly great songwriter has somewhat lost his way.

Spørsmål til i morgen:

Jeg er enda bare halvferdig med designet mitt, hva mener du jeg kan endre enda litt til på?

Contemplating new design...

Please wait

Jack Diamond erklærer sin evige kjærlighet til Vegard ... nei, Line!

Ønsket om videoblogg har blitt behørig notert, men ettersom jeg i går så slik ut:

n1388430027300868783763
Ja, det er et skjørt. Mer om dette senere.

...kan jeg meddele dere at jeg i dag ikke ser ut i det hele tatt. Det oppsatte programmet vil bli erstattet av et gammelt arkivklipp jeg nylig fikk fatt på. Som dere husker, gjorde jeg det til min oppgave å bli eliteruss (og følgelig å klare 70 russeknuter i løpet av russetida). For å få til dette, måtte jeg gjøre et par av dem på én gang. Her er russeknuta der jeg:

- Tilbringer midttimen i Greveskogens aula iført bare undertøyet
- Høylytt erklærer min kjærlighet overfor et russestyremedlem fra et bord i aulaen

Mitt offer var russetog-ansvarlige Vegard, men så viste de seg at han hadde gått for dagen, så vi måtte finne et annet random styremedlem. Stakkars Line går enda i terapi:



Klar?

Kjære Line,
I en verden så kold som Sibirs frosne sletter,
fins én jeg er mer glad i enn min egen fetter!
Vegard, nei ... Line, det skjønneste vesen på jord,
er lyset som driver meg vekk fra all tanke om hor, 
du har skjønt hva jeg prøver å si?
Jeg elsker deg, Line, og nå vil jeg fri!
Min kjærlighet til deg er større enn alt;
for deg vil jeg *aah!* bryte den vei jeg har valgt!
Vene Line, Verdens Vakreste Villrose,                  // allitterasjonen var skrevet til Vegard, ikke Line
bli med meg hjem, så skal vi kose!

Kan skjønne hvorfor folk drev og sprutet vann på meg? Uforskammet var det.

Dagens spørsmål:

Ville du giftet deg med meg, hvis jeg framsa dette diktet til din ære?

Stereotype herremenn,

Okay, etter et par dagers eksessivt alkoholkonsum er jeg ikke på druen fredag kveld, og har følgelig tid til å spre mine velvridde setninger utover norske weblesere igjen. Og det jeg skal snakke om er engelskmenn, i hovedsak den ungdommelige typen.

Jeg vet at mange av mine lesere er kvinner. Vi tar på oss generaliseringsbuksene, og sier at en ikke ubetydelig del av disse har et rykte på seg for ikke å mislike denne fyrens ytre kvaliteter:

davidbeckham

De som regner seg blant den intellektuelle eliten av min leserskare, og som attrår litt mer skal vi si høyverdige estetiske verdier, kjenner kanskje igjen tittelfiguren fra Oscar Wildes roman, Bildet av Dorian Gray, som skildres som den ultimate menneskelige skjønnhet der han lar seg feste til lerret ved kunstneren Basils hånd. I filmen som kommer ut i 2009, portretteres han av jenteromsfavoritt Ben Barnes, som vi sist husker som Caspian fra den forrige Narnia-filmen:

8885

I den teoretisk så stilige, og utførelsesmessig flåsete "League of Extraordinary Gentlemen" spilles en superskurk-versjon-Dorian Gray av Stuart Townsend.

doriangraylxg

Er du av de som ikke lar seg vippe av pinnen når logisk sans og usannsynlige odds står i veien, så kanskje du også leter etter en slik britisk kjekkas allerede. Jeg vil foreslå et tiltak: Hold deg på 30 mils avstand fra Liverpools kyst for å øke sjansene maksimalt. For her, baby, finner du bare disse typene:

Hooligans

thisisengland1

Hooligans er ikke de lyseste fettstiftene i barnehagen, og de kommer i absolutt alle aldre fra 0 til 100. Den korte klippen blotter et redskap som er effektivt til nedskalling av forbipasserende, men som ikke mestrer et ordforråd på mer enn syv. Tre av hvilke er varianter av "fuck". Du ser dem på gatehjørnene med neven repetativt plantet i skallen på Everton-fans.

McLovin

mclovin2

McLovin utgjør i sine mange varierende populariteter, drøye 70% av britisk mannlig ungdom. Den platte brune sveisen, det bleike ansiktet, den skjeve ansiktsformen, de mysende øynene (bebrillede eller ikke) og det framtredende dentalhælvetet som er tilfeldig plassert lik klærne dine blir tilfeldig plassert på gulvet ved senga når du kommer hjem stupfull klokken fire om natten ... alt er likt! Noen av dem, er populære gutter, som plystrer på de stilblinde jentene som går forbi på gaten. Andre har nærmere McLovin-personlighet også, og smiler fett mens de tenker på det de ikke vet hva er, men kjenner nedentil at de burde få gjort snart. McLovins er generelt hyggelige og hjelpsomme, som riktige gentlemen, men herregud hvor de ser ut!

Neseape

aboutcover

Neseapen (Nasalis larvatus), er genmodell for resten av den britiske befolkning. Jeg tror det er andre folkeslag som er mer kjent for utpregede snyteskaft, men her nede hender det titt og stadig jeg må hoppe over en snute eller to, når folk snur seg. Nytter ikke å dukke under, da engelskmenn flest ikke akkurat kan skryte på seg tidligere basketkarriérer. F

or den Jack-besøkende leser kan jeg opplyse om at LIPA-studenter faller utenfor disse kategoriene, av en eller annen merkelig grunn.

Dagens spørsmål:
Skal jeg lage videoblogg neste gang?

Kick ass dance moves

Min andre skoledag åpnet med dans i Paul McCartney-atriet. Det var tredjeårsstudentene som hadde øvd inn en helt eksplosiv forestilling. Jeg har sett et par-og-tyve danseshow som seg hørte og burde den gang da jeg var sammen med en dansende pike. De var ganske flinke. 

Allikevel klarte bachelorelevene i dans her i Liverpool på fire minutter å få Heges Jazzballett til å se ut som dette:

325297093a9f8c6ec44

Men det er nok skryt om andre. La oss gå over til å snakke om undertegnede: Som et naturlig resultat av en gang å ha en dyktig danserinne som kjæreste, var aldri utestedsdansing min greie. Hun kom alltid med sine fjørten dansende venninner, og hvis jeg noen gang gjorde mer enn å bikke litt på hodet i takt med musikken, sto de klare med negativt nummererte poengtavler og hånflir. Så jeg danset aldri.

Det ble natt og det ble morgen tredje dag, og vips var jeg singel. Og atten, ikke minst. Som en skadeskutt and veltet jeg ut på mitt første dansegulv i håp om å vinne selvtillit blant de fulleste av de fuleste. Et år har nå gått siden den gang, og jeg har i tillegg til en russerevy, også gjennomgått en russetid.

Her borte har jeg nå vært ute på byen fire dager på rad. Og danset. Blant blant andre dansere; nesten profesjonelle sådan. Og stålsett dere, for her kommer det som er jævlig kult. Ikke mindre enn åtte (8) ganger, har jeg, deres kjære narsissistiske Jack Diamond, blitt:
- kommentert som at jeg formodenlig går danselinja
- spurt om jeg går diploma i dans eller om det er bachelor-grad jeg tar
og
- forespeilet folks oppriktige sjokkerte reaksjon som følge av at jeg ikke var der da danseklassen hadde opprop

Det er så selvtilfredsstillende som noe kan være, ass.

Jeg lover at det neste gang blir stereotype engelskmenn. Lover. Måtte bare si dette.

Danser du?

Warlord!

Skulle egentlig ha viet dette innlegget til les Hommes Bretagnes oui mercaux, men det er visst ganske vanskelig å takke nei til å dra ut på byen her, ettersom det er det eneste britene egentlig gjør på kvelden. Will get back to ya!

I mellomtiden kan dere kose dere med denne fantastiske YouTube-filmen. Nyt i HD.


Spørsmål som er ment å skaffe kommentarer:

Hvor er det rareste stedet du har hatt en hyrdestund:

Jack Diamond hos britene,

Okay, så jeg har landet i Storbritannia. Landet som egentlig fostret Roald Dahl, landet som huset William Shakespeare, landet som på barneskolen mobbet Francis Bacon for hans kjødelige etternavn, og landet som satte David Hume på ideen om at mennesket bare kan kjenne til inntrykk og forestillinger.

De må ha vært ensomme personer.

Det finnes utrolig mange forskjellige briter. Nittini prosent av dem, derimot, har uheldig tannstilling. Men det lærer deg jo å sette ekstra pris på Photoshop. Her skal jeg ramse opp et par detaljer.

pdvd012

Britiske jenter:

Generelt har britiske jenter en hang til å bruke for mye sminke. De skjuler sine mange skavanker og porete hud under tykke lag med foundation, highlighter, pudder, øyenskygge, glitter, diamanter, falske øyevipper og liknende. Den generelle meningen til britiske gutter er at dette er "really hot". Jeg har selv vært vitne til at noen vederstyggelige feminine slevsekker jeg ville beskrevet som veldekorerte knortekjepper har blitt omtalt som quote fuckin' beautiful end quote.

På den annen side er de britiske jentene veldig hyggelige og sjenerøse folk, de har glimt i øyet, og en masse humor. Du kan ikke unngå å bli glad i folk som smiler til absolutt enhver tid. Og de kan drikke.

Type 1 - Vicky Pollard



Det er ikke så mye mer å si om denne typen britiske jenter, hvis du eier en kvint mer sosial dømmekraft enn Sultanen av Agrabah, så fanger du opp denne personlighetstypen ganske raskt. Og den bor i større eller mindre grad i rundt tretti prosent av alle britiske jenter. Denne kommer i to versjoner, høy og feit eller hestete. De får alle gutta på tuppa.

Type 2 - Jynx

jynx

Denne typen jenter bor i små røde og hvite baller, og de er veldig opptatt av mote og design. Felles for alle individene av denne heller skjeldne britiske pokémonarten, er at den overhodet ikke vet opp eller ned på stil. Den karakteristiske pæreformen er vanligvis kledd med strutteskjørt de har laget selv av grønne og blåblomstrede lampetrekk de har kjøpt på loppemarked. Ikke mer enn ti prosent av den britiske jentepopulasjonen er slike human shape-pokémon.

Type 3 - kneippbrød

168

Kneippbrødene er tilbakeholdne jenter og hovedbestanddelen av den yngre kvinnelige britiske befolkning. De kommer i mange former, men formene er omtrent som valgmuligheten du har på sånne ballonger fylt med mel som man alltid likte å leke med og som de sikkert selger på momarkedet enda. De kjøper billige grå korte strikkecardigans og føler seg utrolig moteriktige.

Type 4 - Hermine Grang-skuespillere

hermione1

Hermine Grang-skuespillerne er de mest visuelt tiltalende britiske jentene, men ulikt deres fiktive rollefigur, har de lite eller ingenting å tilføye samtaler som ikke dreier seg om hvor dritings en var forrige uke.

Til slutt vil jeg si til alle dere norsk-briter som føler seg svært støtt nå, at dere antakelig ikke ville følt dere støtt hvis dere var blant de jentene som jeg nå har skildret, men ansett påtalen som flatterende. Det betyr at dere antakelig ikke tilhører de mainstream engelske jentene jeg støter på til daglig her i Liverpool. Kudos til dere.

Neste gang skal de engelske gutta til Persia.

Dere skal svare på:
1. Hvem er den kjekkeste britiske skuespilleren?
2. Hvem er den vakreste britiske skuespillerinnen?
3. Har du vært i England?
4. Kommer du og besøker meg i Liverpool?

FAME!

keyartfame

Første dag på skolen var innrulleringsdag. Jeg fikk møte de andre LIPA-gjengerne, som bestod av rundt nitti folk fra 28 nasjoner. Darren lot oss dessuten få vite at vi var de nitti av rundt 5 000 søkere som hadde sluppet inn på skolen i år. Ikke rart de slapp inn deres kjære blogger Jack Diamond! 

Anyways har jeg faktisk begynt å kalle meg Jack, men sliter litt med å huske å snu meg når folk roper etter meg. I dag ble det offisielt da jeg skrev Jack Diamond på navnelappen. 

Kjedelig innlegg i dag, altså, men jeg skal ut og feste om 5 min. I morgen skal jeg skissere britene for dere. Der er det mulig å legge inn et par dype skildringer, antar jeg... I mellomtiden: Hva er deres meninger om britiske gutter/jenter?

En kjølig start

Da jeg ankom Liverpool hadde jeg bare det mest nødvendige i hende, og jeg installerte meg selv i studenthyblene til Unite. Her var romslig og rent, men også rimelig tomt, og jeg innså snart at den bagasjen jeg hadde latt bli igjen for cargo-oversendelse inneholdt alt av lakner og dynetrekk og håndklær og hva jeg enn kunne ha brukt som pledd. Jeg fant ut at for å kunne sove på den nakne madrassen, måtte jeg sove med klærne på. 

En halvtime senere fant jeg ut at for å kunne tilbringe natten i det kjølige rommet, måtte jeg ta på meg flere klær. Og lange ullunderbukser på både ben og armer. Etter drøyt tjue minutter omfavnet jeg frostgudene med madrassen oppå meg i stedet, og jeg tok til takke med å overleve til neste dag. 

Jeg våknet skjelven og kald etter Aurils omfavnelser, med snyta trykket ned i et sjal, et håndhånkle om skuldrene, og føttene oppi veska mi. Det var uten tvil min kjøligste opplevelse noensinne, og jeg fløy sporenstreks ut neste dag på leting etter en god, varm dyne.

thumbnatsufloor

Jeg skjulte den rotete sveisen under en sixpence, og bega meg ut i Liverpools gater så snart butikkene åpnet.
Jeg kjøpte: 
- bestikk 
- adapter 
- den fancy papptårn-lampa portrettert over 
- glass 
- vinglass 
- svær dyne 
- to puter 
- dynetrekk og putetrekk 
- kleshengere 
- barberhøvel 
- barberskum 
- L'Oréal System Professional Hydro Shampoo (N3-9000X, Ge-force Power Edition VCK Hydraulic Action) 
- Voks og annet snæcks. 

Så begynner skolen på fredag, og min natt i Zamhareer inspirerte meg til å finne fram denne sangklassikeren til min innrulleringsopptreden. Så var det bare å lære seg dansetrinnene:


Jack Diamond sikter mot stjernene!

Kjære leser, 

For øyeblikket når jeg nye høyder med Ryanairs avgang til Liverpool. Bevæpnet med et rivende intellekt, min trofaste MacBook Pro, 56 svært dyre kilogram bagasjeovervekt i klær og sko og for øyeblikket ingen tannbørste, forlater jeg altså trygge gamle norske havner til fordel for et studium av sang på Paul McCartneys egen skole Liverpool Institute for Performing Arts. Paul og jeg ble enige om dette da han var innom på kaffe sist. Han drikker for mye kaffe den gutten, altså. 

Jeg er litt bedrøvet, fordi det var en ting jeg glemte å si til de jeg etterlater på et marinbiologisk studium i Krødsherad, på villmarkslinja med ekspedisjoner til Daudemyrene, og de av dere som enda sutter på totten hjemme hos mor og far. Jeg glemte å si: 

SO LONG, SUCKERS!

Selv om flyet nå snart skal lande, går veien bare videre opp fra nå av. Jeg har bestemt meg for å bli en stjerne. Jeg slo det opp, og fant ut at det var jævlig vanskelig å skape en selvopprettholdende hydrogenfusjonsreaksjon uten å legge om kostholdet drastisk, så inntil videre snakker vi bare en stjerne i overført betydning. 

yoursign

Jeg har ikke så mye peiling på hva man må gjøre for å bli en sånn stjerne enda, men jeg er sikker på at YouTube og sladrepressen har noen herlige tips. Jeg vet allerede at jeg må ta sikte på å dra på bruderov i Vegas, bruke en levende hund som håndveske, miste mobiltelefoner med avslørende bilder og film, og generelt velte meg i skandaler til en eller annen sangviniker tar meg av dage. Og samtidig legge det hele ut på internett, slik at den knekten dere har lært å kjenne og elske, blir tilgjengelig for den ganske planet. 

Følg med, så skal jeg vise dere hur man blir større enn Statoil! 

LET THE GAME BEGIN! 

Dagens spørsmål: Har du noe tro på detta her?
hits