november 2008

Eksamen i ballett og livet på LIPA

n8596703314790054149
d104th

ette er ballettklassens avsluttende positur i dette halvårets koreografi. Dere kan tydelig skimte meg iført en kledelig sort singlet som jeg må vaske før jazzdans-eksamen i morgen. 

Ballett er merkelig nok et av mine beste fag her på LIPA, og det må nok henge sammen med min naturlige medfødte eleganse. Tidlig visste jeg hvordan jeg skulle føre meg glidende over et gulv (ta løpefart og spenne ullsokkene imot), og jeg har alltid foretrukket klær som gir meg bevegelsesfrihet (som de knalltynne Acne-jeansene eller melkekartongkostymet fra barnehagen).

I løpet av dette halvåret har jeg blitt veldig glad i å danse, noe som divergerer voldsomt fra det minimum jeg lå på for to år siden, da jeg alltid ble flankert av en dansejury hver gang jeg snuste på en strobelampe.

Ellers begynner de fleste eksamener å ferdigstilles, og jeg kan røpe så meget som at det har gått jevnt over ganske bra. Karakterene vet jeg ingenting om, da alle lærerne skal få kunne åpne eventuelle smiskegaver over juleferien, før de treffer den endelige beslutningen. 

edinburghcastlecaltonhill

Jeg tar toget til Edinburgh på lørdag for å riste labben med en venninne som jeg ikke har sett på lenge. Når jeg så vender tilbake etter helgen, utgår vanlige skoledager til fordel for fullt fokus fram mot halvårsprosjektet. I år skal vi sette opp et egenkoreografert show med rotfeste i Motown.

Motown er et plateselskap, som hentet navnet sitt fra et portmanteux om Detroit, "the Motor Town". Selskapet utviklet et helt spesielt lydbilde, og satte døren åpen for at ikke bare hvite amerikanere skulle få bygge rede på platesalg. Du har sikkert hørt om Stevie Wonder, Marvin Gaye, Jackson 5 og Diana Ross? Det er Motown.

Dette var et usannsynlig kjedelig innlegg for alle de som ønsker at jeg oppfordrer til å bajsa på Blondinbella eller urinere på UIrikke Lund, men noen ganger må jeg også få lov til å oppdatere folk på at jeg går på en kul skole i Liverpool. Til dere som følte dere truffet av dette avsnittet: 

Jeg oppfordrer til å kommentere med morsomme alliterasjoner om store bloggere dere ikke liker!

- Å klemme kvisene sine på Kenza
- Å tafse på trompeten til Toroborgen
- Å maltraktere Maddi med meisel
- To jack off the Jack of Diamonds

Jeg skal kaste Macen min,

I lengre tid har jeg nå vært Mac-bruker, og siden jeg gjorde skiftet tidlig i februar i år, har abstinensene vært få og kortvarige. 

En av de aller beste egenskapene ved Macen, syntes jeg derimot var at en aldri behøvde å bekymre seg for spyware, adware, malware, ormer, trojanere, virus og andre infeksjoner. Selv ikke hvis en la anker i Piratebay og snuste borti luguber programvare, var ikke vi Mac-brukere utsatt for særlig med trusler: til Leopard, det nyeste operativsystemet til Mac, fantes det nemlig ikke virus. 

De fleste PCer er daglig i fare for å bli infisert med vira. Nei, jeg har ikke tullet med tastaturet, vi snakker definitivt om den latiske flertallsformen for virus, vira. Daglig blir det produsert i overkant av 14 000 aktive datavira for PC, klare til å infisere enhver uforsiktig nettsurfer. 

Nå har det altså kommet et virus til Mac, i form av det mange elsker å kalle en trojaner (oppkalt etter den trojanske kaninen vi kjenner fra Belvederes feilslåtte plan om å innta franskmennenes festning). Tja, det er jo bare ett virus, tenker du kanskje, Hvis det lages over 14000 virus til PC hver dag, betyr jo det omtrent 5 000 000 virus i året, og ett lusent virus til Mac kan jo ikke matche den faren i det hele tatt? 

Jeg skjønner at du tenker slik, men du glemmer å ta for deg risikoen for å bli infisert også. For å få virus på en PC må du faktisk klikke på en link eller oppholde deg på en side som benytter et smutthull i nettleseren til automatisk å laste ned viruset. Det å få virus på Mac, derimot, er skremmende enkelt. 

Det eneste du uheldigvis må komme til å gjøre, er å surfe på vulgære pornonettsider og laste ned videoer fra en slik. Da disse videoene tilsynelatende ikke lar seg avspille i Quicktime eller VLC, så vil maskinen be deg om å gå til et nettsted for å laste ned en avspiller som takler formatet. 

Det er vel ingen som har luktet ugler i mosen til nå? 

Du må så klikke deg inn på denne nettsiden, be om å få laste ned programmet manuelt, og så taste datamaskinens sikkerhetskode for å tillate programmet å åpne installereren. Sånt kan en jo slumpe borti å gjøre når som helst! 

Nei, jeg ser ikke noe poeng i å ha en datamaskin som man ikke kan bruke til å laste ned avspillere for seksuell nedrighet. Mac er fra nå av verdiløst, og min går sporenstreks i søpla. 

Hva med deg? Er dine nettrutiner en trussel for en Mac-maskin?

Vanker du ofte på pornosider?

</sarcasm>

RIP Blondinbella

I lang tid har jeg nå forsøkt å forbedre karakteren på denne filmen, så etter fire opplastinger har jeg endelig fått det til. Det hadde vært meget hyggelig av dere å se filmen på nytt i kortere og bedre kvalitet. 


Jeg begynner faktisk å få litt videoredigeringsskillz; men så langt er det fortsatt en lang vei å gå.

Balletteksamen i morra!

Kjennerens guide til pizza - del 1

Vanligvis gjør jeg alt selv; jeg kludrer sammen designet mitt i PowerPoint, jeg tar bilder med det blodfattige iSight-kameraet på macen, finner fram mine egne reklamer, og trenger jeg en skuespiller til en videoblogg, blir det fort meg. Denne gangen var det allikevel ikke råd å fullføre prosjektet uten å hente inn ekstern hjelp, og den noe lave tilgjengeligheten til denne hjelpen forårsaker at prosjektet tar lang tid. Så dere vet det.

I mellomtiden skal jeg, som selvutnevnt pizza-connoiseur, ta dere med på en reise gjennom forskjellige pizzatyper og hvor de er å finne, og da ser jeg ikke noen grunn til å vente lenger med å begynne tvert! Her er altså kjennerens guide til pizza, pizzatyper og pizzasteder.

Pizza

Fra Jackopedia, et veltalende leksikon

Pizza
sonnys pizza and wine
Chianti, mitt andrevalg til Pizza etter Pepsi Cola

Pizza (utt.ˈ'pit.tsa') er opprinnelig en Italiensk matrett som består av flat deig med en avledningsmanøver på toppen. Ofte er basen for dette fyllet en form for tomatsaus, og lokket er et slag ost (evt. noe som likner). Mellom der vet bare gudene hva du har stappet av uhumskheter.

Pizza lages og vurderes i fire stilarter: italiensk, amerikansk, al taglio (hjemmelaget), og frossenpizza.

Innhold
  • 1 Pizzaens historie
  • 2 Stilarter innenfor pizza
    • 2.1 Italiensk pizza
    • 2.2 Amerikansk pizza
    • 2.3 Pizza al taglio
    • 2.4 Frossenpizza

Pizzaens historie

Kulturhistorisk sett er denne retten en måte for italienerne å bli kvitt restemat på, samme formål som vi nordmenn i begynnelsen brukte lapskaus til. Forskjellen er at pizza er en delikat, oppfinnsom og apetittvekkende måte å by fram gårsdagens middag, der forretningsideen bak lapskaus minner mer om "kitt all driten sammen i ei gryte". Dem va'kke så fine på det her i nord.

Brød, hvis fravær ville gjort pizza til griseri, har menneskene spist siden den neolittiske perioden (sammensatt av νέος (neos) som betyr "ny" og λίθος (lithos), som betyr "stein"; det dreier seg altså om "den nye steinalderen". 

Å putte mat oppå dette brødet var det grekerne som begynte med men gresk pizza het aldeles ikke pizza, og den holdt ikke tomatsaus og mozzarellaost slik vi er vant med at pizzaer flest gjør. Den romerske poeten Vergil skrev kanskje ikke Aeneas bare for å latterliggjøre de teite grekerne, men han trykket inn en sarkastisk setning om de teite pittaene deres:

"See, we devour the plates on which we fed."

Tidlig i det syttende århundre var tomaten en fryktet frukt i Europa. Spanjolene hadde tatt med seg dette røde hælvetet over til vår side av atlanterhavet, og ble møtt i døra av egne landsmenn, briter, italienere, franskmenn og tyskere som alle samstemmig nektet å spise grøntfôr fra belladonnafamilien. Planter som heter noe med belladonna er gjerne forbanna giftige, og slik er det tomatplanten óg, selv den dag i dag -  men det er stengelen og bladene som holder giften. Frukten tomat er helt ufarlig.

Det var det ingen som meldte seg frivillig til å teste ut i Italia (ville du?), så i mange år brukte man unyttelasten fra spanske galleoner kun som pynt. Det var først da noen riktig fattige bønder begynte å spise pynten (oppå brødene sine, vel å merke), at man innså hvor feil man hadde tatt. Pizzaen var født.

Pizza ble raskt forholdsvis populært også utenfor Italias grenser, og allerede på midten av syttenhundretallet reiste turister inn til de fattige delene av Italia for å smake på denne beryktede spesialiteten. I 1738 åpnet Antica Pizzeria Port'Alba, som i dag regnes for å være den første pizzarestauranten i verden.

 

Stilarter innenfor pizza

Italiensk pizza

Dette er en autentisk italiensk pizza.

Italiensk pizza skal være hånddreid, ha tynn bunn, og være stekt på veldig høy varme i løpet av veldig kort tid. Osten skal i hovedsak være mozzarella, helst laget av melken til ville vannbøfler fra myrområder i Campana, og tomatene skal være San Marzano-tomater fra vulkansk jordsmonn omkring Vesuv.

Med tiden har nemlig pizza-puritanister fra Italia gruppert seg for å gjøre ende på all nedverdigende pizzabule-virksomhet; inspirert av svanemerket går de rundt og kvalitetskontrollerer alle pizzasteder i hele Italia. Jeg tror antallet godkjente pizzeriaer neppe overstiger et dusin.

 

Amerikansk pizza

044512
En amerikansk non-pan pizza.

Amerikansk pizza er mer tykkbunnet, og mindre prippen. Den generelle regelen er at det kan kalles pizza så lenge det bor på brød, men en ordentlig amerikansk pizza har mer finesse enn som så.

Pizzaene stekes også i ovner med forholdsvis høy tempereratur, men ostetype og saus kan variere. Foretrukket er gjerne cheddar, eller butikkenes kvasi-mozzarella (som ikke er laget på vannbøffelmelk fra Campana). Dessuten går det sport i å finne på nye ting å ha på disse pizzaene. Her er en liste over alle ingredienser jeg har sett på pizzamenyer rundt omkring.

 

  • Skinke
  • Parmaskinke
  • Pepperoni
  • Salami
  • Biffkjøtt
  • Kebabkjøtt
  • Kjøttboller
  • Kjøttdeig
  • Bacon
  • Kyllingkjøtt
  • Egg (!)
  • Kalkunkjøtt
  • Lammekjøtt
  • Lammemedaljonger
  • Svinekjøtt
  • Ansjos
  • Sild
  • Tunfisk
  • Røkelaks
  • Reker
  • Scampi
  • Hummer
  • Krabbekjøtt
  • Kaviar (!)
  • Russisk kaviar (!!)
  • Champignon
  • Shitake
  • Kantarell
  • Mozzarella
  • Blåskimmelost
  • Cheddar
  • Jarlsberg
  • Gouda
  • Parmesan
  • Basilikum
  • Koriander
  • Oregano
  • Tomater
  • Plommetomater
  • Bifftomater
  • Cherrytomater
  • Soltørkede tomater
  • Paprika
  • Chilipepper
  • Jalapeño-pepper
  • Løk
  • Rødløk
  • Purreløk
  • Agurk (!)
  • Salat
  • Ruccolasalat
  • Mais
  • Banan (!!)
  • Peanøtter
  • Valnøtter
  • Mandler
  • Cashewnøtter
  • Chilinøtter
  • Sesamfrø
  • Tortillachips
  • Potetchips
  • Pommes frites (!)
  • Rømmedressing
  • Hvitløksdressing
  • Salsa
  • Pesto
  • BBQ-saus
  • Tabascosaus
  • Sataysaus
  • Tacomarinade
  • BBQ-marinade
  • Karrimarinade
  • Tikka masala-marinade
  • Hvitløksmarinade
  • Nutella (!!)
  • Spiselig gull (!!!)
Og det er sikkert noe jeg har glemt.

Pizza al taglio

50051178724867
Hjemmelaget pizza! Alles favoritt!

Firkantet pizza som mamma eller pappa lager på brett i ovnen hjemme, refererer man ofte til som "hjemmelaget pizza", selv om denne pizzabakemetoden faktisk har et godt italiensk navn vi heller kan skryte med.

Det finnes utrolig mange mennesker som ønsker å føye til ethvert samtaleemne at den beste pizzaen er den hjemmelagde. Jeg ber juryen om å notere seg at jeg er uenig.

Hjemmelaget pizza henger i mange hjem sammen med at "nå er hele familien samlet etter en hektisk uke og pappa har laget pizza og vi drikker brus og ser beat for beat og har det umenneskelig koselig". Jeg tror for å være helt ærlig det nostalgi og lojalitetsfølelse som er grunnen til at folk foretrekker hjemmelaget pizza. De gangene jeg gjennom oppveksten har vært hos andre og spist deres 'supergode' familiepizza, er det vanligvis rundstykkedeig, ketchup, salamiskiver i rekke, raspet norvegia mild og et oregano-forbruk som ville satt smak på barentshavet (i vår familie er vi så heldige å ha en sånn ekspress-pizzaovn, der alle kan putte hva de vil på sine porsjonspizzaer). "Utakknemmlige lille dritt!" hadde nok vært kallenavnet mitt, hvis jeg ikke hadde vett nok til tidlig å lære å holde mine følelser for meg selv.

Frossenpizza

img481329fa7ae7b

Må ikke forveksles med frossenpiss.

Frossenpizza, det vil si halvstekt pizza man har bevart ved kryogenisk teknikk, har blitt mer og mer populært med årene. Pizzaen skal bakes på halvtynn bunn med 50% gjærdeig og 50% glukosefibre for å få fram den riktige pappsmaken.

Man kan ha hva man vil oppå denne typen pizza, alt fra revet ost som ikke har lov til å kalles ost fordi det ikke er ost, til musehaler.

Essensielt for enhver type frossenpizza er at det lages en catchy sang og/eller dans til den.

 

 

 

 

Dagens spørsmål:

Hva er din favoritt-pizza?

Videoblogg in the making

Etter å ha holdt ut gjennom den siste tidens labre standarder her hos verdens mest veltalende blogger, fant jeg ut at dere fortjener en godbit. En videoblogg er i skriptstolen nå, og det blir som vanlig lagt mer arbeid ned i manuskript og redigering enn i manikyren min (i motsetning til hos visse andre bloggere).

Gled dere!

Tid er strengt tatt et relativt begrep,

Jeg skulle veldig gjerne lagt ut om relativitetsteori i dag, men det har jeg ikke tid til. Assessment (LIPA-eksamener) banker på døra og selve tidens tann har råte i gingiva. Her på blogg gjør jeg ikke så mye annet enn å:

- skrive innlegg
- tegne Power of the Point
- svare på kommentarer

Jeg rekker ærlig talt ikke gjøre alle disse tre i løpet av et døgn, så enkelt er det. Hver dag tar jeg meg selv i å ønske meg en tidsvender så jeg når jeg er ferdig med å skrive på overtid slipper å sette vekkerklokka på mindre enn seks timer. Insomnia har nemlig gitt opp jobben til statisk selvpåført jetlag.

I dag får jeg ikke til noe mer interessant enn en enestående skuespillerprestasjon fra YouTube-arkivet. Hvis noen vegetarianer-troll hadde tryllet min mor om til salat for så å spise henne, ville jeg reagert nøyaktig på samme måte.

Hvilken er den verste filmen du har sett?

I owe it all to Osrælg,

lightning
d104th
et skjebnesvangre Herrens år 1989, på den åttende dagen i den åttende måneden, raste gudene som ville over himmelhvelvingen kring den sekstiende breddegrad. Mjølner klapret utrettelig i jotneskaller, og Zevs' håndflater var flenget i blod fra det statiske pandemonium på nattehimmelen som lot hver eneste av Oslos arkitektoniske ujevnheter kaste øyeblikksskygger i retninger som var menneskeheten datil ukjente.

Et menneskebarn skulle fødes i Christiania i denne Gungnes manésje, men tross dets skrale og ydmyke fremtoning var ankomsten ikke uproblematisk: den fortidligfødtes legeme var kanskje beskjedent, men gutten måtte allikevel trekkes ut med ildtang. Fra den dagen flankerte tangens merker barnets tinning som et tegn på at dets vesen, dets ånd, var større enn en menneskekropp kan holde. I alle syv verdenshjørner ble ett øyebryn hevet, og deres respektive eiere merket seg på innpust at en ny type brikke hadde entret spillet. En brikke som òg var sin egen spiller - spiller åtte.

Jack Diamond var født.

Slik lyder Diamond-mytologiens beretning om dagen himmelrik ble brakt til jorden, og jeg synes det er en trøttende historie, da det virker som om forfatteren ikke har sans for å gjøre noen kunstneriske grep på historien, men heller velger å ramse opp en masse fakta. Tediøst.

Forgapt i meg selv som den troende narsissist jeg er (eller ikke ønsker å gi inntrykk av at jeg ikke er), så må jeg allikevel reise meg fra tronstolen og overlate den til en annen. Av honnørkortene er jeg Ruter Knekt. Primus inter pares, kanskje, men fortsatt Knekt, og dermed hverken Dame, Konge eller Ess. Jeg er derimot så heldig å ha støtt på disse Essene.

Da jeg var liten vokste jeg opp med to bestekamerater i klassen - Håvard og Anders. Håvard er fortsatt antakelig min aller næreste venn, mens Anders og jeg skilte lag da det brøt ut ungdomsskole. Alle som kjenner til oss begge vet at vi to har vandret på hver vår side av Ginnungagap siden den gang, og veksler ord som led vi av amnesi over syv av våre livsår. Sånt skjer, og det kalles naturlig utvikling. Men skulle du titte innom må jeg jo spørre om du er med på en runde Nebukaneser?

Større enn Anders (aldersmessig), var anders' storebror; av og til skumpet vi borti ham når vi tuslet rundt mellom ripskrigene og Heroes II. Anders' storebror og dennes bestekompiser fant på vederstyggelig mye rart, og jeg var ideologisk sett forelsket. Ikke i noen av guttene, men i arbeidet deres. De lagde radioteatre og hørespill, tjente penger ved å selge nudler svart, de fikk sitt eget program på lokal-TV, lagde historiens mest tragikomiske dokumentar om en tyngre funksjonshemmet jente som heter Frida, satte musikk til Nokas-ranet, og skrev en mytologi og et påfølgende mytologisk leksikon, der de blant annet fortalte om Adolf Hitlers symaskin, som i seg selv var verdens ondeste objekt, men aller viktigst om den største (og utseendemessig mest avskyelige) deitet som noensinne har fortjent tilbedelse:

Osrælg


Fra den beskjedne informasjonen jeg gjennom tidene har skaffet til veie om denne lite tiltrekkende og svært myteomspunne guden, tilhører han en tidligere utdødd religion. Han ble gjenoppdaget av Anders' bror og kompisene på barneskolen, og gjengen har sverget ved hans navn siden. Selv måtte deres egne navn endres til ære for Osrælg, så nå heter de Crøll FrægDjønial, Kreshnov (forkortelse for Kreshnakov) og Thomas. Jeg vet ikke hva Thomas' Osrælg-navn er, men her på blogg.no heter han Arkivet (i TV-serien "Osrælg Hour" introduseres også "Satanicus", men jeg er usikker på hans rolle i det hele).

Jeg kan trygt si at jeg skylder disse gutta halve mitt interessefelt, og all min forkjærlighet for absurd humor. Fra tidlig av var Osrælg preget inn i min personlighet, selv om jeg tror de gav katten i spjelkete lille Håkon med fistel og skarre-r. Jeg vil avrunde med et par av mine favorittlåter:

When I fall asleep, I feel that my eyes are closed, and I'm emerging from the bottom of the ocean

...men alt som er å finne på http://www11.nrk.no/urort/Artist/OsrelgProductions/default.aspx er hysterisk morsomt.

Hvem er dine idoler?

Gøy med graf!


graf

(alle forsøk er gjort i kanalen #flørte16+, legg merke til at filosofen banker fotballsupporteren)  

For nesten ti år siden var chat.no et ekstremt populært nettsted. Avisene skrev om chattefenomenet med både imponerte og advarende undertoner.

Så kom MSN og myspace og hi5 og biip og facebook og nettby (og milliarder av andre sosiale nettverk), og snart hadde alle glemt stakkars lille chat.no - inntil i dag, da jeg uforvarende erindret denne barndommens nettjeneste, der vi tiåringer lurte så mange folk opp i stry. Det viser seg at nettstedet lever enda (designet er endret, men konseptet er det samme), og skulle du ha sett: det er fortsatt befolket!

Da min gode venn Håvard og jeg selv var 10 år gamle, syntes vi det var hysterisk morsomt å henge på chat.no. Der fikk vi tidlig utløp for våre sadopsykologiske behov ved å lure gamle griser eller svette fruentimmer til å tro de fant den rette på nettet, før vi sendte stakkarene på flaska med en salt bisetning.

Jeg kommer spesielt godt i hug en samtale der vi snakket med en gutt på 16 som trodde vi var blondgirl14. Han ble hodestups forelsket, og vi la ut med så mye detaljer vi visste om kvinnekroppen. En av setningene vi produserte var noe sånt som:

<blondgirl14> og så har jeg boobies som er 12 cm i omkrets

For å være ærlig stusset han litt på "boobies", for vi kunne ikke så mange navn på kvinnenes to mye omtalte mammalis, og syntes "pupper" lød som seksualundervisning (først i ettertid kom vi på at det er bryster man kaller det i dannet dagligtale - som chat jo var).

Vi holdt det gående til vi ble lei, og med en idé rotfestet i en sykdom vi ikke helt visste hva innebar, men som jeg selvfølgelig (som alt annet i latin) kunne navnet på, skjøt vi krypet i foten:

<blondgirl14> men nå må jeg gå, pleieren min har kommet
<g16_oslo> ånei :'-(
<g16_oslo> pleier?
<blondgirl14> ja, jeg har jo celebral parese og kan ikke tørke opp sikkelet mitt selv ;P

Dette viser dessverre ganske tydelig det sosiopatiske aspektet ved min egen personlighet, og jeg kan forsikre dere om at jeg selvden dag i dag anser den sluttreplikken (nå, kanskje ikke utformingen, men ideen bak den, hvertfall), som en av mitt livs største genialiteter. Dagens spørsmål er et dikt:

Ond? 
Jeg? 
Langtifra. 
Jeg er akkurat sympatisk nok. 
Elsker meg selv helt 
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.

Tar ikke du også noen ganger glede av andres vemod, kanskje?

Klør det i øyet?

Det hender, når man virkelig kjenner etter, at en legger merke til et par ting ved sin egen kropp som en vanligvis ikke ville ha notert seg. Tidvis blir jeg oppmerksom på at jeg er pent nødt til å svelge nå og da, noe som er utrolig slitsomt og som gjør skolearbeid vanskelig. 

captainhaddock
Jeg husker også svært godt fra barndommen i en av Tintin-bøkene (som for øvrig blir spillefilm i 2010), at den koleriske kaptein Haddock blir spurt om han sover med skjegget over eller under dyna. Han blir liggende våken hele natten uten å slå seg til ro med noen av alternativene:

haddock
Bomber og granater!

For den hobby-antagonistiske er det greit å kjenne til et par slike psykologiske facehuggere, de kan kastes mot dårlige venner i sårbare øyeblikk, mer suksessfulle eks-kjærester en møter igjen, eller i mitt tilfelle - som en liten spøk rettet mot bloggverdenen.

Den oftalmologiske avdelingen på UNIMAS har et webområde med ukentlige morsomme spesialscenarier fremtidige malaysiske øyenleger kan bryne seg på før eksamen. En av disse sakene omhandlet en ni år gammel gutt som klaget over kløe i øyet.

case26c

Det viste seg at en moderlig skruflue hadde valgt denne lille guttens tårekanaler som klekkeri for sine søte små eggser. Hele førtifem levende larver hadde tatt bolig i denne prepubertale indoneserens kranie og omegn. Denne fluelarven er kjent for å være hominivor (eller "menneskeetende" på norsk). Fluen legger egg i øyegropen eller eventuelt godt nedi et åpent sår hos et sovende menneske, og så snart eggene klekker begynner de små skrueformede larvene å ete seg innover. Det er ikke før man i lang tid har gått og irritert seg over litt småkløe bak øynene at de visuelle tegnene på fluelarver kommer til syne i morgenspeilet. Rødsvellen hud, utflod, og etter hvert en eim av råtnende kjøtt fra eget legeme er tegn på at du bør oppsøke lege.

Dagens spørsmål:

Er du helt sikker på at det ikke klør litt bak øyet, der?

Atter en knekt,

Noe av det beste med å ta seg litt fri fra blogging, er at jeg får lov til å belemre deres uttørrede assonanskjertler med den frekke lille catchphrasen "Jack's back!".

n74032527520464549169
Anno 2004: Jack som sitt alter ego, den fryktløse Superdude - her med sin trofaste lærling BlindBoy

Den lange reisen har tatt på, men nå er jeg endelig hjemme igjen bak trofaste tastaturtaster, fullbunkret med nyvunnen kunnskap, gjenoppladet med gode fiskeskrøner, et blikk på samfunnsfenomener som får tyggetobakk til å gå til sak for brudd på opphavsrettigheter, og sist men ikke minst: jeg har fått skjønnhetssøvnen min.

Selv om jeg er en av svært få der er såpass desillusjonert at jeg anser et godt blogginnlegg for å være et det er lagt litt arbeid, tid, og kanskje til og med et snev av intelligens ned i, blir denne asosiale kanossagang en forholdsvis kort og enkel en. Vi hopper over formalitetene og oppsummerer et regulært utbrudd fra min side på denne måten:

- Jeg er utrolig fantastisk
- Mange blogger (særlig de hvis skribenter ikke leser her hos meg) er teite
- Sammensatte ord fungerer dårlig i flere deler

Da var det karaktertypiske sagt, og vi hopper videre til dagens spørsmål, som krever et avsnitt eller to for å sette problemstillingen i riktig lys:

Power of the Point er en helt utrolig vanskelig tengeserie å drive, fordi den ikke har noe konsept. Det gjør den også lite appellerende for andre enn mine faste lesere. Jeg har ikke et fast karaktergalleri hvis historier vi kan følge hver dag (Pondus, Girls with slingshots, Anders loves Maria), og jeg har heller ikke en idéstripe med uspesifiserte karakterer og faste gags (Cyanide & Happiness, Wulffmorgenthaler).

Til nå har hele stripa mi vært alt mulig rart og mye bilder av meg (det kan man jo ikke få nok av), men slik ana/kata-virksomhet er per dags dato ikke en retning det går an å komme noen vei i. Så derfor spør jeg, i den hensikt å høste litt konstruktiv kritikk:

I hvilken retning ønsker du at Power of the Point skal smyge?

Når Jack er borte er det fordi han danser på bordet,

Jeg beklager at det brygges lite i Liverpool for tiden. Jeg kommer til å svare på kommentarer, og til å skrive masse innlegg og Power of the Point og sånn, men nå er jeg på en liten bølge av fest, moro og skolearbeid her borte.

Jeg kommer sterkere tilbake!

Hvilke skapninger vil du ha i din hær?

Hundrings har utfordret bloggmiljøet til den ultimate testen. En kamp på slagmarken ved åtte av alle de oppviglbare monstre vi kan påberope oss å ha kommando over. Jeg er sikker på at dette vil slå godt an på blogg.no da det åpenbart her finnes et overtall av bleike tenåringsgutter som eier flere warhammer-figurer enn ganger de håper på å miste jomfrudommen i løpet av en dag (mange).

Sindre dro kun lettvektere fra Heroes IV som jeg ikke har hatt gleden av å spille ordentlig. Min hær skal inneholde allroundere med sverd, noen ganske fæle magiske smådyr, og et par noe rekordhavende spawnere, alle med det fokus på å sette en støkk i motstanderen:

Desperanter:
Et par kjærlighetssyke desperanter kommer til å være slagstyrke nummer én der de brer et teppe av kjølig stemning og pinlig stillhet over slagmarken. Jeg planlegger å øke angrepsevnen desperantkysset ved å sørge for at disse muntlige krigerne også er smittet av herpes. Dessuten er det ingen av de som står meg i mot som kan tenke hyggelige nok tanker til å mane frem en skytsverge, når de ser hva som tårner opp bak desperantene igjen.

300 spartanere:
Få mennesker kan holde ut dårlig selskap og labre odds bedre enn 300 spartanere, så skulle vi møte veggen er disse karene klare til å sette opp koldtbord i helvete for å snu ting til vår favør. Du kaller det galskap? Gjett hva jeg svarer!

Basilisker:
I mange kulturer blir det ansett for å være heller feigt å drepe kun med blikket, men som hanefødte paddeadoptivbarn har basilisker gjennom tidene gitt blanke i det, og drept allikevel. Skulle selv den allmektige Gud kaste sitt åsyn på en av mine basilisker, var han daud som en kirkerotte.

Crescith:
Når alt er omslukt av desperantenes mørke vil det eneste lyset fienden ser være crescithenes forlokkende haletipp. Etter dette blir det desto vanskeligere å se, ettersom kvasse klør leder blodtilførselen vekk fra de fleste hjerner og ut i friluft gjennom kjappe pulsåresnitt.

Clovey:
En svær jævel til å være nyfødt og forvirret; dette undervannsmonsteret tar ikke atomvåpen for et nei, og bare sengemiddene dens er nok til å ta livet av hvilken vakker birolleinnehaver som du slenger mot dem. En brukbar gledesspreder hos suicidale. 

Cthulhu:
Herr Lovecrafts aller mest fryktinngytende best er det ingen som kan gjøre rede for hvor mye skade kan forårsake. Derfor har vi ham helt bakerst til å kontollere vær og vind og steppe inn med et uventet støt skulle det se dårlig ut for min allerede uslåelige hær.

Alt +1:
Dere trodde jeg lot guddommeligheter hvile på basiliskene? Tenk om igjen! Dette vesenet likner litt på de kristnes Gud, bare at denne er min eiendom. Sterkere er han også, fordi han er én mer awesome i alt, og dermed automatisk vinneren av hele kampen.

Jack Diamond (født Norris):
Selv ikke uendelig ganger uendelig utgjør noen særlig trussel mot det dimensjonsløse begrepet Jack Diamond, så det er naturlig at jeg drar inn meg selv til slutt for å sette kronen på verket. Nå da alle mine enheter har vunnet automatisk, kan jeg bare spasere inn hevet over selve vevverket i universet og pønske ut en sluttreplikk for å understreke at stort mer pwnd hadde det ikke gått an å bli.

Liverpool for nybegynnere,

 
Photobucket


Photobucket
 
Photobucket


Hvordan er byen din?

Hintenburg,

Jack Diamond fikk ikke sove, og skrev heller en sang.
I samme slengen innså han at det var på tide å klippe seg.



Do you know how it came to occur 
that airships were taken off air? 
When I look to the sky,  
I see many things fly;
so why are there no zeppelins there? 
Why are there no zeppelins there? 

The were built on a framework of steel;
hardest sort so as never to rust. 
And through clouds they would soar, 
high as ever before:
such giants must sure be robust,
giants must sure be robust.

Hintenburg went up with pride
and came down in flames;
just like me,
just like me.

And from that day, no zeppelins flew. (sic!)
They failed, so it only seems fair:
no matter the cost, 
just don't place your trust
in that which is made up of air,
in that which is made up of air. 

Hintenburg went up with pride
and came down in flames;
just like me,
just like me

Hintenburg went up with pride 
and came down in flames; 
just like me
just like me

Det er ikke så viktig, han er bare barnet!

20040601calvinhobbes
Jeg vokste opp som Tommy: forkvaklet i sinnet, en sjenanse for lærere og gjennomskuet av mamma. 

Prøv å tenke tilbake på et av de tidligste minnene du har fra din barndom. For min del dreier det seg om å ha på seg ulsokker og skli bortover gulvet i barnehagen sammen med Erlend. Jeg husker det øyeblikket, fordi det for meg åpenbarte seg en stor filosofisk sannhet, som jeg selv etter tusinde komedier, opplevelser og oppdagelser i mine nitten år på den blå planet, aldri har veket fra et eneste sekund: 

Det blir ikke stort morsommere enn å ta løpefart og skli bortover gulvet på ullsokkene.

430393
Fire år - min første tidsklemme:

Jeg husker også at jeg innså dette med en viss skyldfølelse, for jeg tenkte at jeg burde gjøre slikt oftere. I all den tiden jeg brukte på fornuftige ting, som: 
- motorisk utfordrende leker (klatre på steinen),
- grensesprengende tenkning (kulheten til en slange er antakelig proporsjonal med størrelsen på hoggtennene)
- kunstnerisk utfoldelse (ikke bare bruke den sorte tusjen, fordi det samler seg mye flere folk rundt tegningen hvis den har litt farger)
- eller generelt å bidra til den sosiale pøl (delta i diskusjoner om temaer jeg hadde diskutert ferdig med meg selv, fordi det er nyttig at folk oppfatter deg som tilstede på deres nivå)
...følte jeg da, i en alder av fire år, at dette strevet, dette arbeidet jeg daglig holdt gående for å styrke min karakter, etterlot ingen tid til å sette pris på det virkelig deilige med å leve: at man kan skli bortover gulvet med ullsokker på. Jeg burde sette av mer tid til meg selv.

300pxmarvelousmarriage1
Barnediskriminering
(alt genug om es besser zu wissen)

En skulle tro jeg fant opp moderne tanker rundt en gammel opplevelse. Eller muligens at jeg er så egopatisk at jeg kan føle med mitt tidligere jeg. Men jeg har gått benveien via denne historien for å legge litt tyngde bak ordene når jeg sier: "jeg tenker nå som jeg gjorde den gang".

Det betyr ikke at jeg mener voksne fortsatt er like dumme som barn. Snarere vil jeg si at barn opplever verden like reflektert som de voksne:
- barn besitter mindre kunnskap enn voksne
- av dette avstedkommer et snevrere referanseområde
- deres fokus på inntrykk er ikke raffinert nok til å vekte hva som er viktigst
- de er dårligere trent i å omsette tanke til virksomhet

Men i bunn og grunn har de en likeverdig verdensoppfatning som du og jeg. Diskriminer ikke barna!

hegel
Hegels ufravikelige mønster,

Filosofen Georg W. F. Hegel skjøt et hull i foten min med sin såkalt "metafysiske idealisme". Han mente forenklet at det ikke er noen vesentlig forskjell på verden i dag, og verden for én milliard år siden. Navlebeskuende som jeg var, svarte jeg at:
"Helvete heller, det er da masse som er forskjellig fra den gang og nå. Vi består for eksempel av flere enn én celle."
Men Hegel svarte:
"Det har du rett i, min venn. Men vesenet, selve livets mønster, er det samme."
Jeg hevet øyebrynet skeptisk: "Hva mener du?"
"Vel det dreier seg om at noen kommer med en idé-"
"Ja?"
"Ja, og så kommer noen andre naturligvis med et motargument."
"Og..?"
"Det hele ender i en ny idé, basert på de to gamle."
Jeg begynte å forstå hva han mente: "...og så får den idéen også et motargument?" 
"Nettopp! Ta for eksempel litteraturen. Klassisisme (verden er) - romantikk (jeg føler) - realisme (verden er) - nyromantikk (jeg føler) - nyrealisme (verden er) - modernisme (jeg føler)..."
Hegel rettet på krawatten.

Slik er vi alle bundet sammen i livets store sirkel. Alt følger det samme mønsteret, enten det er utviklingskamp mellom maur og skadedyrutryddere, politiske retninger i et land, eller vinkler du tenker fra i ditt eget sinn. Påstand, motargument = resultat (den nye påstanden). Tese, antitese/syntese som Hegel kalte det. Jeg prøver altså på ny å si at du tenker på samme måte nå som du gjorde da du var ett år og valgte rangle i stedet for biteleke. Vis respekt for de små, for de er bare kortvokste voksne med annerledes fokus på verden!

39641919bfg
Barn kverulerer

- fordi de heldigvis har et unyansert forhold til sannhet. Når Store Vennlige Kjempe forteller lille Sophie at folk fra Wales smaker som hvalkjøtt, mener hun at resonnementet hans er dødfødt, da det ikke er noen sammenheng mellom stedsnavn og smak, og at "whale" og "Wales" ikke engang er de samme ordene. Bare voksne kan være så dumme at de prøver å innbille folk noe annet.

errorbutton
Halvhjertet underholdning,

Som liten hadde jeg en kassett med barnerim og -regler på. Disse ble lest opp av det jeg kan minnes som en litt potethalset kvinne, akkompagnert av kvasibarokk musikk på det jeg siden har lært kalles en cembalo, men som enda lyder som "plinkring på en stor eggedeler". Et av versene var en sang, som jeg aldri kommer til å glemme:

Varme brød!
Varme brød!
To for ti og fem for ni for varme brød!

Har du ingen døtre, 
har du ingen døtre,
har du ingen døtre?
Gi dem til din sønn.
Men har du ingen, og kjenner ingen lell,
så må du spise dem alle selv!

Varme brød!
Varme brød!
To for ti og fem for ni for varme brød!

Sangen begynte som en kremmers rop. Kvinnen ønsket å selge varme gode hvetebrød til forbipasserende mennesker. Jeg syntes hun var litt uheldig i sin prisutredning, da hun burde presisert at det var to brød for ti kroner stykket, eventuelt kvantumsrabatt ved kjøp av fem brød (ni kroner stykket). For meg hørtes det ut som om det var to 
to kroner for ti brød, eventuelt fem kroner hvis jeg bare kjøpte ni. Jeg hadde lyst til å fortelle selgeren et par sannhetens ord om kommunikasjon, rett og slett.

Men det var ikke det verste, for kremmeren ble mer nærgående i verset. Helt uten at jeg i det hele tatt hadde fortalt henne om jeg ønsket å kjøpe de fordømte brødene, begynte hun å fortelle meg hva jeg skulle gjøre med dem! Og hvis jeg ikke kjente noen i hele verden, kunne hun fortelle meg at jeg hypotetisk sett ville være nødt til å trykke i meg alle brødene selv. Å bare insinuere noe slikt, tok jeg som den dypeste frekkhet! Hun kunne værsågod brenne inne uten noe brødsalg i dag, den tøyta. Hele sangen var tåpelig. Jeg skulle ikke nedverdige meg til å høre den igjen. Det var dessverre slitsomt å hoppe over korte spor på kassetter.

Historien må henge på greip,

Slike logiske brister i underholdningsbransjen har gjennom tidene irritert vannet av meg. Det er greit å gjøre en feil, som J. K. Rowling gjorde da hun gjennom tre år lot både Fred, Frank og Harry være så lite årvåkne at de aldri bet seg merke i en Petter Pittelpytt som kravlet rundt på oppholdsrommet i Skorpus-form. Det er også greit å lage logiske brister med hensikt, for å få folk til å legge merke til, og tenke over, noe du har skrevet. Det som ikke er greit er å bare slenge ut noe dritt fordi det bare er barn som skal lese det uansett.

Jeg vokste opp som Tommy: filosofisk kortsluttet, fantastisk innesluttet og av fabler omsluttet. Men jeg kan ikke unngå å tenke at det var fordi jeg egentlig aldri ble tatt på alvor.

Hva likte du best på barne-TV?

Hva var det som fenget deg ved dette showet?

hits