The Diamond Mythologies

I owe it all to Osrælg,

lightning
d104th
et skjebnesvangre Herrens år 1989, på den åttende dagen i den åttende måneden, raste gudene som ville over himmelhvelvingen kring den sekstiende breddegrad. Mjølner klapret utrettelig i jotneskaller, og Zevs' håndflater var flenget i blod fra det statiske pandemonium på nattehimmelen som lot hver eneste av Oslos arkitektoniske ujevnheter kaste øyeblikksskygger i retninger som var menneskeheten datil ukjente.

Et menneskebarn skulle fødes i Christiania i denne Gungnes manésje, men tross dets skrale og ydmyke fremtoning var ankomsten ikke uproblematisk: den fortidligfødtes legeme var kanskje beskjedent, men gutten måtte allikevel trekkes ut med ildtang. Fra den dagen flankerte tangens merker barnets tinning som et tegn på at dets vesen, dets ånd, var større enn en menneskekropp kan holde. I alle syv verdenshjørner ble ett øyebryn hevet, og deres respektive eiere merket seg på innpust at en ny type brikke hadde entret spillet. En brikke som òg var sin egen spiller - spiller åtte.

Jack Diamond var født.

Slik lyder Diamond-mytologiens beretning om dagen himmelrik ble brakt til jorden, og jeg synes det er en trøttende historie, da det virker som om forfatteren ikke har sans for å gjøre noen kunstneriske grep på historien, men heller velger å ramse opp en masse fakta. Tediøst.

Forgapt i meg selv som den troende narsissist jeg er (eller ikke ønsker å gi inntrykk av at jeg ikke er), så må jeg allikevel reise meg fra tronstolen og overlate den til en annen. Av honnørkortene er jeg Ruter Knekt. Primus inter pares, kanskje, men fortsatt Knekt, og dermed hverken Dame, Konge eller Ess. Jeg er derimot så heldig å ha støtt på disse Essene.

Da jeg var liten vokste jeg opp med to bestekamerater i klassen - Håvard og Anders. Håvard er fortsatt antakelig min aller næreste venn, mens Anders og jeg skilte lag da det brøt ut ungdomsskole. Alle som kjenner til oss begge vet at vi to har vandret på hver vår side av Ginnungagap siden den gang, og veksler ord som led vi av amnesi over syv av våre livsår. Sånt skjer, og det kalles naturlig utvikling. Men skulle du titte innom må jeg jo spørre om du er med på en runde Nebukaneser?

Større enn Anders (aldersmessig), var anders' storebror; av og til skumpet vi borti ham når vi tuslet rundt mellom ripskrigene og Heroes II. Anders' storebror og dennes bestekompiser fant på vederstyggelig mye rart, og jeg var ideologisk sett forelsket. Ikke i noen av guttene, men i arbeidet deres. De lagde radioteatre og hørespill, tjente penger ved å selge nudler svart, de fikk sitt eget program på lokal-TV, lagde historiens mest tragikomiske dokumentar om en tyngre funksjonshemmet jente som heter Frida, satte musikk til Nokas-ranet, og skrev en mytologi og et påfølgende mytologisk leksikon, der de blant annet fortalte om Adolf Hitlers symaskin, som i seg selv var verdens ondeste objekt, men aller viktigst om den største (og utseendemessig mest avskyelige) deitet som noensinne har fortjent tilbedelse:

Osrælg


Fra den beskjedne informasjonen jeg gjennom tidene har skaffet til veie om denne lite tiltrekkende og svært myteomspunne guden, tilhører han en tidligere utdødd religion. Han ble gjenoppdaget av Anders' bror og kompisene på barneskolen, og gjengen har sverget ved hans navn siden. Selv måtte deres egne navn endres til ære for Osrælg, så nå heter de Crøll FrægDjønial, Kreshnov (forkortelse for Kreshnakov) og Thomas. Jeg vet ikke hva Thomas' Osrælg-navn er, men her på blogg.no heter han Arkivet (i TV-serien "Osrælg Hour" introduseres også "Satanicus", men jeg er usikker på hans rolle i det hele).

Jeg kan trygt si at jeg skylder disse gutta halve mitt interessefelt, og all min forkjærlighet for absurd humor. Fra tidlig av var Osrælg preget inn i min personlighet, selv om jeg tror de gav katten i spjelkete lille Håkon med fistel og skarre-r. Jeg vil avrunde med et par av mine favorittlåter:

When I fall asleep, I feel that my eyes are closed, and I'm emerging from the bottom of the ocean

...men alt som er å finne på http://www11.nrk.no/urort/Artist/OsrelgProductions/default.aspx er hysterisk morsomt.

Hvem er dine idoler?

The Diamond Mythology - Pierides

gpn2000001623

Mannen og kvinnen var skapt. Perioden som fulgte etterpå blir regnet for å være historiens lengste pinlige stillhet.

Endelig bet mannen, Paidion, seg i leppa og mumlet:

"Ja, neida, så..."

Pais snudde seg og så undrende på ham, og han vendte seg raskt vekk for å granske en spesielt interessant busk som vokste ved siden av ham. En virkelig intrikat busk var det: Fabian hadde jobbet lenge med den. Pais flyttet blikket ned.

"Du?", ymtet hun.

"Ja?", svarte han.

Hun rettet opp hodet, men lot blikket flakke: "Nei ... nei det var ingenting."

Oppe på et høyere eterisk nivå sto guden Fabian og rev seg i håret. Scenen var virkelig uutholdelig. Noe måtte virkelig gjøres for å sette inspirasjon i sinnene til disse menneskene. Han åpnet en øl og tenkte så det knakte. Så skapte han musene.

herculesmusesasbusts


Musene teller ni i alt:
  • Aenigma - hun er mysterienes muse, og den vakreste av de ni. Hun kommer alltid for sent, og vil ikke si hvor hun har vært. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å se sammenhenger i kaos.
  • Marsupia - hun er omsorgens muse, og den mest ansvarsfulle av de ni. Hun har overhodet ingen selvironi. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å ta vare på hverandre. 
  • Eleutheria - hun er erotikkens muse, og den lystigeste av de ni. Hun har aldri mensensmerter, og lar aldri de andre musene glemme denne egenskapen. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å søke hverandre.
  • Eloquentia - hun er veltalenhetens muse, og den ensomste av de ni. Hun holder sine få lyttere tett inntil seg, men blir dritings og fjern av ett glass vin. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å uttrykke seg riktig.
  • Immanentia - hun er beherskelsens muse, og den roligste av de ni. Hun sier ofte det hun tenker, og det høres vanligvis ganske fjernt ut for de andre musene. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å sette pris på status quo.
  • Fortideia - hun er modighetens muse, og den tydeligste av de ni. Det pleier å bli litt intriger når hun er invitert på en fest. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å ofre noe for å kunne utvikle seg.
  • Poleia - hun er samholdets muse, og den mest strukturerte av de ni. Hun har en liten kurv ved inngangsdøra med sånne blå plasttrekk til å ha utenpå skoene. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å etterstrebe dygd.
  • Byapadia - hun er motviljens muse, og den raskeste av de ni. Hun har alltid ketchup på maten, uansett hva det er, noe som kan bli pinlig i mang et middagsbesøk. Hennes oppgave er å inspirere menneskene til å verne om sin egen sjel.
  • Dendrophilia - hun vil fortsatt ikke si hva hun er muse for, og leser mest bøker som "Lillebror og Knerten" og "Skogfolket". Hun måtte dessuten gå ut en tur da de så "Min nabo Totoro."

Etter dette gikk samtalene mellom Paidion og Pais mye lettere, og snart skjedde det noe mellom dem som gjorde at Fabian så en annen vei for et par øyeblikk. Paidion var ganske fersk, så det varte jo ikke så lenge, da. Pais ble svanger, og fødte dem en datter som de kalte Eindune.

Pais og Paidion var, i tillegg til Eindune, de eneste menneskene på jorda, men merkelig nok dukket det opp en haug med venner og slektninger i tide til dåpsfesten, antakelig fordi det var annonsert koldtbord (folk bryr seg ikke med smålige temaer som om de eksistererer eller ikke, når det er gratis mat på gang). Eggerøren, karbonadene og kyllinglårene gikk først, mens det var fortsatt to brett med strimlet salat igjen da alle gikk hjem.

The Diamond Mythology - Aion

"I begynnelsen ble universet skapt. Dette har siden den gang gjort mange folk veldig sinte, og anses vanligvis for å ha vært en dårlig idé."

Dette skrev Douglas Adams i boken "Haikerens Guide til Galaksen", og selv om han hadde vært litt mutt fra før, gjorde den setningen guden Fabian svært deprimert. Slik går det nemlig når en av ens yndlingsforfattere kritiserer ens eget verk helt uten hemninger. Det hele hadde jo skjedd så fort!

michelangelo1

På den tid Gud skapte jorden og Himmelen fantes det ingen prydbusker i verden. Den var forsåvidt fri for planter i det hele tatt, og dessuten levde det ingen der, men dette med prydbusker var et alvorlig emne for Ridderne av Ni. Til slutt måtte de gå sammen om å banke på døra til Fabian og forlange at han skulle skaffe dem et par prydbusker. Og de måtte være plassert slik at det var et lite mellomrom mellom, så man fikk en slags to-nivåerseffekt med en liten sti som delte de to.

Dette var starten på Fabians hobbyvirksomhet. Han skapte alle plantene, dyrene og insektene. Fiskene måtte han gjøre på nytt to ganger. Første gang hadde han glemt å lage hav. Andre gang gav ham dem for mye mat så de forspiste seg og døde.

Ganske snart ble dette allikevel kjedelig. Dyrene var dårlige samtalepartnere fordi de alltid var så forutsigbare.
"Bjeff!" sa hunden.
"Nei, sier du det," svarte Fabian mistrøstig.

Én dag fikk han en strålende idé. En annen ting han gjorde denne dagen, var å skape menneskene. Den første kvinnen, Pais, ble laget av Play-Doh. Da han var ferdig med henne, lagde han mannen, Paidion, av samme materiale. Det var da det ringte på.

Preben, en spøkefugl fra studieårene, hadde hørt om innflyttingen, og ville komme på befaring. Mens Fabian var på kjøkkenet og ordnet med snacks, gravde Preben et ekstra hull i skrittet på damen, og satte den slappe pølsa på mannen. Han syntes dette var festlig, og forsvarte seg senere mot Fabian ved å si "nå passer de sammen som fot i hose".

Og slik ender historien om hvordan mennesket ble skapt, og er slik det er i dag.

The Diamond Mythology - Genesis

Mange har spurt meg hva/hvem "eloquentia" er (i tillegg til å lure på hva slags stylingprodukter jeg bruker). Det er en lang historie, mythologien bak Jack Diamond-universet, så det er best jeg tar fatt på den med en gang:

universe

Det hele begynte med ingenting. Det var ingen stjerner på himmelen, ingen planeter i solsystemet, intet liv, og hvertfall ingen tåpelige mennesker som rablet rundt. 

Det så altså ikke ut da den hellige guden Fabian ankom, men det var han ikke obs på, fordi alt var mørkt. Mens han famlet guddommelig etter lysbryteren, sa han: "La det for Guds skyld være bedre enn den forrige jeg så på..."

Det er uklart hva som kan ha forårsaket fenomenet vi kjenner som "det store smellet". Kanskje var det Guds ukvemsord da han ringte NOTAR og fikk beskjed om at de aldri hadde hatt noen meglere ved navn S. Vindel. Kanskje var det bagasjen til Fabian som i opphisselsen falt i bakken og åpnet seg, slik at alle planetene og stjernene lå strødd rundt utover hele.

Mest sannsynlig var det noen som hadde svart feil på et spørsmål ute på gaten. Gud hadde flyttet til et ganske røft nabolag.

Vår store Gud ble nødt til å rydde opp for å gjøre det riktig koselig i leiligheten:
- Den første dagen dro han opp macen og satte opp et budsjett for tirsdag. Gud så at det var godt.
- Den andre dagen gikk han til innkjøp av et par sorte hull, så han fikk støvsugd. Gud så at det var godt.
- Den tredje dagen hang han opp en plakat med bilde av Miss Universe 2004 på. Gud kjøpte også en pakke doruller og kjente at det var godt.
- Den fjerde dagen kom vennene Karlion og Uleisos på besøk, og de fikk etter mye om og men supernovaovnen til å fungere. De feiret med å poppe popcorn, sprette et par øl og spille PS3 til Gud måtte be dem om å gå. Gud så at det var godt.
- Den femte dagen måtte han rydde etter den fjerde dagen. Gud så jo at det hadde vært rotete.
- Den sjette dagen dro han ut på byen, og havna på et nachspiel med noen usannsynlig lekre asiatiske damer. Gud så ikke før lenge etter at det var gutter.
- Den sjuende dagen hadde han en allmektig hangover, og med hodet ned i toalettet fullførte han sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde fått ut alt dette. Gud velsignet den sjuende dagen og gjorde den hellig. For den dagen hvilte Gud etter den fyllekula han hadde hatt dagen før.

Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt.
hits